- Svenske politikere har vedtatt at antall ulver i landet skal være mellom 170 og 270. Et vedtak om at 33 ulver kan skytes fører mest sannsynlig til at det kommer til å være rundt 400 ulver i landet neste år.
- Lisensjaktvedtaket har ført til skuffelse og sinne blant gårdbrukere, jegere og andre på den svenske landsbygda.
- Det er også rundt 10 prosents sannsynlighet for at den svenske ulvestammen kan ende opp på snaut 600 individer neste år.
Gölin Carina Christiansen, leder for den svenske organisasjonen Ny Rovdjurspolitik, mener myndighetene spiller et farlig spill.
– Vedtaket oppfattes som en provokasjon mot bønder og jegere, sier Christiansen til Rovdyr.org.
Hun viser til en kartlegging som forskere ved Göteborgs universitet nylig gjennomførte om rovviltforvaltningen – «Att leva nära stora rovdjur».
– Folk i områdene med mye ulv har katastrofalt lav tillit til forvaltningen, de rapporterer en følelse av avmakt og er opprørt over urettferdig maktfordeling, sier Christiansen.
Mange vurderer å legge ned
På spørsmål om stor tillit de har til rovviltforvaltningen, ga 70 prosent av de spurte karakteren én eller to en skala fra en til fem. Bare 12 prosent ga forvaltningen en av de to beste karakterene. Spørsmålene ble stilt til innbyggere i län med stabil tilstedeværelse av ulv over flere år.
– Undersøkelsen viser også at halvparten av bøndene i ulverevirer vurderer å legge ned. Det er katastrofale tall. Folk er veldig urolige, sier Christiansen.
– Det er også verdt å merke seg at null prosent av de spurte i länene med fast tilstedeværelse av ulv vil ha flere ulver. 55 prosent vil ha færre, sier hun videre.
Christiansen mener det er urovekkende at myndighetene fjerner seg seg fra de demokratiske fattede bestandsmålene.
– Vi ser tonedøve myndigheter, som tar seg til rette på områder hvor de overhodet ikke har mandat til det. Det er befolkningens tillit til demokratiet som ligger i potten i dette spillet, og det er ikke en hvilken som helst innsats, sier hun.
Forrige uke fattet regionale myndigheter i Sverige, de såkalte Länsstyrelserna, i fylkene Värmland, Örebro, Västmanland, Dalarna och Gävleborg at til sammen 33 ulver kan felles på lisens til vinteren. Tre av dem kan felles i det norsk-svenske Rømskogreviret, noe Rovdyr.org omtalte forrige uke.
Svenske og norske forskere publiserte i juni sin oversikt over ulvebestanden i de to landene. I oversikten regner forskere med at det var om lag 400 ulver i Sverige forrige vinter. Den samlede svensk-norske bestanden talte i underkant av 500 dyr, estimerer Skandulv-forskerne.
Forvaltningen øker bestandsmålet
Christiansen viser til at Riksdagen, det svenske stortinget, i 2013 vedtok at antall ulv i Sverige skal ligge et på sted mellom 170 og 270 individer. Naturvårdsverket, et myndighetsorgan som grovt sett tilsvarer Miljødirektoratet her i Norge, har siden satt det nasjonale minimumsnivået til 300 dyr.
Når 33 ulver skal kunne skytes på lisens i vinter og forvaltningen regner med at rundt 20 ulver kommer til å skytes på skadefelling, er det beregnet at antall ulv i Sverige også i 2022 kommer til å ligge på cirka 400. Dermed er i praksis det nye svenske forvaltningsmålet om lag 400 ulver.
Christiansen og Ny Rovdjurspolitik argumenterer for at lisensfellingskvota til vinteren bør ligge på minst 200 ulver, slik at samlet antall dyr blir liggende i intervallet mellom 170 og 270 ulver.
Bondeorganisasjonen Lantbrukarnas Riksförbund og jegerorganisasjonen Svenska Jägareförbundet mener begge at minst 100 ulver bør kunne felles under jakta.
Kan bli nesten 600
Gunnar Gløersen, jaktkonsulent i Svenska Jägareförbundet, viser til en beskandningsmodell som det svensk-norske ulveforskningsprosjektet Skandulv har utarbeidet. Denne modellen tegner ulike scenarioer for bestandens videre utvikling basert på hvor mange ulver som blir skutt.
Det er mange faktorer som påvirker antall ulv neste år, og det er dermed usikkert hvor mange dyr det kommer til å være ett år fram i tid.
– Naturvårdsverket ønsker ikke at det skal være mer enn rundt 10 prosents sannsynlighet for at samlet uttak gjennom året, altså både lisensjakt og skadefelling, kan gi mindre enn 300 ulver neste år, forklarer Glöersen overfor Rovdyr.org.
– Dermed ender de opp med en lisensjaktkvote som, når du regner med at rundt 20 ulver skytes på skadefelling gjennom året, fører til at det mest sannsynlige utfallet er at en også neste år får omtrent 400 ulver i Sverige, sier han.
En kan altså forvente at ulvestammen stabiliserer seg på rundt 400 individer. Men Skandulvs modell gir også rundt ti prosents sannsynlighet for at bestanden neste år ender på snaut 600 ulver i Sverige.
– Et kinkig spørsmål blir da: Hvis vi ender opp med 600 ulver, finnes det da juridiske verktøy innenfor EU-regelverket til å skyte mellom 30 og 40 prosent av stammen for å komme ned til 400 igjen? Det vet vi faktisk ikke, sier Glöersen.
Leder for Jägareförbundet Peter Eriksson uttaler i en pressemelding at lisensjaktvedtaket tydelig viser at svenskene har fått en myndighetsstyrt ulveforvaltning som ignorerer demokratisk fattede vedtak.
Glöersen sier det på følgende måte:
– Dette er helt klart en demokratisk svikt.
Skuffet bondeorganisasjon
Palle Borgström, leder i bondeorganisasjonen Lantbrukarnas Riksförbund (LRF), viser til at det er Naturvårdsverket som er eier av prosjektet som har ført fram til rapporten «Att leva nära stora rovdjur». Lantbrukarnas Riksförbund og Svenska Jägareförbundet har også vært med på å finansiere rapporten.
– Det er bemerkelsesverdig at myndighetene selv konstaterer at tilliten til ulveforvaltningen synker, men likevel opptrer på en måte som sannsynligvis kommer til å svekke tilliten enda mer mer, sier Borgström i en pressemelding.
Lisensjakt på ulv i Sverige kan foregå i perioden 2. januar fram til og med 15. februar.
Bildet øverst i artikkelen er et viltkamerabilde av en ulv i Norge og benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no.