Länsstyrelsene har åpnet for å felle til sammen 72 ulver under lisensjakta i Sverige i 2027. Kvotene er fordelt på elleve revirer i fire län, altså svenske fylker.
Det største antallet ulver kan felles i Örebro län: ti i reviret Lillsjöbäcken, åtte i Gällsjöhöjden, tolv i Dovra og Tiveden (to tilstøtende revirer) og seks i Tisaren.
– Lisensfelling er et viktig verktøy for å redusere de negative konsekvensene for mennesker og husdyr i områder med høy ulvetetthet. Örebro er det länet som har flest ulver i Sverige, og å tillate lisensfelling av 36 ulver er derfor et skritt på veien mot å redusere ulvetettheten. Vi arbeider også videre med forvaltningstiltakene som kreves for å kunne redusere ulvebestanden på en kontrollert måte i tråd med den politiske retningen for forvaltningen, sier landshövding Lena Rådström Baastad.
I Västmanland utgjør kvotene til sammen 18 ulver, med seks dyr i hvert av revirene Myggsjön, Bredmossen og Vargmossen.
I Västra Götaland kan det felles tolv ulver, fordelt likt mellom revirene Håcksvik og Billingen. I Södermanland er det åpnet for å felle seks ulver i Ulva-reviret.
75 på kvota i 2023
Kvota på 72 er den nest største som er vedtatt i Sverige siden det første gang i nyere tid ble åpnet for lisensjakt på ulv i 2010. Det er bare under lisensjakta som fant sted i 2023 at kvota har vært høyere; da var den på 75 ulver. Til sammen 57 ulver ble felt under jakta i Sverige det året.
66 av ulvene kan felles i det midtre rovviltforvaltningsområdet, mens seks kan felles i det sørlige forvaltningsområdet.
Lisensjaktperioden for ulv i Sverige begynner 2. januar og kan pågå til 15. februar – forutsatt at kvotene ikke allerede er fylt.
Det nyeste bestandsestimatet, som er fra sist vinter, viste at det var cirka 355 ulver i Sverige.
Forventer en liten bestandsøkning
For å beregne effekten av lisensjakta brukes en beskatningsmodell utviklet av forskere, skriver Länsstyrelsen i Örebro på sin nettside. Länsstyrelsene har lagt denne modellen til grunn når de har fastsatt kvotene.
Modellen predikerer at det i oktober 2027 kommer til å være omtrent 362 ulver i Sverige. En forventning om at 23 ulver kommer til å dø som følge av for eksempel skadefelling eller nødverge er også innbakt i prognosen.
Beskatningsmodellen spår videre at dersom det ikke gjennomføres jakt, så vil bestanden ligge på om lag 472 ulver i oktober neste år.
Ulf Kristerssons sentrum/høyre-regjering har hatt som mål å redusere ulvepopulasjonen i landet. Etter valget i september har ingen av partiene klart å danne en ny regjering, og Kristersson leder dermed en overgangsregjering inntil videre.
Den politiske plattformen til den regjeringen som blir etablert på mer langsiktig basis er uviss, og det samme gjelder spørsmålet om denne regjeringen vil ha et mål om å minske ulvestammen i årene som kommer.
Stanset i domstolen i fjor
Sist vinter hadde länsstyrelsene vedtatt kvoter på til sammen 48 ulver, men jakta ble stanset i rettsvesenet.
Länsstyrelsene understreker også at når kvota er satt til 72 ulver – og altså høyere enn tidligere år – så er det blant annet fordi sist vinters lisensjakt ikke ble gjennomført.
Sverige hadde inntil i 2025 et minsteantall for ulvestammen som var satt til 300 dyr. Sommeren dette året reduserte regjeringen minstetallet til 170 og erklærte samtidig at ulvestammen skulle reduseres gradvis og etter hvert ligge så nær minstetallet som mulig.
Kvotevedtaket om 48 ulver i 2026 var et første trinn i krympingen av bestanden og hadde som formål at antallet ulver skulle ligge nærmere 270 nå i høst.
Målet om en lavere ulvebestand ble møtt med kraftig kritikk fra EU sentralt. «En politisk beslutning som er i strid med EUs krav til vitenskapelig basert naturforvaltning» var karakteristikken fra Europakommisjonens generaldirektorat for miljø i november i fjor.
Økte målet etter kritikken
I sommer økte den svenske regjeringen minstenivået for ulvebestanden i landet igjen fra 170 individer til 220. Dette tallet ble meldt inn til EU som referanseverdi for såkalt gunstig bevaringsstatus.
I august uttalte landsbygdsminister Peter Kullgren at vedtaket om å justere referanseverdien opp skulle sikre at det blir ulvejakt, og at den ikke blir stanset i domstolene.
– Regjeringen legger en pragmatisk tilnærming til grunn og velger nå en annen vei fram for å nå målet om å redusere den svenske ulvebestanden. Det sentrale er ikke referanseverdien – det sentrale er å redusere ulvebestanden, sa Kullgren til avisa Svensk Jakt i august.
Påbegynte tiltak
I en pressemelding torsdag skriver Länsstyrelsen i Örebro at regjeringens mål fortsatt er at ulvebestanden på sikt skal reduseres ned mot 220 ulver.
– Referanseverdien er en nedre grense for hvor mange individer av en art som må finnes i Sverige for at arten skal kunne overleve på lang sikt. Reduksjonen skal skje trinnvis. I første omgang skal ulvebestanden reduseres til 270 ulver, under forutsetning av at forvaltningstiltak er på plass og evaluert. Tiltakene er påbegynt, men effekten av dem er ennå ikke evaluert, heter det i pressemeldingen.
De påbegynte tiltakene det her er snakk om, går blant annet ut på utvidet innsamling av DNA-prøver, mer forebygging av angrep på husdyr, økt innsats mot ulovlig jakt og dessuten genetisk forsterkning – for eksempel gjennom å flytte dyr som dukker opp i reinbeiteområdene nord i Sverige sørover. Naturvårdsverket, som tilsvarer Miljødirektoratet i Norge, la i våres fram en ny plan hvor tiltakene beskrives.
Ikke under 300
For å forstå hvorfor kvotevedtakene har et uttrykt mål om å redusere ulvestammen, samtidig som beregningene indikerer bestandsøkning, må man se nærmere på et par juridiske teknikaliteter.
I vedtakene framgår det at den svenske ulvestammens størrelse etter jakta i 2027 ikke skal understige den gamle referanseverdien på 300 individer.
I dommen fra Kammarrätten i Sundsvall, som stanset ulvejakta sist vinter, var det et sentralt poeng at myndighetene hadde vedtatt å minske bestanden før de nye forvaltningstiltakene som skulle gjøre en bestandsreduksjon rettslig akseptabel, var gjennomført. Disse tiltakene er fortsatt ikke gjennomført.
Eva Olsen, sjef for Natur- og vannavdelingen hos Länsstyrelsen i Västra Götaland, uttaler seg på følgende måte:
– Målet om å redusere ulvebestanden står fast, og for å nå det er lisensjakta nødvendig. Vi har naturligvis lyttet til domstolene, og vi er opptatt av at vedtaket vårt skal stå seg også dersom det blir påklaget, sier Olsen i en pressemelding.
Ingen jakt i grensefylke
I fylket Värmland, som grenser til Østfold, Akershus og Hedmark, og dermed også grenser til store deler av ulvesona her i Norge, er det ikke åpnet for jakt i vinter.
– Värmland er ikke lenger blant fylkene med høyest ulvetetthet etter de siste årenes bestandsnedgang. Slik situasjonen ser ut foran den kommende lisensfellingen, er behovet større i andre län, der konsentrasjonen av ulverevir er høyere og de negative konsekvensene dette kan medføre, er større, sier David Höök, saksbehandler for viltforvaltning hos Länsstyrelsen Värmland, i en pressemelding.
Magnus Haglund, leder i Svenska Jägareförbundet, sier det er som forventet at kvotene er høyere enn vanlig for å kompensere for uteblitt jakt sist vinter.
– Vi synes naturligvis det er bra at staten har som ambisjon å redusere den svenske ulvebestanden på lengre sikt. Vi ønsker også velkommen at vedtakene kommer allerede nå, slik at det er tid til rettslig prøving før jakta skal starte, sier Haglund ifølge avisa Svensk Jakt.
Jägarnas Riksförbund er på sin side mer kritiske til kvotevedtakene, ifølge avisa Jakt och Jägare.
– Til tross for tydelige politiske uttalelser og alt arbeidet som er lagt ned i å senke referanseverdien til 220 ulver, fattes det nå altså vedtak som ifølge länsstyrelsenes egne beregninger innebærer at ulvebestanden får øke. Det finner vi bemerkelsesverdig, heter det i en uttalelse.