– Det er mye som er likt i både Sverige og Norge, men prosessene rundt lisensjakt på ulv er ganske forskjellige i de ulike landene, sier David Höök, viltadministrator i Länsstyrelsen Värmland til Rovdyr.org.
Da rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) forrige uke diskuterte kvoter og revirer foran vinterens lisensfellinger av ulv innenfor ulvesona, ble det foretatt en prøvevotering.
Avstemmingen viste et klart flertall i nemndene for å felle alle dyra i det helnorske reviret Rafjellet og i de to grenserevirene Fjornshöjden og Rømskog, som altså ligger i både Norge og Sverige.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
Et uttak av grenserevirer kan bare vedtas dersom det på forhånd har vært dialog med svenske myndigheter, men likevel kan norske myndigheter i prinsippet vedta lisensfelling i et grenserevir uten at uttaket har et motstykke på svensk side av grensa. 18. september møtes nemndene til nytt møte.
Tidligere i sommer har norske statsforvaltere og svenske länsstyrelser hatt slik dialog, og svenske myndigheter har signalisert at de ikke vil prioritere uttak av grenserevirer til vinterens lisensjakt. Når nemndene har hatt en prøvevotering som lander på at grenserevirene Fjornshöjden og Rømskog skal tas ut, krever regelverket en ny dialogrunde før vedtaket fattes formelt.
Lisensfellingsperioden i Sverige og innenfor den norske ulvesona begynner i begynnelsen av januar og fortsetter til midten av februar.
– Det er helt sant at vi har sagt tidligere i sommer at vi regner med å prioritere jakt i helsvenske revirer, sier Höök.
– En annen ting som også er sant, er at vår prosess ikke er ferdig. Vi har en frist til 1. oktober til å fatte vårt vedtak, og vi fortsetter vurderingene lenge ennå. Men tidligere i sommer var forutsetningene slik at det så an til at vi ville prioritere helsvenske revirer, sier han.
- Les også: Ulveangrep på Hvaler: – Det er ingenting som betyr så mye som at lokalsamfunnet stiller opp
Et hovedprinsipp for den svenske ulveforvaltningen er at antallet ulveflokker skal tynnes ut der de er tettest. Hvis det er flere områder hvor tettheten av revirer er omtrent den samme, ser länsstyrelsene til andre parametre, som tilstedeværelsen av genetisk viktige individer, skadehistorikk for tamdyr, påvirkning på elgjakt eller ulver som ofte oppholder seg nær folk eller bebyggelse.
Länsstyrelsen i Värmland skal også diskutere videre med andre länsstyrelser, både dem som har ansvar for nabolänene og andre.
– I Sverige holder vi kortene tett til brystet fram til vi offentliggjør vårt endelige vedtak. Det er mest ryddig og forhindrer unødvendig forvirring. I Norge er prosessen annerledes, og uttalelser vi har kommet med til norske myndigheter kan bli offentliggjort som del av saksbehandlingen til rovviltnemndene. Det er for så vidt helt ok, men samtidig kan det skape uklarhet, sier Höök.
Forrige bestandskartlegging av ulv i Sverige viser at Värmlands län berøres av 22 ulverevirer. Når revirene er fordelt mellom Värmland og omkringliggende territorier, beregnes antall revirer til 16,3 i länet. Men disse tallene, som er fra sist vinter, inneholder også revirer som er tatt ut i januar og februar i år.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
I vinter ble de norsk-svenske revirene Juvberget, Ulvåa og Kockohonka tatt ut, samt revirene Flatmossen, Forshaga og Skacksjön, som i sin helhet lå i Värmland. Dessuten ble Vismen-flokken, som også holdt til i nabolänet Örebro, felt.
– Vi har diskutert og diskuterer fortsatt mellom länene. Uansett må man regne med at det blir et mindre uttak både i Värmland og i Sverige sett under ett enn forrige sesong, sier Höök.
Under sist lisensfellingsperiode i Sverige var det åpnet for at inntil 75 ulver kunne skytes, av dem ble 57 felt.
– Nytt av året er at også det sørlige rovdyrforvaltningsområdet har fått myndighet til å fatte vedtak om lisensjakt. Dermed skal det nasjonale uttaket diskuteres og fordeles mellom flere länsstyrelser på svensk side, sier han.
- Les også: Ulverettssak: Staten vant i Høyesterett
FAKTABOKS
Utvalgte ulverevirer og hvordan de beskrives i faktagrunnlaget til rovviltnemndenes sekretariat. Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken og Statsforvalteren i Innlandet som fungerer som sekretariat for nemndene.
Rafjellet – helnorsk revir: Nytt revirmarkerende par uten yngling i 2022. Ikke så veldig innavlet sett med skandinaviske øyne (koeffisient: 0,15). Ledertispen i reviret er et F2-individ etter Galven. Paret bruker områder i deler av Kongsvinger og Grue kommuner. Det er ikke registrert ulverevir i området som nå brukes av Rafjell-reviret de tre foregående registreringsperiodene. Området har mellom 2014 og 2019 blitt brukt av det tidligere Gräsmark-reviret.
Fjornshöjden – grenserevir: Familiegruppe med yngling i 2022 (7 individer). Innavlen er høy i reviret (koeffisient 0,387). Fjornshöjden er et forholdsvis nytt revir, første gang dokumentert 2020/2021. På norsk side bruker reviret områder øst i Aurskog-Høland kommune.
Rømskog – grenserevir: Nytt revirmarkerende par i grenserevir uten yngling i 2022, moderat innavlsnivå etter skandinavisk standard (koeffisient: 0,2). Det har vært ulv i Rømskog-reviret over tid. Det revirmarkerende paret i Römskogreviret ble første gang registrert i 2016/2017. I 2018 ble det registrert en ny parkonstellasjon i reviret (to F3 individer) som ynglet i to år. I 2020/2021 ble det registrert ny hann i reviret (et F2-individ). Reviret var registrert med yngling i 2021, med 11 registrerte individer i familiegruppen. Deler av familiegruppen ble felt under lisensfelling i Sverige , og lederparet samt to avkom ble felt under ekstraordinært uttak i Aurskog-Høland og Marker kommune i februar 2022. I registreringsperioden 2022/2023 er det registrert et nytt revirmarkerende par i Rømskog-reviret. Hunnen er et F2-individ (etter Galven). På norsk side bruker Rømskogreviret områder i deler av Marker, Aurskog-Høland, Indre Østfold og Rakkestad kommuner.