I skrivende stund er det fem aktive skadefellingsløyver på jerv i gamle Oppland fylke. I rovviltforvaltningens inndeling av landet er Oppland også kjent som rovviltregion 3.
- Deler av Lesja kommune (forlengelse av tidligere vedtak, varighet til 16. august)
- Deler av Nord-Fron, Sør-Fron og Sel kommuner (varighet til 16. august)
- Deler av Skjåk kommune (varighet til 16. august)
- Deler av Vågå, Lom, Skjåk, Lesja og Dovre kommuner (varighet til 15. august)
- Deler av Vågå og Lom kommuner (varighet til 15. august)
– Det er gitt mange fellingstillatelser på jerv i gamle Oppland fylke. Det er ikke uvanlig at skader forårsaket av jerv tiltar mot slutten av beitesesongen, sier Thomas Olstad, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet til Rovdyr.org.
Hittil beitesesongen er det påvist 43 sau og lam i Oppland som er drept eller skadd av jerv, ifølge miljøforvaltningens innsynsløsning Rovbase.
– Vi får en bedre oversikt når vi kommer til erstatningsoppgjøret mot slutten av året. Typisk er det en liten andel av det som blir tatt som blir gjenfunnet og dokumentert, sier Olstad.
Det er også gitt skadefellingsløyve på ei gaupe i Lom kommune etter skade på lam.
Fortvilelse i sauenæringa
Flere steder i Nord-Gudbrandsdalen melder lokale sauebønder om hektisk leteaktivitet etter skadd sau. Leder i Vågå Sau og Geit Mathias Snerle opplever jervesituasjonen som fortvilende.
Han viser til at bestandsmålet for Oppland er at det skal være fire årlige ynglinger av jerv i Nord-Gudbrandsdalen. Men den registrerte bestanden har de siste årene ligget på om lag det dobbelte.
Når den registrerte bestanden er på snaut åtte årlige ynglinger, tilsvarer det rundt regnet i underkant av 50 jerveindivider.
– Bestandsmålet er ment som et kompromiss mellom beiteinteresser og rovdyrinteresser, og vi sliter virkelig med at bestanden er blitt såpass stor her i området. Det blir veldig vanskelig å drive med sau når det er sånn som det er nå, sier Snerle.
- Les også: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
– I tillegg er det vanskelig å komme fram oppi fjellheimen her, så det er krevende å få registrert den jerven som er her. Det er grunn til å tro at det er en god del som ikke blir registrert, sier han.
Kvote på tre jerver
Rovviltnemnda i Oppland har satt vinterens lisensfellingskvote i det jerveprioriterte området nord i Gudbrandsdalen til tre jerver, hvorav én kan være ei tispe. Til sammen i Oppland er kvota på sju jerver.
Snerle er urolig for at kvota blir for liten og at jerveskadene i Nord-Gudbrandsdalen bare blir verre i i tida framover.
– Jerven forsvinner ikke bare av seg selv, det må forvaltning til. Vi ønsker en mer effektiv lisensfelling og at dyra som gjør skade skal bli tatt ut, sier han.
Også i fjor var det alvorlige tap til jerv i fjellområdene nord i Oppland og i tilgrensende områder i andre fylker. Fire kommuner i Nord-Gudbrandsdalen satte i vinter i gang et prosjekt som har til hensikt å øke effektiviteten i lisensfellinga. Kommunene og Statsforvalteren i Innlandet har satt av til sammen nesten én million kroner til formålet. Mer kunnskap om hund, tekniske hjelpemidler og fangstbåser er blant tiltakene.
Rovdyr.org omtalte nylig hvordan rovviltsituasjonen i Nord-Gudbrandsdalen har ført at to sauebønder i Skjåk og Lesja søkte omstillingsmidler for å legge om til annen drift. Saken skaper bekymring for de sauebøndene som er igjen i området.
– Det er en meningsløs situasjon hvis vi ikke skal kunne produsere mat på de beste ressursene vi har her i landet. Utmarksbeitet skaper gull av gråstein i den norske fjellheimen, og det er en type matproduksjon vi kommer til å trenge mer av i framtida, sier Snerle.