– Om det fortsetter slik som det har gjort hittil i sommer, trenger vi mer kunnskap om hvorfor. Det nytter ikke å drive forvaltning uten nok kunnskap, sier Bjørn Tore Søfting, leder i Finnmark Sau og Geit og nestleder i Norges Bondelags fylkeslag i Finnmark.
I sommer har det i all hovedsak vært rolig for beitebrukerne i det nordligste fylket. Men gjennom beitesesongen i 2023 var det særlig mange bjørneangrep på sau utenfor de bjørneprioriterte områdene i Finnmark – i Neiden, Sirma, Bergeby, Austertana og Lakselv. Søfting ønsker forskning på hva som er forskjellen mellom de to årene.
– Sommeren i fjor begynte med et tilfelle med bjørn inni et inngjerdet kalvingsområde, som reindrifta ikke fikk lov til å felle. Det har også vært bjørn i søppeldunker nær Karasjok sentrum, og der var det mer snakk om at lokalbefolkningen skulle tilbys kurs i hvordan leve med bjørn. Men dette er beiteprioritert område, og det skal selvsagt ikke være nødvendig med denne typen kurs i Karasjok sentrum, sier Søfting.
Eksempelet fra Karasjon er talende for hvor lite konsekvent soneforvaltningen blir praktisert i Finnmark, mener Søfting. Få av angrepene på husdyr i fylket fant sted innenfor de bjørneprioriterte områdene, og siden bestandsmålet for bjørn ikke er oppfylt i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark), skal det mye til for at Statsforvalteren vil åpne for skadefellinger i beiteprioriterte områder.
Natur i endring
Fylket har mål om seks årlige ynglinger av bjørn, men de offisielle tallene indikerer at det bare er født halvparten av målet.
– Det er rundt 9000 voksne sauer i Finnmark, og tallet har gått nedover i mange år. Jeg håper at vi kan bli liggende på tallet vi har nå. Da trenger vi bedre forvaltning, sier Søfting.
I år har skadefellingene sittet løsere enn tidligere, noe som til dels har vært en del av regjeringens tiltakspakke for energi og reindrift. Det har ført til at tre bjørner er tatt ut på skadefelling i beiteprioriterte områder i Finnmark for å redusere tap i den sårbare kalvingsperioden. I tillegg er en bjørn felt for å avverge skader på sau.
– Det blir for enkelt å bare fastslå at det er disse fellingene som har gjort at det har vært roligere i år. Naturen i Finnmark er i rask endring, og hele samfunnet trenger mer kunnskap, ikke bare rovdyrforvaltningen, sier Søfting.
– Så får vi håpe at det fortsetter å være like rolig resten av beitesesongen. Det var flere skadesituasjoner som oppsto i september i fjor, legger han til.
Rovdyr.org deltok på et møte i regi av Norsk Sau og Geit i Varangerbotn tirsdag. Der møtte daglig leder Borghild Hillestad og styreleder Ronald Slemmen sauebønder fra nærområdene.
Rovdyrforvaltningen i Finnmark var blant temaene på møtet. I den forbindelse viste en av møtedeltakerne fram et bilde av et ferskt dyrespor som godt mulig kunne være fra en bjørn, og som kan indikere at den rolige sommeren i beiteprioriterte områder i Finnmark går mot slutten.
Ønsker redusert bestandsmål
Sauebonden Truls Halvari opplevde tidligere i år å få bjørn inn i beiteområdene sine ved Hillagurra i Tana. Situasjonen endte ikke med alvorlige tap, ettersom bjørnen ble felt ganske raskt.
– Jeg har ikke vært så plaget av bjørn, men det er åpenbart at forvaltningen ikke virker sånn som det er tenkt. Du kan ikke basere deg på at dugnad skal rydde opp i en feilslått politikk, staten må komme og ta ut det som er til overs, sa Halvari.
Han ga uttrykk for at samarbeidet med Statens naturoppsyn fungerer godt i hans nærområder.
– De sporer og dokumenterer og gjør stort sett det de skal, sa han.
– Men opplegget med lisensfelling er helt mislykket. Vi har holdt på i 30 år med å ta ut jerv på åte, men det kan ikke fortsette slik. Du får ikke vanlige folk til å sitte i minus 30 i ukesvis i ei jaktbu på størrelse med en likkiste, sa Halvari.
- Les også: 829 bjørner kan felles i Sverige og Finland – russisk bjørnejakt er «sensitiv informasjon»
Hans gårdsbruk ligger i beiteprioritert område, men også nært grensa til Finland. Bjørneynglinger nært Finland regnes som et halvt ungekull. Men bjørnunger nært grensa på finsk side regnes ikke i det hele tatt i den norske bestandsregistreringen. I områder nært Russland regnes én yngling som et tredels ungekull. Ynglinger på russisk side bidrar heller ikke til oppnåelse av det norske bestandsmålet.
– Det blir selvsagt helt feil å telle på den måten. Den dagen vi kommer opp på bestandsmålet, er vi spist opp hele gjengen og det er ingen sauebruk igjen, sa Halvari.
– Bestandsmålet i må ned, det er det ingen tvil om. Det er veldig mye bjørn i Finland og Sverige, noe som ikke minst vises i de store lisensfellingskvotene der, mener sauebonden i Tana.
Styreleder i Norsk Sau og Geit Ronald Slemmen var i Varangerbotn som en del av en reise gjennom Finnmark for å møte medlemmer og forvalting samt å få en bedre oversikt over beitegrunnlag og andre driftsbetingelser. Turen går fra øst til vest i fylket.
– Vi er ute etter å lytte og å høre hvordan sauebønder har det i Finnmark. Fylket er meget egnet for utmarksbeite, men det er altfor lite sau her i forhold til ressursene, sier Slemmen til Rovdyr.org.
Under møtet var hensikten å diskutere alle mulige aspekter knyttet rundt saueholdet – avl, prisløypa for innlevering av slakt, praktisk organisering av lokallag, klimakrav fra storsamfunnet og mye annet –, men som så ofte ellers i møter hvor rovvilt blir et tema, tok forvaltningen av disse artene uforholdsmessig stor andel av tida.
– Slik er det selvfølgelig ofte, men vi snakker også gjerne om rovdyr. Det er et vanskelig tema, hvor det er krevende for sauenæringa å få gjennomslag for alt vi ønsker. Vi presser på for å få lettere uttak og flere uttak, og det kommer vi til å fortsette med, sier Slemmen.