Ulven V1265 har de siste ukene tatt sau på utmarksbeite i Innlandet. Den ble først dokumentert i Midtre Gauldal og Oppdal helt sør i Trøndelag, før den deretter ble påvist som skadevolder i Folldal, Sel og Gausdal kommuner i Innlandet. Alle stedene ligger utenfor ulvesona.
Ulven er definert som genetisk viktig, og derfor ble skadefellingsløyvet som først ble utstedt i grenseområdene mellom Innlandet og Trøndelag trukket tilbake 18. juni. Siden er nye søknader om skadefelling blitt avvist.
Tirsdag kom prøvesvar fra Rovdata i Trondheim som kunne bekrefte at det var V1265 som hadde tatt sau i Gausdal.
Statens naturoppsyn fant DNA-materiale fra ulven i form av spytt på de drepte dyrene og sendte dette til testing torsdag den 2. juli. Så langt er tre prøvesvar klare, mens åtte andre fortsatt er i prosess, skriver Statsforvalteren i Innlandet i en oppdatering på sin nettside onsdag.
– Statsforvalteren avventer nå nye, ferske funn eller bilder som viser at ulven fortsatt oppholder seg i området. Gausdal kommune har søkt om skadefellingsløyve på ulven, og Statsforvalteren er i løpende dialog med kommunen om saken. Så langt er det gitt tilskudd til ekstra tilsyn i beiteområdene, bruk av kadaverhunder samt utsetting av flere viltkameraer i beiteområdet. Dette med sikte på å få bedre oversikt over situasjonen og raskt finne skadde og drepte dyr, skriver Statsforvalteren videre.
Ber om raskere testing
Statsforvalteren har bedt Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet om å se på løsninger for raskere ekspedering av DNA-prøver og at prøver også kan kjøres på helg.
Leder i Rovdata, Jonas Kindberg, opplyser til Rovdyr.org at metoden med testing av spyttprøver er relativt ny. Av de 446 DNA-prøvesvarene som er registrert i oversiktsverktøyet Rovbase er 342 gjort etter 1. januar 2022, forklarer han.
– Det er først de tre-fire siste årene at metoden er tatt i bruk i særlig omfang, men nå er det blitt en godt etablert måte å teste DNA på, særlig på sommerstid. Sommeren er ikke overvåkningssesong for ulv, og det er det gode grunner til, for det er mye vanskeligere å finne møkk eller urin fra en ulv når man ikke kan følge spor i snøen for å finne noe man kan teste for DNA, sier Kindberg.
Overvåkningssesongen for ulv varer fra og med oktober og til slutten av mars. Da har norske myndigheter en ambisjon om at alle ulver i Norge skal dokumenteres ved hjelp av DNA, eventuelt med sporing eller kamera.
Møkk bør fryses ned
Gjennom flere år har det vært vanlig å analysere både møkk, blod, urin, hår og vev fra ulv i både Norge og Sverige.
– Møkk fra ulv bør helst fryses ned i fem døgn for å unngå at de som jobber i laboratoriet skal bli utsatt for parasitter som ulven kan være bærer av. Dette er en HMS-anbefaling fra Veterinærinstituttet som vi forholder oss til, sier Kindberg.
Det vanlige hos Rovdata er at det å få svar på en DNA-prøve ikke er en hastesak. I den vanlige bestandsovervåkningen skal informasjon leveres i årsrapporter, men Rovdata analyserer underveis og legger alt i Rovbasen så fort det er klart, forklarer han.
– Nå er det en ekstraordinær situasjon på grunn av den genetisk viktige ulven, og da kan vi enkelt hasteanalysere blod, spytt, hår, urin og vev, men møkk er litt mer krevende. Det trengs tre døgn på 80 minusgraders frys og ekstra sikkerhetsutstyr. Dette kan de på laben bruke om de må analysere møkk raskt, men det er sjelden behov for å hasteanalysere slike prøver, i og med at det er enklere å finne spytt på et dyr som er tatt av ulv enn det er å finne ulvemøkk i et beiteområde, sier Kindberg.
Forvirring
Kindberg har hørt det bli sagt i debatten rundt ulven V1265 at politiet kan få DNA-svar på tre timer, og at Rovdata også burde kunne få til noe tilsvarende.
– Dette er påstander som bare skaper forvirring. Det finnes et utall forskjellige metoder man kan benytte når det er snakk om human DNA, og det alle har til felles er at de er ulike fra den metoden vi bruker på ulv. Samtidig jobber politiet under andre betingelser enn oss, sier Kindberg.
Han viser til at også politiet kan sende DNA-prøver til laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), som drifter laboratoriet som også Rovdata bruker. Også i 2026 har NINA analysert flere prøver av genetisk materiale fra vilt på oppdrag fra politiet, forklarer Rovdata-sjefen.
– Politiet har ei stor verktøykasse med veldig mange ulike metoder for humant DNA, sier Kindberg.
Når Rovdata bruker rundt ett døgn på å hasteanalysere en spyttprøve, så må først DNA fra ulven isoleres. Ofte er det snakk om veldig liten forekomst av ulve-DNA i en slik prøve. Deretter må DNA-et kopieres opp i noen titalls millioner kopier før det kan sammenlignes med ulver som allerede ligger i databasen og en del andre ulveprøver fra Finland og Russland i tillegg til hund, hvis den ikke er kjent fra før. Selve den beregningsmessige delen som handler om å sammenligne DNA i datamaskinen utgjør ikke en stor andel av tida det tar å komme fram til et svar, ifølge Kindberg.
– Dette er en rask prosess, og ofte er det ikke denne delen av det å få svar på en DNA-prøve som tar lengst tid. For de sauebøndene som ønsker et raskt svar, er dette naturligvis ikke særlig tilfredsstillende, men det er ikke teknisk mulig å gjøre dette raskere enn på omtrent ett døgn, sier Kindberg.
24 timer i beste fall
Han viser til at det også tar tid å avdekke at det har skjedd en skade på beitedyr, enten ved varslinger fra radiobjeller eller at en kan se på dyr at de er skadd. Deretter må Statens naturoppsyn komme til stedet og dokumentere skadene. Så må prøvene fraktes til Trondheim, noe som tar kortere tid om skadene har skjedd i Oppdal enn hvis de har skjedd i Gausdal. Men selv en ekspresspakke kan ta tre døgn før den er framme i Trondheim, påpeker Kindberg.
– Når en slik hasteprøve kommer inn her hos oss, må de på laben slippe det de holder på med der og da og starte opp en ny prosess. I beste fall tar det 24 timer om man får til en god arbeidsflyt, noe som særlig kommer an på når på dagen prøvene kommer inn. Vi fikk prøvene fra Gausdal mandag, og resultatet forelå klokka 16 tirsdag, legger Kindberg til.
Fram til for et par år siden var laboratoriet hos NINA sommerstengt ei uke eller to når ferien skulle avvikles, opplyser Rovdata-sjefen.
– Vi har aldri hatt folk på jobb i helgene og det er først i år at det har blitt et tema med DNA-analyser i helgene. Det å ha helgeberedskap er ikke en del av bestillingen fra Miljødirektoratet, men de som jobber her er jo vanlige mennesker som stiller opp når de hører at det haster hvis det er mulig. Dette er en diskusjon vi må ta med Miljødirektoratet, sier Kindberg.
Trenger ferske skader
Ifølge avisa GD sendte Gausdal kommune inn en ny søknad om skadefellingsløyve mandag. Dette skjedde etter at to tidligere søknader var blitt avslått.
Forvaltningen krever nyere skader, maksimalt ett til to døgn gamle, eller at ulven registreres på et viltkamera i området, før situasjonen kan vurderes på nytt, skriver GD.
– Skadene som foreligger nå, er ikke ferske. De er tre dager eller eldre. I praksis er det svært vanskelig eller umulig å iverksette en effektiv skadefelling slik situasjonen ser ut nå, forklarer seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til avisa.
Mange i landbruket har stilt spørsmål om hvor mange beitedyr som må tas av ulv før Statsforvalteren vurderer at skadefelling skal iverksettes. Dette var blant temaene på et digitalt møte om ulvesituasjonen som Statsforvalteren innkalte til tirsdag.
– Det finnes ingen fastsatt terskel. Det handler om et helhetsbilde. 30 dyr er et enormt skadebilde, men vi er avhengige av løpende informasjon om hvorvidt angrepet faktisk pågår akkurat nå, sa Therese Ruud hos Statsforvalteren i Innlandet under møtet, ifølge avisa GD.
Erfaring med skadefelling
De siste årene har flere skadefellingsledere i Norge opparbeidet seg en god del erfaring med ulv. Blant dem er skadefellingsleder i Nord-Østerdalen, Jo Esten Trøan.
– Skadefelling basert på gammel etterretning er ikke noe vi driver med. Det er bortkastet tid. Rett nok kan du finne flere kadavere på den måten, men det er bare ferske observasjoner som gir god mulighet for felling. Ingenting annet virker på ulv, i hvert fall ikke hvis man vil at ressursbruken skal stå i forhold til resultatet, sier Trøan til Rovdyr.org.
Han trekker fram flere grunner til at tid er viktig i skadefelling av ulv.
– En ulv som får etablert seg i et område lærer kjemperaskt. Det beste er å få den felt etter høyst et par dager. Får den 14 dager på seg til å lære hvilke områder den skal unngå og slike ting, er det nesten umulig, sier Trøan.
Også han deltok på det digitale møtet tirsdag.
– Etter hva jeg kan begripe, så blir det mest realistiske at man må regne med at det tar tre til fire dager å få svar på hvilken ulv som er skadegjører. Da lager man en catch 22, for hvis en skade er tre til fire dager gammel, er det ikke lenger hjemmel for å fatte skadefellingsvedtak. Dette kommer i tillegg til at det blir praktisk umulig å lykkes med felling, sier Trøan.
Mulig observasjon lenger sør
Oppland Arbeiderblad skrev tirsdag at Søndre Land kommune mandag kveld hadde sendt ut SMS-varsling til beitebrukere i kommunen om en mulig ulveobservasjon i Vardalsåsen.
Avstanden mellom Vardalsåsen og Svatsum i Gausdal, hvor de siste skadene etter V1265 er dokumentert, er snaut åtte mil.
– Vi har undersøkt dette, men det er ingen som har meldt fra til oss om noen observasjon av ulv, sier Øyvind Angard i Statens naturoppsyn til Rovdyr.org.
Faglaga har sendt brev
Norges Bondelag har sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit onsdag sendt brev til Klima- og miljødepartementet. Landbruks- og matdepartementet står på kopi. Dette framgår av en pressemelding.
– Vi har en rovviltpolitikk som skal skille mellom områder for rovdyr og områder for beitedyr. Når en ulv får fortsette i beiteområder fordi den er genetisk viktig, mister den todelingen verdi. Beiteprioriterte områder må bety noe også når saken er vanskelig, sier bondelagsleder Bjørn Gimming i pressemeldingen.
Norges Bondelag mener saken nå handler om mer enn ett enkelt rovdyr. Dersom ulven ikke skal felles, må staten straks sette inn tiltak som faktisk stanser skadene.
– Tiltakene må iverksettes umiddelbart slik at beiting kan foregå uhindret. Det hjelper ikke beitebrukerne at saken kan følges opp senere, når beitesesongen er over og dyra er inne, sier Gimming.
Norges Bondelag er også sterkt kritisk til tidsbruken. Når DNA-prøver brukes som grunnlag for å utsette felling, må prøvene tas, sendes og analyseres raskt nok til å ha betydning i en pågående skadesituasjon.
– DNA-testing må ikke bli en sovepute. I akutte skadesaker kan ikke prøvesvar være avhengige av ordinær postgang, sier Gimming. I beiteprioriterte områder kan heller ikke spørsmålet om genetikk kunne innebære at ulven får bli værende i området. Om den ikke kan felles må den flyttes. Dersom flytting ikke er mulig, må felling likevel tillates, sier Gimming.