«Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 20,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. En evaluering av ordningen i 2020 viste at ordningen i begrenset grad har bidratt til å redusere konfliktnivået knyttet til ulv i kommunene som har mottatt tilskudd.»
Utdraget over står å lese i Støre-regjeringens forslag til endringer i Statsbudsjettet som Solberg-regjeringen la fram like før den gikk av. Den nye regjeringens endringer i budsjettet ble lagt fram mandag.
– Begrunnelsen for ordningen har vært preget av at forrige regjering ikke ikke har oppfylt ulvepolitikken, med andre ord ikke innfridd bestandsmålet. Noen har kalt det å kjøpe seg fri. andre har brukt sterkere ord, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen (Sp) til Rovdyr.org.
Stortinget har satt bestandsmålet for ulv til mellom fire og seks årlige valpekull, hvorav tre av ynglingene må finne sted i revirer som i sin helhet ligger på norsk territorium, og hvor ynglinger i grenserevirer teller som et halvt kull.
Denne regnemåten ga 8,5 ynglinger av ulv i Norge etter forrige bestandsregistrering, ifølge Rovdata. Tallet 8,5 er også gjennomsnittlig antall valpekull de siste tre årene.
– Denne regjeringen har tenkt å levere på bestandsmål. Dermed faller behovet for å kjøpe seg fri bort, sier Heen.
Han understreker at ordningen med midler til generelle forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, som beløper seg til rundt 80 millioner kroner årlig, består i Støre-regjeringens versjon av Statsbudsjettet.
100 millioner hittil
Siden ordningen med penger til kommuner med ulverevir ble innført i 2017, er det brukt drøyt 100 millioner kroner på den – 20 millioner årlig. I en evalueringsrapport fra Menon Economics, publisert like etter nyttår, går det fram at 25 kommuner mottok midler gjennom ordningen i perioden 2017–2019.
I Miljødirektoratets beskrivelse av ordningen kan følgende leses:
«Tiltak som kan være aktuelle er f.eks. støtte til grunneiere som mener de har fått redusert sine jaktinntekter som følge av ulv, støtte til næringsutvikling, til transport, til fysiske tiltak for å gjøre innbyggere tryggere der det er ønske om det, støtte til idretter og aktiviteter for å kompensere for manglende bruk av skog og mark osv. Konkrete tiltak i lokalsamfunnet som kommer innbyggerne direkte til gode og virker positivt anses som konfliktdempende og er i kjerneområdet for ordningen.»
Det var tidligere statsråd Vidar Helgesen (H) som styrte Klima- og miljødepartementet da ordningen ble innført i 2017.
– Pengene skal bidra til å redusere belastningen som noen opplever i områder med ulverevir, sa Helgesen til NTB den gangen.
I Elverum i Innlandet, som gjennom mange år har vært den kommunen med høyest ulvetetthet, forteller ordfører Lillian Skjærvik (Ap) at kommunen har brukt midler fra ordningen til tapsforebyggende tiltak som rovviltavvisende gjerder for husdyreiere og mer generelle tiltak for friluftslivet, som å endre traseer for skiløyper.
– Vi har et ulveforlik fra Stortinget. Det må etterleves, og vi kan ikke ha det slik at enkeltkommuner rammes av ulvepolitikken, mens andre kommuner ikke merker noe som helst. Men det er ikke dermed sagt at en skal skyte alt som er av ulv, sier Skjærvik.
– Vi kommer fortsatt til å ha utfordringer og konflikt i kommunen knyttet til ulv. Vi har ikke gitt penger til å utvide beitebruken, men for å bevare den som fortsatt finnes. Hvis denne ordningen forsvinner, er det klart at vi mister noe. Da blir det et spørsmål om hvor vi skal hente midler framover, sier hun.
Lite uro i Aurskog-Høland
I den andre av Norges kommuner som utmerker seg gjennom å huse mange ulverevirer, Aurskog-Høland i Viken, er ordfører Gudbrand Kvaal (Sp) ikke særlig bekymret over at hans kommune mister den såkalte ulvemillionen.
– Det er blitt sagt at disse midlene skal brukes til å lære å leve med ulven. Det har ikke fungert særlig godt. For oss som er mer opptatt av å redusere ulvebestanden, hadde det vært mer nytte med et tilskudd til å hjelpe til med lisensfelling, sier Kvaal.
Ordføreren viser til at det er snakk om en stor dugnadsinnsats og egenfinansiering som må til for å gjennomføre lisensfelling av ulv, slik som den som fant sted i Aurskog-reviret tidligere i år. Brøyting av skogsveier er blant de store utgiftspostene og sporing er tidkrevende for fellingslagene.
Kvaal er også tydelig i sin forventning om at ulverevirene Mangen og Rømskog, som rovviltnemndene på Østlandet har vedtatt at skal skytes like over nyttår, faktisk blir felt. Mangen og Rømskog er to av de fire revirene som berører Aurskog-Høland kommune.
– Det spiller ikke så stor rolle at disse midlene faller bort, for vi har ikke kunnet bruke dem til noe som har redusert problemene med å ha ulv gående i kommunen. Enkelte har ønsket at pengene skulle kunne gå til grunneiere som taper inntekter som følge av at beiteretten i utmark og muligheten til å leie ut jaktrettigheter blir svekket. Dette har vært vanskelig på flere måter, blant annet fordi grunneiere har rettigheter til et område, men ikke eier viltet som går der, sier Kvaal.
Frp vil beholde ordningen
Fremskrittspartiets Frank Sve, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, misliker forslaget om å fjerne midlene, skriver avisa VG.
– Dette er særdeles uklokt. Jeg trodde først det var en dårlig aprilspøk fem måneder for tidlig. Det er helt nødvendig å opprettholde denne bevilgningen for å kompensere for det høye konfliktnivået mellom ulv og beitedyr-interesser i disse kommunene, sier Sve til avisa.
Sve sier Fremskrittspartiet vil forsøke å få budsjettposten til konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir inn igjen i statsbudsjettet for 2022 når det skal behandles i Stortinget.
Bildet av ulv øverst i artikkelen benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no.