– For meg ser det ut til at direktoratet og departementet ikke fullt ut forstår kompleksiteten i den lokale forvaltningen. Som leder i region 5 kan jeg varsle at et slikt kutt vil skape mye uro og føre til økte tap av bufe og redusert matproduksjon.
Slik reagerer leder Thomas Breen i Rovviltnemnda i Hedmark (rovviltregion 5) på at regjeringen vil kutte 28 millioner kroner i konfliktdempende og -forebyggende midler. Kuttet er en del av Arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, som ble lagt fram onsdag.
Breen er selv fylkesordfører i Innlandet for Arbeiderpartiet, men uttaler seg i denne saken som leder i nemnda.
For 2027 foreslår regjeringen en bevilgning på 43,6 millioner kroner til posten Tilskudd til rovvilttiltak på Klima- og miljødepartementets budsjett. Denne posten utgjør 71,7 millioner i inneværende år. Kuttet utgjør nesten 40 prosent.
I vår var trange rammer for FKT-midlene én av tre grunner som fikk Rovviltnemnda i Hedmark til å varsle at de vurderte å legge ned vervene sine.
Breen karakteriserer det foreslåtte kuttet som dramatisk for arbeidet med den todelte målsettingen i region 5.
– Region 5 er påført store ulemper ved å ivareta de store rovdyrene, i strid med det lokale og regionale demokratiets vilje. Vi har prioriterte områder for alle de store rovdyrene. Ulvesonen i region 5 dekker alene et areal tilsvarende Østfold og Akershus til sammen. Innlandet produserer også mest mat av alle landets fylker. Derfor har vi etterspurt en økning i FKT-midlene, sier nemndslederen.
Kutt avlyst i fjor
Også i fjor foreslo Arbeiderparti-regjeringen et vesentlig kutt i FKT-midlene – den gangen 20 millioner kroner. Men etter forhandlinger med budsjettpartnerne Senterpartiet og Rødt ble ikke kuttet gjennomført likevel.
FKT-midlene skal blant annet gå til å forebygge rovviltskader i husdyrhold og tamreindrift og godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt. I 2025 gikk mer enn halvparten av pengene til reindrifta i form av midler til å flytte tamrein til mindre tapsutsatte områder, gjeting og tilsyn samt kalving i gjerde og foring av rein i perioder med særlig store tap.
Når det gjelder bufeholdet, gikk mesteparten av pengene til seint slipp på utmarksbeite og tidlig sanking om høsten og til hjemmebeite.
Misnøye i Møre og Romsdal
Nestleder i Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge, Geir A. Stenseth, kritiserer kuttet i et innlegg hos nettavisa KSU.no. Region 6 omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
– Regjeringen sier selv at forebyggende tiltak bidrar til å redusere tapene. Da er det vanskelig å forstå hvorfor man samtidig vil kutte kraftig i disse tiltakene, skriver Stenseth, som også er fylkespolitiker for Fremskrittspartiet.
– Rovviltforliket var et kompromiss. Det skulle være plass til både rovvilt og beitenæring. Da må også begge deler tas på alvor. Skal forliket fungere, må bestandsmålene respekteres. Når rovvilt gjør skade, må skadefelling fungere raskt og effektivt. Og når staten forventer at bøndene gjennomfører forebyggende tiltak, må staten også betale sin del av kostnadene, skriver Stenseth videre.
Rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag, Kristin Gilje Sandnes, reagerer kraftig på det foreslåtte kuttet.
– Regjeringen prøver nok en gang å kutte flere millioner i rovviltforvaltningen. Bøndene gjennomfører en rekke tiltak, men tapene er fortsatt høye. Samtidig sitter regjeringen og holder seg for øynene og ørene og kutter i blinde, sier Sandnes i en pressemelding.
Hun viser til at tap til jerv er et stort problem for mange beitebrukere i Møre og Romsdal og at disse har iverksatt mange tiltak for å få ned tapene til rovvilt.
Siden tap til jerv på utmarksbeite typisk øker mye fra midten av august, har tidlig sanking av dyr vært et mye brukt virkemiddel i fylket. I år hadde mange bønder tatt dyra ned fra beite for å unngå tap så tidlig som 15. august, ifølge Sandnes. Da forkortes beitesesongen med en hel måned.
Tidlig sanking medfører at dyra spiser mer dyrket fôr, det vil si gras, for å erstatte fôret de ellers ville fått fra beitingen. Bondelaget mener staten må kompensere mer av tapet som oppstår som følge av tidligsank.
– Her i fylket ble hver eneste krone vi hadde tilgjengelig til slike tiltak brukt opp i beitesesongen. Bøndene henter dyra tidlig hjem og går glipp av en måned med beiting. Det må kompenseres for, og da må potten til kompensering være stor nok, sier Sandnes.
Departementet anbefaler tidlig sanking
I år ble det bevilget 600 000 kroner i tillegg for å dekke behovet, ifølge Bondelaget. Det rekker til akutte tiltak som tidlig sanking og skadefelling, men ikke til tiltak som kompetanseheving av fellingslag, utdanning av kadaverhund eller elektronisk sporing av beitedyr, argumenterer Sandnes.
Hun viser til at tidlig sanking flere ganger er blitt trukket fram som et viktig tiltak av tidligere klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Bondelaget reagerer på at etterfølgeren hans, Sigrun Aasland, foreslår å kutte i potten til tiltak som departementet selv har ment er de som er best egnet.
– Bøndene som er hardest rammet, er svært frustrerte. For det første opplever de at det er langt flere rovdyr enn staten har bestemt i rovviltforliket, og nå blir det foreslått å kutte i tiltakene de gjennomfører for å holde dyra sine i live på beite. Dette går ut over helsen til mange av dem, og det kan ikke fortsette slik, sier Sandnes.
I Luster kommune i Vestland fylke driver Andreas Wiese med melkegeit, sau og ammeku, og han er også ordfører for Senterpartiet.
Han mener at kuttforslaget vil gjøre at vondt går til verre for gjenværende beitebrukere i områder som er beiteprioritert, men sterkt presset av rovdyr. Sjøl har han mistet mange dyr til jerv.
– Det er helt uforståelig at regjeringa foreslår å kutte i FKT-midlene når det i vår region har vært et historisk elendig år med tanke på tap til jerv. Mange beitebrukere, inkludert meg sjøl, har hatt store tap. Og dette har pågått over mange år, sier Wiese til Bondebladet.