Den første flyttingen av en hel bjørnefamilie i Norge står fortsatt på stedet hvil.
Klima- og miljødepartementet ga i august Miljødirektoratet i oppdrag å forsøke å flytte en binne med to unger fra beiteprioritert område i Bardu kommune. Grunnen til flyttingen var store skader på sau fra bjørn i området over flere år.
Men i begynnelsen av september meldte Miljødirektoratet det ikke var forsvarlig å flytte bjørnefamilien i Bardu i høst på grunn av risiko for bjørnenes liv og helse. Dermed fikk Statens naturoppsyn (SNO) i oppdrag å merke bjørnene, noe som også vil kreve at de først må bedøves.
SNO har tidligere satt 21. september som siste frist for å kunne bedøve bjørnene for deretter å merke dem. Det er også her hensynet til dyras liv og helse som gjør at SNO ikke vil bedøve bjørnene seinere på høsten.
Har ikke funnet bjørnene
Nå som 21. september er passert, kan seksjonsleder Veronica Sahlén i SNO opplyse overfor Rovdyr.org at ingen bjørner er verken bedøvet eller merket.
– Vi har fått inn én observasjon i utkanten av kjent leveområde for denne bjørnefamilien. Det er snakk om en serie med bilder fra viltkamera som varer såpass mange minutter at vi vurderer at det var en enslig bjørn. Bedøving og merking er bare aktuelt om binna fortsatt går med ungene, sier Sahlén.
Viltkamerabildene er datert 15. september. Det er samlet inn DNA-materiale fra plassen hvor bjørnen ble fanget på kamera, og ferdig analyse av materialet er ventet denne uka eller neste. Bildene er tatt i Bardu kommune, utenfor området som er satt av til ynglende bjørn.
Sahlén kan fortelle at det også er kommet inn melding om synsobservasjon av en bjørnefamilie 17. september. Denne observasjonen er fra innenfor forvaltningsområdet for bjørn i Bardu. Her er det også samlet inn DNA-materiale som ventes ferdig analysert seinest like over helga.
– Vi vet at det finnes minst to binner i reproduktiv alder innenfor forvaltningsmrådet. Observasjonen er langt unna det kjente leveområdet for den binna vi har sett etter. Derfor regner vi sannsynligheten for at det var snakk om de riktige bjørnene som så lav at vi ikke satte i gang noe forsøk på å bedøve og merke disse dyra, sier Sahlén.
Oppdatering 4. oktober: Nye DNA-analyser viser at bjørnefamilien som Miljødirekoratet har lett etter i Bardu var et godt stykke utenfor kjent leveområde 17. september.
Lenge siden sist
Den forrige sikre registreringen av familiegruppa skriver seg tilbake til 9. juli. Da ble det påvist skade fra bjørn på sau i området. SNO har i høst satt ut rundt 30 viltkameraer og har hentet inn ekstra personell og sporhunder.
– Hva gjør dere framover med tanke på disse bjørnene?
– Vi fortsetter med den viltkameraovervåkingen vi har satt i gang i området, og vi ønsker fortsatt tips fra publikum knyttet til bjørneobservasjoner. Får vi inn flere ekskrementprøver, følger vi dem om opp videre, men ikke med ekstra bemanning slik som vi har hatt de siste ukene. Vi prøver å få svar på om binna og ungene fortsatt går sammen.
Sahlén forteller at gjennomsnittlig higang for bjørn på de breddegradene det her er snakk om er i løpet av de første ukene i oktober.
Generelt er ofte første snøfall en utløsende årsak til at bjørner går i hi, opplyser hun videre.
– Har dere begynt å tenke på hva skal gjøre til våren om dere ikke får noe mer kunnskap om bjørnene i høst?
– Akkurat nå venter vi til vi er kommet forbi de ukene hvor de fortsatt ikke er gått i hi. Etter dét kan vi begynne å planlegge hva vi skal gjøre til våren. Vi vil avvente en beslutning på dette til etter at vi har fått samlet mest mulig kunnskap, da det vil ha betydning for hvordan vi går videre, sier Sahlén.
Under bestandsmålet
Bjørnene i Bardu er bestemt flyttet etter en flerårig diskusjon om hvorvidt de kan felles eller ikke. I Klima- og miljødepartementets vedtak om at bjørnene skal flyttes viser departementet til at antall ynglinger av bjørn både regionalt og nasjonalt ligger under Stortingets vedtatte bestandsmål.
Troms og Finnmark er en egen rovviltregion (region 8). Regionen har et bestandsmål som sier at det skal være seks årlige ungekull av bjørn. I fjor var det beregnet tre ynglinger i Troms og Finnmark. Det nasjonale bestandsmålet er 13 ungekull, mens tallet i fjor var sju.
Sauebonde Laila-Merethe Myrhaug i Bardu søkt om omstillingsmidler til annen type gardsdrift etter flere års bjørneskader på sine beitedyr. ‘
Rovdyr.org skrev nylig at statssekretær Widar Skogan (KrF ) i Landbruks- og matdepartementet var bekymret for at nedleggelse av sauebruk i beiteprioriterte områder i Troms vil føre til at bjørneskader sprer seg videre inn i arealene som er tilgodesett bufe i utmarka.
Det gamle fylket Troms har vært regnet som det fylket i Norge som har høyest forekomst av de feiteste husdyrebeitene i Norge, ifølge kartleggere fra Norsk institutt for bioøkonomi.
Bildet av bjørn øverst i artikkelen er tatt i Bardu 15. september og benyttes med tillatelse fra Statens naturoppsyn.