Statsforvalteren i Innlandet ga mandag tillatelse til skadefelling av en ulv i deler av Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner.
To dager senere, onsdag, kunne NRK meddele at løyvet til skadefelling var trukket tilbake.
Ståle Sørensen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, forklarer vurderingen bak beslutningen slik:
– Det er et par momenter som har ført til at vi landet på å stoppe fellingsvedtaket midlertidig. Det ene er at vi hadde en spyttprøve som kan analyseres, og vi kan vente å få svar på den i løpet av kort tid. I tillegg er skadeomfanget begrenset til at det er ett dyr som er dokumentert tatt av ulv. Dessuten er det i alt tre organisasjoner som har klaget på vedtaket om skadefelling, som de jo har rett til, og bedt om utsatt iverksetting. Vi mener det var momenter i klagene som det var verdt å legge vekt på, særlig dette om ukjent genetisk status, sier Sørensen til Rovdyr.org.
Sørensen legger til at spyttprøven ble sendt med en ansatt i Statens naturoppsyn som kjørte bil fra Alvdal klokka 12 onsdag med kurs mot Rovdata i Trondheim. Spyttprøven er fra et lam som ble undersøkt natt til tirsdag i Stor-Elvdal kommune.
– Vi har fått tilbakemelding fra Rovdata om at vi kan regne med å få svar på DNA-analysen av spyttprøven i løpet av fredagen. Da vil vi også vite om det er et genetisk viktig individ eller ikke som har tatt dette lammet, sier Sørensen.
– Har dere noen kunnskap om at det finnes noen ulver med spesiell genetisk status i området?
– Nei, vi har ingen slik kunnskap overhodet. Vi vet at det var et såkalt F1 i Østerdalen i mars, og at den er påvist i Kongsberg i juni. Denne ulven kan være hvor som helst i Sør-Norge, sier Sørensen.
Ulven Sørensen viser til er hannulven V1213, som sist ble dokumentert som skadevolder på sau i Kongsberg 1. juni. Den er første generasjons etterkommer etter den såkalte Setten-hannen, som på grunn av sin status som genetisk viktig ble flyttet fra Koppang utenfor ulvesona til Trøsken innenfor sona i januar 2021. Siden har Setten-hannen vært opphav til flere valpekull i området rundt innsjøen Setten nord i Aurskog-Høland kommune. Ulven er ikke observert siden i fjor høst og antas være død.
Formelt sett er det ikke mulig å klage på at skadefellingsforsøket ble stanset, fordi dette er en beslutning og ikke et enkeltvedtak, forklarer Sørensen.
Har vært rolig det siste døgnet
Da Statsforvalteren åpnet for skadefelling var det ennå ikke påvist skader fra ulv, men det forelå et viltkamerabilde i et område som i vedtaket ble ansett å ha stor betydning som beitemark, i og med at det slippes et stort antall sau på utmarksbeite der.
Det var Ingvald Landet, leder i Storfjellet beitelag, som søkte om skadefellingstillatelse mandag. Han er også leder i Naturbruksalliansen og rovdyrpolitisk talsperson for Innlandet Bondelag.
– Det har vært rolig siden det lammet som ble tatt. Vi har ikke sett ulven etter det, heldigvis, sier Landet til Rovdyr.org.
Det er en annen i beitelaget som eier lammet som ble påvist tatt av ulv.
– Mine dyr beiter praktisk talt på den andre siden av en en fjellknaus fra der skaden skjedde, så det er bare tilfeldigheter som gjør at at det ikke var ett av mine dyr som ble rammet, sier Landet.
Han er oppgitt over det som har skjedd i saken.
– Vi kan ikke ha det slik at man deler ut og tar tilbake skadefellingstillatelser på denne måten, det er nå rimelig åpenbart. Ulv i Norge skal forvaltes innenfor ulvesona, og når det ikke finnes noen rimelige tiltak for å beskytte beitedyra, så må ulven vekk. Da er det to ting man kan gjøre. Enten så må den flyttes, eller så må den skytes. Så har vi jo hørt til gangs i sommer at det ikke er gjennomførbart å flytte ulv på barmark om sommeren, sier Landet.
Han viser til rovviltforliket som Stortinget vedtok i 2011. Der står det at det ikke skal være rovdyr som utgjør et skadepotensial i prioriterte beiteområder.
– Spør du meg, så gjør forvaltningen seg skyldig i å bryte rovviltforliket. Da mister den todelte politikken sitt innhold og beitedyra har ikke noe vern i beiteprioriterte områder, sier Landet.
– Politikken for ulv i Norge sier at ulven ikke skal yngle der den er nå, og da kan den heller ikke fortsette å være der, legger han til.
Kraftig reaksjon
Leder i Oppland Sau og Geit, Kristin Marcussen Kongelf, reagerer kraftig på skadefellingsstansen i et innlegg på sin Facebook-vegg.
– For bare noen uker siden opplevde vi en av de mest krevende rovdyrsakene vi har hatt i Oppland på mange år. Mens forvaltningen ventet på DNA-analyser og vurderte om ulven var genetisk verdifull, fortsatte angrepene i Gausdal. Resultatet ble at 66 sau og lam mistet livet før det til slutt ble gitt tillatelse til skadefelling. Vi trodde denne saken ville føre til læring. I stedet ser vi nå at historien gjentar seg, skriver Kongelf i innlegget.
Hun viser til at Stortinget gjennom rovviltforliket har vedtatt en geografisk differensiert rovviltforvaltning, hvor områder med prioritet for beitenæringen skal forvaltes annerledes enn områder med prioritet for rovvilt.
– Likevel opplever vi gang på gang at dette prinsippet blir satt til side når det oppstår spørsmål om genetikk og nye DNA-analyser, skriver Kongelf.
Hun legger til at hun som leder i Oppland Sau og Geit har respekt for rovviltforliket og den todelte målsettingen.
– Når beiteprioriterte områder ikke blir forvaltet som beiteprioriterte områder, opplever vi at balansen i rovviltforliket forsvinner. Vi er ikke mot forskning eller DNA-analyser. Men vi kan ikke akseptere at beitenæringen gang på gang blir den som må betale prisen mens prosessene trekker ut i tid, skriver Kongelf.