Statens naturoppsyn (SNO) fikk torsdag instruks fra Klima- og miljødepartementet om å ha tilstedeværelse og tett oppfølging av ulven V1265, som sist er dokumentert i Gausdal i Innlandet, opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding fredag. V1265 har status som genetisk viktig i en ellers kraftig innavlet svensk-norsk ulvestamme.
Departementet ber SNO avklare om ulven fremdeles befinner seg i området, og at det gjøres fortløpende vurderinger av mulige tiltak hvis ulven befinner seg i området.
Morten Kjørstad er direktør i SNO og, siden det er ferie, dessuten den fungerende sjefen for hele Miljødirektoratet.
– Det vi kan gjøre akkurat nå, i tillegg til å søke etter spor og sportegn i felt, er å snakke med folk lokalt, slik som beitebrukere og det lokale fellingslaget. De kan bidra med sine observasjoner og vurderinger, og ikke minst med kunnskap om hva som allerede er hengt opp av viltkameraer. Vi må samle inn all den informasjonen som finnes, og i tillegg må vi sørge for at det skal være så korte linjer som mulig mellom folk lokalt og oss. Vi er avhengige av å få nye opplysninger raskt, sier Kjørstad til Rovdyr.org fredag ettermiddag.
V1265 er dokumentert som skadevolder i Midtre Gauldal og Oppdal i Trøndelag og i Folldal, Sel og Gausdal i Innlandet. Alle stedene ligger utenfor ulvesona.
Tror den kan ha dratt et annet sted
Den siste dokumenterte ulveskaden på sau i Gausdal har allerede rukket å bli nærmere en uke gammel, ifølge direktøren.
– Vi vet ikke om ulven fortsatt er der, men det at det ikke er påvist nye skader på sau den siste tiden kan tyde på at den har flyttet på seg, sier Kjørstad.
– Hvor mange folk har dere sendt til Gausdal?
– Akkurat nå har vi en tre-fire av dem som vanligvis jobber med ulv, og som har mye erfaring med arten. I tillegg har vi hunder som kan jobbe med spor om vi finner noe å spore på. SNO har et omfattende nettverk av ansatte rundt om i Norge, og våre folk i en ganske stor radius rundt Gausdal står stand by og er forberedt på å flytte på ferien hvis det skjer noe, sier Kjørstad.
Han mener det ikke har noen særlig hensikt å gå manngard i et område hvor det var påvist en ulv for en ukes tid siden.
– Det som virker i en slik situasjon er å søke etter spor og sportegn i felt og å holde øyne og ører åpne og være beredt til å handle raskt, sier SNO-direktøren.
Sjekker alle tips
– Oppland Arbeiderblad skrev her på tirsdag at Søndre Land kommune hadde sendt ut en SMS-varsling om en mulig ulveobservasjon. Vet du noe mer om den?
– Vi sjekker ut alle tips som kommer inn. Jeg hører ikke nødvendigvis om alle mulige observasjoner som kontrolleres, og som viser seg å ikke være ulven vi ser etter. Det siste tipset jeg hørte om, som kunne være en ulv, var sannsynligvis en hund som hadde slitt seg, men jeg kan ikke svare på stående fot om det var i Søndre Land, sier Kjørstad.
– Poenget er uansett at vi har folk i felt som følger opp alle tips som kommer inn, legger han til.
SNO-direktøren minner om at norsk natur er full av viltkameraer og at det er mye folk ute på fjellet og i skogene i sommerferien.
– Før eller siden vil det bli tatt bilder, det vil bli meldt inn skader eller det vil være en direkte synsobservasjon. Gjennom nettverket vårt kjenner vi veldig mye folk, og all tidligere erfaring tilsier at vi kommer til å få melding om nye observasjoner raskt, sier Kjørstad.
Mulig merking og flytting
Statssekretær Kristoffer Hansen uttalte til Rovdyr.org torsdag at Miljødirektoratet og SNO må vurdere merking og flytting av ulven.
– Vi vil avverge ytterligere tap og håper ulven skal kunne leve videre i ulvesonen. Det er ikke sikkert vi lykkes, men vi må ta i bruk de verktøyene vi har, sa Hansen til Rovdyr.org torsdag.
– Departementet har bedt SNO om å sette inn alle tilgjengelige ressurser. Hva betyr det i praksis?
– I tillegg til det jeg allerede har nevnt, betyr det at vi for eksempel skaffer oss nødvendig utstyr dersom vi skulle ha behov for det. Drone kan være et relevant verktøy i en slik situasjon. Jeg har sett at helikopter er blitt nevnt av mange, men de som kjenner til hvordan slikt arbeid fungerer, vet også at helikopter ikke er særlig godt egnet til å finne en ulv på barmark. På ett eller annet tidspunkt kommer det en opplysning vi kan jobbe med, og da sender vi folk og hunder så fort som mulig, og resten avgjøres av den konkrete situasjonen der og da, sier Kjørstad.
DNA-prøver
Mange har den siste uka vært kritiske til tida det tar å få analysert DNA-prøver. Flere ganger de siste ukene har SNO samlet inn spytt fra ulvetatte sauer, som har blitt fraktet til Rovdata i Trondheim, hvor det tar minst ett døgn å få kjørt analyseprosessen i laboratoriet. Leder i Rovdata, Jonas Kindberg, forklarte med om denne prosessen i et intervju med Rovdyr.org tidligere denne uka.
– Framover skal vi kjøre eventuelle DNA-prøver som har relevans for dette oppdraget, direkte til Trondheim, selv om det bare skulle dreie seg om én enkelt prøve. Selv en ekspresspakke med posten kan ta to til tre dager, så vi gjør det vi kan for å få svar så raskt som mulig.
– Følger det med noen ekstra penger med oppdraget med å finne V1265?
– Dette løser vi innenfor det vanlige driftsbudsjettet. De som jobber med oppdraget, ville vært på jobb uansett. For de fleste regner jeg med at det blir som en vanlig dag på jobb, bare at oppdraget er litt annerledes, sier Kjørstad.
– Hva kan man bruke en drone til i 2026? Er teknologien kommet dit at man kan sende en drone ut som skyter en pil på ulven, slik at den blir bedøvet før flytting på den måten?
– Nei. Drone er primært et verktøy for å se fra lufta, og med en termisk drone kan vi identifisere dyr ved hjelp av kroppssvarmen. Det vi kan bruke en drone til, er å se hvor dyret er, og styre mannskap inn mot dyret. Det er der vi er teknisk per i dag, og dette er et viktig og bra hjelpemiddel.
En stein flytter ikke på seg
– I tidligere sammenhenger har jeg hørt at steiner i terrenget kan bli varme i sommervarmen, slik at det kan bli vanskelig å skille steiner fra dyr med en termisk drone?
– Ja, om sommeren kan slike termiske bilder bli veldig vanskelige å tolke, særlig på avstand eller med litt dårlig bildekvalitet. Men en stein flytter jo ikke på seg, så hvis det er noe som beveger seg, vet vi at det er et dyr. Det er mulig å se om noe er en elg eller sau, men vi klarer nok ikke å skille hund fra ulv med en slik termisk drone. Hvis det er i en steinur på fjellet, kan det bli bortimot håpløst, sier Kjørstad.
Statsforvalteren i Agder sendte for en drøy uke siden ut en melding om en annen ulv som også har status som genetisk viktig. Dette er snakk om ulven V1213, som i likhet med V1265 er en hannulv. Den er avkom etter den såkalte Setten-hannen, som over noen år har produsert valper i området rundt innsjøen Setten i Aurskog-Høland i Akershus.
På grunn av genmaterialet ble Setten-hannen flyttet fra Koppang i Innlandet utenfor ulvesona til Trøsken i Østfold vinteren 2021. Setten-hannen er ikke påvist siden i fjor høst og antas å være død.
V1213 ble dokumentert i Kongsberg i starten av juni, og etter det finnes det ingen sikker kunnskap om dette individet.
Mer tidkrevende saksbehandling
Statsforvalteren i Agder har meddelt at saksbehandling knyttet til skadefelling av ulv trolig kommer til å bli mer tidkrevende, på samme måte som i Innlandet etter at V1265 ble oppdaget.
– Jeg har ikke hørt noe mer om denne ulven i det siste, men hvis det hadde vært problematikk knyttet til skader så ville jeg nok ha hørt om det, sier Kjørstad.
– Man kan i hvert fall anta at to hannulver ikke kommer til å danne revir i Setesdalen eller noe i den retning.
– Det kan man være sikker på at ikke skjer. Det man kan si om denne ulven er at dersom den kommer inn i et område med sau, så blir det før eller siden skader. Enn så lenge er det lite annet vi kan gjøre enn å håpe på at den beveger seg østover og inn i ulvesona. Det er ikke i utgangspunktet maten den følger etter, for det kan den finne så å si over alt i Norge. Den leter etter en partner og et leveområde, og da er det i hvert fall mulig å i det minste håpe på at den vandrer østover, sier Kjørstad.
Skremming av bjørn
SNO fikk forrige helg i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å iverksette skremming av ei bjørnebinne med to unger som har tatt sau i Grong og Høylandet i Trøndelag. Denne binna har fått individkoden NT174.
Hensikten var å forsøke å jage den ut av beiteprioritert område og inn i forvaltningsområdet for bjørn, som ligger lengre øst. Dette skjedde etter at søknader om skadefelling ble avslått.
– Ja, vi fikk beskjed om å skremme vekk denne binna, som går med to årsunger. Den var på feil side av E6 og Namsen. Så da sendte vi folk og hunder dit, og de hadde med seg droner og viltkameraer. Beitebrukerne og det lokale fellingslaget hadde allerede holdt på døgnet rundt og lett etter kadavere og skader. Da vi kom med enda flere folk og hunder, ble det også enda mer uro i området, og da antar vi at binna ikke trivdes så godt og gikk derfra. Vi vet fra før at binner med unger som oftest gjør alt de kan for å unngå folk. Det er rett nok ikke lett å spå hvilken retning den går i en slik situasjon, men hoveddelen av leveområdet til denne binna er innenfor forvaltningsområdet for bjørn, så det mest sannsynlige var at den ville vandre østover og inn i forvaltningsområdet for bjørn, sier Kjørstad.
Viltkameraer blir værende
Søndag kveld fikk SNO beskjed om en observasjon på østsiden av E6 fra et viltkamera.
– Da dro vi dit og fant DNA, som ble testet og viste at det var denne binna. Jeg er usikker på om bildet viste en eller to unger, for jeg har ikke sett det selv, sier Kjørstad.
– Men jeg leser at dere har hengt opp en god del viltkameraer, og de blir værende i området for å følge med på om binna kommer tilbake til beiteområdet?
– Ja, vi lar dem bli værende inntil videre. Ingen kan vite hvor binna gjør av seg i dagene og ukene som kommer. Vi har folk i området og ansatte som bor i nærheten, så her er vi godt rigga til å følge opp videre. Det er vel omtrent 20 kameraer ulike steder i beiteområdet per nå. Det var en god del allerede som de lokale hadde hengt opp, og så tok vi med oss et titalls kameraer i tillegg. Det er ikke det enkleste området å overvåke, med mye tett skog, sier Kjørstad.
Statsforvalteren i Trøndelag åpnet onsdag for skadefelling av en bjørn i et område i Snåsa og Grong kommuner etter skader på sau. Her er skadefellingsområdet sørvest for skadene som har funnet sted i Grong og Høylandet. I skadefellingstillatelsen skriver Statsforvalteren at det ikke er noen kjent forekomst av binner i det aktuelle området.
Kritikk fra Bondelaget
Norges Bondelag reagerer kraftig på håndteringen av de siste dyreangrepene i beiteprioriterte områder.
– Sendrektigheten tar livet av sau og bryter ned bønder. Når rovdyr gjør skade i beiteområder, kan ikke svaret være nye observasjoner, nye prøver og nye vurderinger. Vi har ikke flere beitedyr å miste mens systemet bruker tid, sier Erlend Fiskum, rovviltansvarlig i Norges Bondelag, i en pressemelding.
Bondelaget mener starten på årets beitesesong har vist at rovviltforvaltningen ikke fungerer godt nok når det virkelig gjelder. Beitedyr blir drept og skadet, mens bønder opplever at forvaltningen ber dem vente.
– Det sies mye som sikkert er ment å betrygge. At situasjonen følges tett. At nye funn vurderes. At prøver skal analyseres. Men for bonden som finner skadde og døde dyr, oppleves ikke dette betryggende. Det oppleves som storsamfunnets overgrep mot dyrevelferd, levebrød og livsverk, sier Fiskum.
I saker der det er spørsmål om en genetisk viktig ulv, brukes DNA-prøver for å avklare hvilket dyr som har gjort skade. Norges Bondelag mener slike prøver kan være nødvendige, men at de ikke kan bli en hvilepute.
– Sau og lam ofres som levende agn, mens systemet bruker dager på å finne ut hvilken ulv som har vært der. Hvis ulven ikke skal tas ut før genetikken er avklart, må forvaltningen flytte den ut av beiteområdet eller håndtere den på annen måte som stanser nye angrep, sier Fiskum.
Bondelaget mener det er fullstendig uakseptabelt at staten sier nei til felling, samtidig som de lar ulven bli værende i beiteområdet mens de venter på prøvesvar.
– Det er en oppskrift på nye tap, mer dyrelidelse og enda større belastning for bøndene, sier Fiskum.