I januar 2019 bestilte Stortinget en vurdering av erstatningsordningene for beitedyr som blir tatt av rovvilt. Bestillingen kom i form av et såkalt anmodningsvedtak.
Da Norges Bondelag gikk gjennom forslaget til statsbudsjett for neste år, kunne de for åttende gang lese at arbeidet med vurderingen ikke er ferdig.
Erlend Fiskum, styremedlem i Bondelaget og talsmann i saker som handler om rovdyrpolitikk, er utålmodig.
– Behovet for en gjennomgang av erstatningsordningen er helt åpenbart. Dette burde ha blitt tatt tak i for lenge siden, sier Fiskum til Rovdyr.org.
– En slik gjennomgang er ikke blitt mindre nødvendig av at regjeringen ikke har fulgt opp bestillingen, legger han til.
Avkorting
Vedtaket om en vurdering kom som følge av et representantforslag fra en gruppe Senterparti-politikere. Det opprinnelige forslaget inneholdt blant annet formuleringer om at «grunneiere i yngleområder for rovdyr skal sikres full erstatning ved beitenekt og tap av næringsgrunnlag dersom husdyrhold må oppgis» og at en midlertidig, utvidet erstatningsordning som ble innført etter de omfattende ulveangrepene på og rundt Hadeland sommeren 2017, måtte gjøres permanent.
Disse formuleringene samlet ikke noe flertall, og dermed ble en mindre forpliktende formulering om at «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt» vedtatt.
Fiskum viser til at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet i 2019 stemte for følgende formulering:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at naturmangfoldloven § 19, hvor det heter at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein skades eller drepes av rovvilt, blir oppfylt. Det må sikres at praksis med avkortning av erstatning opphører når rovvilt fremstår som eneste reelle skadeårsak.»
Det var ingen andre enn Sp og Ap som stemte for forslaget, som dermed heller ikke ble vedtatt.
– Dette med avkorting bør regjeringen få gjort noe med. Arbeiderpartiet har gitt til kjenne hva de står for. Nå sitter de med definisjonsmakt over den saken som skal sendes til Stortinget – de har begge henda på rattet. I 2019 var Ap i opposisjon, men nå som de sitter i regjeringsposisjon, har de en gyllen mulighet til å forme erstatningsordningen til noe bedre, sier Fiskum.
Krokann-dommen
Fiskum viser til at rundt 100.000 sau og lam går tapt i året av om lag 1,8 millioner som slippes på beite, mens rundt 15.000 erstattes som tapt til rovvilt. Han mener forskjellen mellom det samlede tapet og antallet dyr som erstattes, er for stor til å kunne forklares med normaltap.
– Avkorting og manglende dokumentasjon er trolig grunnen. Dokumentasjon er et offentlig ansvar, sier Fiskum.
I fjor søkte cirka 1050 av landets om lag 12 800 sauebønder om rovviltskadeerstatning. Fiskum mener det er grunn til å anta at mange lar være å søke fordi de har erfart at tap ikke blir erstattet, heller ikke når rovvilt etter deres vurdering er den mest sannsynlige årsaken.
Fiskum viser til naturmangfoldloven § 19, hvor det står at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt.
Han trekker også fram den såkalte Krokann-dommen fra 2013. Fiskum mener at prinsippet fastslått i dommen – at staten skal erstatte tap når ikke er mulig å sannsynliggjøre en annen skadeårsak enn rovvilt – ikke følges opp i praksis.
– Det er i høyeste grad på tide at anmodningen om en gjennomgang blir prioritert og fulgt opp, sier Fiskum.
Skal utarbeide nytt mandat
Klima- og miljødepartementet har i en del år skrevet i budsjettforslagene at de jobber med å gå gjennom erstatningsordningene for tamrein, og at planen er å vurdere justeringer for bufe etter at arbeidet med erstatningsordning for tamrein er fullført. Men i 2025 skrev departementet at arbeidet med erstatningsordningen «av ulike årsaker» hadde stoppet opp.
Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) forklarer den lange tida som er gått siden bestillingen av en gjennomgang kom i 2019 på følgende måte.
– Arbeidet med å vurdere erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt har pågått over flere år i samarbeid med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund, men uenigheter har ført til betydelige forsinkelser. Det er nå enighet om å videreføre arbeidet, og departementet vil utarbeide et nytt mandat for dette. Vurderingen av erstatningsordningen for husdyr vil følge etter gjennomgangen av ordningen for tamrein, skriver Hansen i en epost til Rovdyr.org.
– Da Stortinget fattet anmodningsvedtaket i 2019, var Arbeiderpartiet i opposisjon. Har Ap i regjering fortsatt et mål om at det må sikres at praksis med avkorting av erstatning opphører når rovvilt fremstår som eneste reelle skadeårsak?
– Det er viktig at erstatningene som gis er reelle. Systemet må fungere sånn at de som har rett på erstatning, får det. Vi skal nå i se på et nytt mandat for arbeidet med å vurdere endringer i erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt. Det er for tidlig å si noe nærmere om utfallet av dette nå, fordi mandatet skal avklares med både Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund, svarer Hansen.
Kutt i FKT-midler
Fiskum i Bondelaget mener at beitenæringene sårt trenger et positivt signal fra regjeringshold og at en bedre erstatningsordning kan være et slikt signal.
– Regjeringen sender i stedet et ganske negativt signal gjennom det foreslåtte kuttet i FKT-midlene. De kunne vist litt mer vilje til å gjøre noe for næringa, vært litt mer på ballen, sier Fiskum.
I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen kutte i overføringene til FKT-ordningen med nesten 40 prosent – fra 71,7 millioner kroner i 2026 til 43,6 millioner i 2027.
I saueholdet brukes FKT-pengene særlig til kostnadskompensasjon ved forsinket beiteslipp og tidlig nedsanking og til hjemmebeite for dem som ikke kan ha dyra gående i utmark. En del av pengene går også til skadefelling eller forsøk på dette.
– Det er et stort behov for å styrke beredskapen knyttet til rovviltangrep. Tilliten har fått seg en trøkk i sommer, sier Fiskum.
Bondelaget mener at bevilgningen til rovvilttiltak må økes til 80 millioner kroner i 2027. Størrelsen på FKT-potten har variert litt de siste ti årene, men var på rundt 80 millioner i både 2017, 2019, 2020 og 2022.
– Dette er viktige midler for dem som bruker dem. Det er også derfor det kommer så sterke reaksjoner på det foreslåtte kuttet. Samtidig er også småligheten en del av grunnen til at mange blir så provosert. Det er et lite beløp som spares, sett i sammenheng med størrelsen på statsbudsjettet, sier Fiskum.
Genetikk-ulven V1265
Han sier at ingen i beitenæringa kjenner seg igjen i en virkelighetsbeskrivelse hvor behovet for forebyggende tiltak er blitt mindre.
– Når alt annet i samfunnet rundt beitebrukeren blir dyrere, er det viktig at støtten til forebyggende tiltak holder tritt med prisveksten. Hvis du må sanke dyra tidligere, må du kjøpe inn mer fôr. Utvidet tilsyn når det er rovdyr i beiteområdene, koster penger. Rovviltgjerder blir bare dyrere og dyrere, sier Fiskum.
Han mener at flere situasjoner gjennom beitesommeren som nettopp er tilbakelagt, viser at det må brukes mer penger på forebyggende tiltak.
Et eksempel er hva som skjedde da ulven V1265, som av forvaltningen er klassifisert som genetisk viktig, dukket opp i Trøndelag og Innlandet i juni og juli. Ulven ble først vedtatt skutt, men kort tid etterpå ble vedtaket opphevet. Siden tok den beitedyr i en måneds tid før den ble skutt likevel.
– Politikerne har bestemt at de skal beskytte slike ulver, men ingen – verken departement, statsforvaltere eller kommuner – er forberedt på scenarioene når de oppstår. Da står man plutselig i en akutt og pågående skadesituasjon og må bare se på at ulven fortsetter å ta beitedyr, sier Fiskum.
Bjørn i Trøndelag og Nordland
Sjøl driver han melkeproduksjon i Grong nord i Trøndelag. Der har han i sommer kunnet følge en situasjon på nært hold med ei binne med unger som tok sau i beiteprioritert område. Etter pågående skader i flere uker fikk Statens naturoppsyn i oppdrag å skremme bjørnene bort og inn i bjørneprioritert område.
– Ulven får mye oppmerksomhet, men ei binne med unger i et beiteområde kan gjøre like stor skade. Kommer det rovdyr inn i beiteprioriterte områder, så må det settes inn tiltak, og det må skje raskt. Hvis ikke dette tiltaket skal være felling, så må det være noe annet. I Grong fikk situasjonen pågå altfor lenge før det ble satt inn noen som helst slags tiltak. Det er for dårlig, sier Fiskum.
Både nord og sør for Grong er det andre eksempler fra i sommer på at forvaltningen mangler effektive verktøy når det ikke åpnes for skadefelling.
– I Nordland har det vært trøblete situasjoner både i Grane, Vefsn og Saltdal. I Snåsa har det som pleier å skje år etter år etter år, skjedd igjen. Felles for alle disse situasjonene er at ting får utvikle seg for lenge og at det er enkeltbrukere som rammes hardt. Vi mener det haster å få på plass ordentlige planer og skikkelig beredskap i beiteprioriterte områder. Det er ikke riktig å ofre enkeltbrukere på den måten som vi har sett i sommer, sier Fiskum.
– Bondelaget forlanger ikke en revolusjon i rovviltpolitikken, men at politikerne skal sette inn ressurser for å få den vedtatte politikken til å fungere, legger han til.
Jerv over bestandsmål
Tidligere i oktober presenterte Rovdata resultatene etter årets bestandsovervåking av jerv. Her framgår det at bestandsmålet for jerv, som Stortinget har satt til 39 årlige ynglinger, er overoppfylt også i 2026. Årets tall er 52.
Bestandsmålet for jerv har vært overoppfylt hvert eneste år siden Stortinget vedtok det i 2004. Nok et eksempel på at vedtatt politikk ikke blir fulgt opp, mener Fiskum.
– Vi ser igjen at det er fjellområder i Gudbrandsdalen, Møre og Romsdal og Vestland som rammes hardest. Viljen til å ta ut skadevoldere er det så som så med, sier Fiskum.
Han viser til at det hvert år er sauebønder som gir opp og at rekrutteringen er vanskelig.
– Det vi snakker om her, er fjellandbruk, og det er ikke mulig å legge om til å produsere mathvete eller gulrøtter i disse områdene. Stortinget har bestemt at vi skal øke produksjonen av mat, og da må den produseres på de ressursene som finnes. Saueholdet benytter en ressurs som ingen andre kan utnytte. Situasjonen er alvorlig i disse områdene, og det bør bekymre hele samfunnet, sier Fiskum.