Gjennom sommeren og høsten har Rovdyr.org skrevet flere artikler fra Møre og Romsdal. Tema har vært store tap av beitedyr til jerv i fjellområdene inn mot Innlandet fylke og tap til gaupe i Tingvoll ut mot kysten:
- 1. august: Før kunne Nils nyte fuglesangen, men etter gaupeangrepene lytter han bare etter åtselfugl
- 30. august: Over 150 lam er borte i Tingvoll: – Gaupa følger etter sauene hjem
- 22. september: Jerveproblem har gått fra vondt til verre: – Sommeren har vært katastrofal
- 10. oktober: Jervestammen langt over bestandsmål i år igjen: – Forvaltningen er et stort svik
Kari Anita Furunes (Sp) er leder i Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal (rovviltregion 6). Når den sittende regjeringa har et erklært mål om å «styrke de regionale rovviltnemndenes rolle», er det rimelig å anta hennes tanker om hvordan utfordringene kan løses har en viss vekt.
Først: Store tap til jerv i kommuner som Fjord og Rauma, i yngleområdet for jerv, inn mot fjellområdene i Reinheimen.
– Da vi vedtok lisensfellingskvote denne sesongen, la vi inn uttak av én jerv i forvaltningsområdet, men det ble påklaget, og departementet fjernet denne jerven fra kvota. Jerveområdet i Møre og Romsdal grenser opp mot region 3, og de har uttak, og siden dette er et sammenhengende område, syntes vi det var merkelig, sier Furunes.
Nemndslederen peker på at Miljødirektoratet i fjor vedok at to sauebønder i Skjåk og Lesja i Innlandet skulle få innvilget sine søknader om omstillingsmidler til annen landbruksproduksjon. De to bøndene har hatt sine besetninger i Eikesdalfjella og Asbjørnsdalen, områder som ligger nært opp mot grensa til Møre og Romsdal.
– Dette fører til at det er færre beitebrukere som har dyr i disse fjellområdene, og dermed også færre som rammes av jerveangrep, men tapstallene fortsetter å være minst like store. Dermed får vi en situasjon hvor enkeltbesetninger får enda større tap, sier Furunes.
Hun trekker fram beitelaget i Ulvådalen i Rauma som eksempel. Her var gjennomsnittlig lammetap i 2020 på 10,9 prosent, mens tapet i 2023 var steget til 42,8 prosent. Besetningen med høyest lammetap lå på 71,8 prosent.
– Det er et enormt tall, sier Furunes.
Nemndslederen viser til at det i hele region 6 skal være til sammen ti ynglinger av jerv. Sju av dem skal være i Trøndelag mens tre skal være i Møre og Romsdal. I år er det påvist 14 i Trøndelag og to i Møre og Romsdal. Antall jerveynglinger i regionen har dermed økt siden i fjor.
– Dette er veldig alvorlig, og vi ser at rovdyrtrykket øker på dem som er igjen, sier Furunes.
Lisensfelling er vanskelig
Mandag i forrige uke hadde lederne i rovviltnemndene i Oppland (region 3) og Trøndelag og Møre og Romsdal (region 6) møte med Klima- og miljødepartementet.
– Jeg presenterte tall og grafer, og argumenterte for at det aktivt må tas ut jerv for å unngå lignende situasjoner i framtida. Vi har oppfordret Miljødirektoratet til å gjennomføre ekstraordinære uttak i både Rauma og Fjord kommuner. Nemnda mener også at arbeidet med de ekstraordinære uttakene må komme i gang tidligere på vinteren og at både Trøndelag og Møre og Romsdal rykker framover i køen når det skal prioriteres hvilke uttak som skal gjennomføres først, sier Furunes.
– Samtidig skal vi passe på at vi innfrir den todelte forvaltningen, som skal balansere hensynet til bevaring av rovvilt opp mot beitedyr. Men slik det er nå, blir det for store tap til at beitebruken kan være bærekraftig over tid, legger hun til.
Nemnda er for tiden midt i et arbeid for å revidere forvaltningsplanen for region 6.
– Vi har hatt et oppsummering av hva vi har lyktes med og hva vi ikke har lyktes med. Når det gjelder jerv i Møre og Romsdal, føler vi at vi ikke har grep om situasjonen. Da må vi mye større grad se forvaltningen i sammenheng med naboregionen Oppland. Vi må ha bedre løsninger på sikt, sier Furunes.
Hun omtaler grensa mellom de to ulike forvaltningsregionene som «en usynlig strek i fjellet».
– Region 3 har et koordinerende ansvar for jerv i Sør-Norge, og nemndene snakker sammen, men vi setter fellingskvotene hver for oss. Det er et stort behov for å se saken mer overordnet, men da trenger vi fullmakter til å se på tvers av regionsgrensene, sier Furunes.
- Les også: Mattilsynet stiller spørsmål om det er mulig å opprettholde utmarksbeite i jerveprioriterte områder
Lisensjakt på jerv i fjellområdene i Nord-Gudbrandsdalen og Indre Sunnmøre er ikke enkelt. Stikkord i denne sammenhengen er: kaldt, bratt, høyt til fjells, langt fra bilvei, dyp snø og isende vind.
– I deler av Trøndelag har lisensfelling av jerv blitt ganske effektivt, noe som i stor grad skyldes gode hunder og riktig plasserte jervebåser, men også topografi og veistruktur er enklere mange steder i Trøndelag. Vi traff ikke bestandsmålet for regionen i vinter og ønsker flere uttak. Men i Møre og Romsdal har vi ikke engang fått prøve, sier Furunes.
Rovdyr.org har tidligere intervjuet beitebrukere i Indre Sunnmøre som mener at yngleområdet for jerv i Møre og Romsdal er blitt for lite. Jerveområdet ble forminsket i både 2009 og 2013, i forbindelse med de revisjonene av forvaltningsplanen som da fant sted.
– Vurderer rovviltnemnda i region 6 å endre på grensene for jerveområdet?
– I revisjonen av forvaltningsplanen ser vi for oss å gjøre noen mindre justeringer av grensene. Det er ikke snakk om store endringer, for det handler om å tilpasse grensene bedre til veier som skaper naturlige barrierer i landskapet og lignende. Vår hovedstrategi på lengre sikt går ut på bedre felles forvaltning over regiongrensene og på kortere sikt å få til de riktige uttakene av jerv i vinter, sier Furunes.
Tap til gaupe ved kysten
I Tingvoll lenger ut mot kysten hadde kommunen i begynnelsen av oktober anslått tapstallene for lam til rundt 30 i gjennomsnitt, mens flere besetninger hadde tap på rundt 45 prosent. Det er påvist to familiegrupper av gaupe på Tingvoll-halvøya, ifølge kommunen.
Dermed åpnet Statsforvalteren i Møre og Romsdal 6. oktober for skadefelling av én gaupe, noe som ikke førte til at noen gaupe ble skutt.
Nemndsleder Furunes viser til at gaupebestanden er i vekst i region 6. Hun mener også at kvotejakt på gaupe i all hovedsak fungerer godt i regionen, men at sist vinters gaupejakt ikke ga ønsket resultat.
I fjor satte nemnda kvota for gaupejakta til 28 dyr til sammen, hvorav maksimalt åtte kunne være hunndyr. Etter en klagerunde ble hunndyrkvota redusert til fem.
– Dermed ble hunndyrkvota fylt raskt i Trøndelag, og jakta stoppet etter bare noen timer. Ingen gauper i det hele tatt ble felt i Møre og Romsdal. Så vi visste på forhånd at rovdyrtrykket kom til å bli stort i Tingvoll i sommer, sier Furunes.
Kvotejakta på gaupe begynner 1. februar og varer til og med 31. mars – eller til kvotene er fylt.
– Neste år ser vi for oss at Tingvoll får starte gaupejakta 1. februar, og at andre områder i region 6 må vente litt. Vi holder igjen jaktstart i resten av regionen. Vi må se litt nærmere på detaljene i hvordan vi deler inn i ulike jaktsoner. Vi må være spesifikke nok, slik at vedtaket blir treffsikkert, sier Furunes.
– Det er uansett ingen tvil om at bestandsregulering av gaupe må styres mer målrettet. Det har vært forsøk på skadefelling i Tingvoll flere ganger i sommer, men det har ikke gitt ønsket resultat, sier Furunes.
Innspurt i planarbeid
Etter fylkestingsvalget i september skal størsteparten av medlemmene i landets åtte rovviltnemnder utnevnes på nytt. Det er fylkestingene og Sametinget som rekrutterer medlemmer til rovviltnemndene. Den nye nemndssammensetningen blir klar neste år.
– Rekker den nåværende nemnda å gjøre ferdig forvaltningsplanen dere jobber med nå før en ny nemnd kommer på plass?
– Vi vil gjøre planen ferdig: Vi har også fått klarlagt at den gamle nemndssammensetningen kan jobbe videre med planen selv etter at nye medlemmer er på plass. Men slik det er nå, får vi ikke gjennomført de konsultasjonene vi trenger med Sametinget, sier Furunes.
I rovviltnemnda i region 6 har nemlig de to representantene som er oppnevnt av Sametinget trukket seg i protest mot statens rovviltforvaltning i sommer. Også de to varamedlemmene fra Sametinget trakk seg. Dette skjedde etter en oppfordring fra Norske reindriftssamers landsforbund (NRL).
– Vi har vært i kontakt med NRL. For oss er det helt vesentlig med innspill fra reindrifta. Samtidig har Fosen-saken beslaglagt mye av tiden til NRL, så det har blitt en del utsettelser i arbeidet med forvaltningsplanen, sier Furunes.
Bjørn i Snåsa
I sommer vedtok Klima- og miljødepartementet skadefelling av binna NT 125 og hennes to unger, som har tilhold både innenfor og utenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag.
Vedtaket var gjenstand for en rettssak i august, hvor Oslo tingrett konkluderte med at vedtaket var lovlig. Men enn så lenge er binna og ungene ikke felt.
– Under rettssaken var det en god del diskusjon om størrelsen på forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag. Ligger det an til noen endringer her?
– Vi kommer ikke til å utvide forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag. Vi har den kunnskapen vi trenger i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning, som konkluderer med at bjørneområdet er stort nok. Statens naturoppsyn har ikke funnet den aktuelle binna og ungene, men skadegjører må uansett tas ut. Det gir en trygghet for beitebrukerne i Snåsa og Steinkjer, som har hatt store tap over flere år, sier Furunes.