Slik lyktes jaktlaget i Folldal med å felle jervehannen

Lisensfellingsperioden på jerv begynte 10. september, og i skrivende stund er det felt jerver i tre rovviltregioner – Nordland, Midt-Norge og Hedmark. Tre jerver er felt i Nordland, én i Midt-Norge og fire i Hedmark.

Forrige uke felte et jaktlag i Folldal en jervehann på nærmere 14 kilo. Rovdyr.org tok en prat med to av medlemmene av jaktlaget. 

– Jervejakt med hund er noe vi har begynt med de siste tre til fire årene. Det er en del jerv i området, interessen har økt og det er blitt et miljø for det. Så har vi en del samarbeid med folk i nabobygda Alvdal som har delt av sine erfaringer, sier Lars Henrik Odden.

Han forklarer at det er lettere å lykkes med jervejakta før snøen kommer.

– Når vinteren kommer oppi her, og det er dårlig med veier som er åpne i fjellet, blir vanskelig å følge spor slik at jerven kan ringes inn. Det har vært en del stang ut i noen år. Da er det desto artigere å lykkes på barmark, sier Odden.

Jervehannen ble felt onsdag i forrige uke. Den veide 13,6 kilo. Foto: Lars Henrik Odden

Og for å lykkes på barmark, er jegerne helt avhengige en godt fungerende hund. I dette tilfellet var det snakk om Rossi, en vanlig norsk grå elghund. Hundeeier Eivind Brennodden forteller at det er hans første hund som fungerer godt på jerv.

– Hun er preget litt på jerv fra valpestadiet, med blant annet sporing på jerv. Det kan være en krevende jaktform for hundene. Det er ikke alltid at jerven springer langt, men om den gjør det, kan den de rangle hele dagen og slite ut en hund, sier Brennodden.

De siste årene har snøen kommet tidligere til Folldal enn hva den har gjort i år. Det er bortimot umulig for en hund å løpe i kapp en jerv om snøen blir dyp. 

– Vi tåler litt snø, men blir det for mye, så blir det håpløst. Da streifer jerven mer. Samtidig har ikke åte den samme samme effekten på høsten som utover vinteren. Like etter beitesesongen har jerven en del kadaver av sau den har lagret, og når så lenge det er jakt på villrein eller elg, blir det en god del annen mat til den i fjellet, sier Brennodden.

En yngre hund preges på den felte jerven (til venstre.) Jegere sjekker tennene på den felte jerven (til høyre). Begge foto: Lars Henrik Odden

I Folldal forrige onsdag sprang jerven litt over en kilometer før han la seg inn under noen blokksteiner og la seg der. Da var det ikke så vanskelig å få jaget den ut og få felt den.

– Det kom inn en melding fra et viltkamera rundt klokka sju om morgenen, forteller Odden. 

Det var et gunstig tidspunkt på døgnet, like før det ble lyst. Det er også viktig å kunne starte søket nede i skogen. Det blir vanskelig jo lenger opp fra dalen en kommer.

– Deretter var det mulig å samle et jaktlag på en liten time. Da var det også ferske spor som bikkja kunne springe etter, sier han. 

Kombinasjonen viltkamera og hunder er en liten revolusjon, mener Odden.

– Tradisjonelt har jervejakta vært en litt mer «nåla i høystakken» form for virksomhet. Enten må du sitte på post med et åte i ukesvis eller du må passe på en fangstbås gjennom vinteren. Det kan være veldig tålmodighetskrevende, sier han.

Bildet øverst i artikkelen viser jaktlaget bestående av Martin Nyheim Voll, Eivind Brennodden, Torgeir Trønnes, Terje Samuelshaug, Jørgen Husom, Martin Kristiansen og Lars Henrik Odden (foran). Foto: Martin Nyheim Voll