Minst 143 bjørner er felt på skadefelling i Sverige i april og mai. Hensikten er å beskytte tamreindrifta.
Mens norske myndigheter strever med å oppnå bestandsmålet på 13 årlige ynglinger av bjørn, har svenskene hatt en travel vår og når det gjelder skadefelling: Minst 143 dyr i april og mai, viser tall fra den svensk-norske databasen Rovbase.
Mange av bjørnene er blitt skutt like på andre siden av svenskegrensa i Jämtland, Västerbotten og Norrbotten. Både hanner, binner og unger er på oversikten over de skutte bjørnene.
Grunnen til det høye uttaket er store mengder snø i fjellene. Dermed har ikke tamreinen tatt seg opp på fjellet, og er blitt værende i skogen, hvor simlene har kalvet, skriver Länsstyrelsen i Västerbotten på sin nettside.
Kalvingen skjer i de samme skogsområdene hvor bjørnen våkner, og flere länsstyrelser konkluderer med at det eneste som kan gjøres er å skyte bjørner for å unngå omfattende tap av tamrein i kalvingsland.
Jonas Kindberg er leder i Rovdata og har bakgrunn som bjørneforsker både i Norge og i sitt opphavsland Sverige.
– Det har vært rekordstort antall skadefellinger i Västerbotten og mye i Norrbotten og Jämtland også, sier Kindberg.
– Hvordan påvirker det bestanden på norsk side?
– Generelt kan jeg si at mange bjørner kommer fra Sverige til Norge, og omvendt, og hvis det er stort uttak på svensk side, blir det vanskeligere å oppnå bestandsmålet i Norge, sier Kindberg.
Han legger til at Norsk institutt for naturforskning, som Rovdata er underlagt, har fått i oppdrag fra Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal å lage en rapport om bjørnens arealbruk og hvor mye forvaltning av bjørn påvirker bjørnebestanden. Den ventes klar på seinhøsten.
– Da vil vi kunne si mer om hva bjørnenes bevegelser har å si for oppnåelsen av bestandsmålet i Norge. Forskningen skal bruke nye metoder for DNA-analyse for å se nærmere på slektskapet mellom svenske og norske bjørner og få bedre svar på i hvor stort omfang avkom av norske bjørner drar til Sverige for å bli skutt, sier Kindberg.
Svenskene har satt et minimumstall for sin bjørnebestand på 1400 individer. Siste oversikt over bestanden viser at den ligger på mellom 2700 og 2800 dyr. DNA-analyser fra her i Norge har vist at det var minst 148 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2019.
– Når Sverige ligger såpass mye over bestandsmålet, blir det også mye større rom for forvaltning. Bjørnen i Norge og Sverige blir utsatt for to ulike forvaltningssystemer uten noen som helst koordinering, sier Kindberg.
– Har du forståelse for at beitebrukere i Norge kan bli fortvilet over at bjørner beiteprioriterte områder blir strengt beskyttet når det er såpass mye bjørn like over svenskegrensa?
– Jeg vil helst begrense meg til å uttale meg om forskningsspørsmål, for det er tunge forvaltningsmessige avveininger som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle. Noen ganger kan tallet på bjørner gå opp og tapene av beitedyr gå ned, og omvendt. Men jeg har selvsagt forståelse for at det er frustrerende for dyreeiere som mister dyra sine.