Skadefelling etter nesten to måneders tap: – Hele sommeren for både oss og dyra er allerede ødelagt

Fredag ga Statsforvalteren i Trøndelag klarsignal til at ei bjørnebinne som har tatt flere sauer i Roktdalen i Snåsa skal kunne felles. Skadefellingsløyvet er omtalt på Statsforvalterens nettside.

– Dette kommer to måneder for seint. Hele sommeren for både oss og dyra er allerede ødelagt, sier sauebonde i Snåsa Tone Våg til Rovdyr.org.

– Kan de gi skadefellingsløyve nå, kunne de ha gjort det for to måneder siden. Da var også mulighetene for å lykkes bedre. Nå blir det tidligere mørkt og dessuten mye mørkere om natta. Dette veit forvaltningen godt, og det gjør treneringen enda mer uakseptabel, sier hun.

Våg understreker at Roktdalen ligger i den delen av Trøndelag som er prioritert til sauebeiter, og ikke til ynglende bjørn. Det er gitt mange skadefellingsløyver på brunbjørn i Trøndelag i sommer, med Roktdalen som unntaket. Det har også ført til en opphetet diskusjon om soneforvaltning i Trøndelag.

Den røde prikken viser den omtrentlige plasseringen til beiteområdene til sauene til Tone Våg. Det skraverte området viser arealene som er satt av til ynglende bjørn. Kart: Miljødirektoratet

Gjennom beitesesongen er tre bjørner skutt som skadegjørere i fylket, to i Røros og én i Overhalla kommune. Sistnevnte var ei binne. Totalt 11 bjørner er felt til nå i år i Norge.

Har søkt ni ganger

Våg forteller at den første søknaden om løyve til skadefelling av bjørnen ble sendt 24. juni. Da hadde hun funnet tre ferske sauekadavre. Siden har Snåsa kommune søkt om tillatelse til å felle bjørnen hver gang det ble funnet ferske kadavere, og det var som svar på den niende søknaden at Statsforvalteren åpnet for at bjørnen skal kunne skytes.

– Det er snart to måneder siden første søknad. Vi er oppe i nærmere 60 funn av kadaver i vårt beitelag og nabobeitelaget. Vi har aldri funnet så mange kadavre her i området før, sier Våg.

Selv tilhører hun Raubeinsetra Saubeitelag. Også Skjækra Sambeitelag er rammet av bjørneangrep i sommer.

I meldingen på Statsforvalterens hjemmeside står det at grunnen til at det i såpass mange omganger er gitt avslag på søknadene, er at det finnes DNA-dokumentasjon på at det er ei binne som står bak skadene.

Tom verktøykasse

Rovdyr.org har forelagt påstanden om trenering overfor Anne Sundet Tangen, fungerende klima- og miljødirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag. Til den sier hun at de har vurdert situasjonen og skadeomfanget løpende, samtidig som de har vært opptatt av å ivareta hensynet til framtidig oppnåelse av det regionale bestandsmålet for bjørn.

– Det er viktig å ivareta binner for reproduksjonen og for å kunne oppnå forvaltningsmålet både i år og de kommende år, sier hun.

Tangen viser til at rovviltnemnda i regionen to ganger har fjernet Statsforvalterens anbefaling om å unnta binner med unge fra skadefelling, men at departementet ikke har godtatt at binne med unge skal kunne felles når sakene kvotevedtakene fra rovviltnemnda har vært til klagebehandling.

Departementet har også satt inn igjen vilkåret om at de tiltak som kan iverksettes for å unngå at binner felles, skal være forsøkt.

– Da må man gjøre det man kan for å unngå å ta ut både binner og binner med unger. Vi har tilbudt midler til kortvarig intensivt tilsyn og til tidlig nedsanking. Sistnevnte har beitelagene avslått. I tillegg har vi hatt en dialog med Miljødirektoratet om skremming og jaging som et mulig tiltak, men fikk tilbakemelding på at det ikke har ikke vært vurdert som et egnet tiltak. Da er verktøykassa tom, samtidig har skadeomfanget økt, og disse momentene i kombinasjon har ført til at vi og dermed åpner vi for skadefelling nå.

Tone Våg er sauebonde i Snåsa. Foto: Privat

Bestandsmålet for bjørn i rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) ble oppnådd for 2020. Statsforvalteren legger vekt på at binner er sentrale for oppnåelsen av bestandsmålet i år og de kommende år. Bestandsmålet for bjørn i regionen er tre årlige ynglinger, mens det nasjonale målet er 13 ungekull i året.

Statens naturoppsyn har kunnet dokumentere at bjørn har tatt 27 sau i området. Fredag blir ytterligere to kadaver undersøkt, ifølge Statsforvalteren.

Klar for videre kamp

Våg forteller at Telespor-bjeller, som er koblet til mobilnettet, gjør at det er blitt enklere for sauebøndene i området å gjenfinne kadavre mens det fortsatt er mulig å fastslå hva som er dødsårsaken.

– Typisk blir sauene tatt mellom klokka ett om natta og fem om morgenen. Vi er glade for at dette dette verktøyet fungerer og nå har vi også fått bra mobildekning i beiteområdene. Dette er et fantastisk verktøy, og vi hadde vært sjanseløse uten, sier hun.

Det å fastslå dødsårsak for et sauekadaver blir vanskeligere desto lengre tida går. Her fra Roktdalen i Snåsa. Foto: Tone Våg

Våg, som er tidligere leder av bondeorganisasjonen Norsk Sau og Geit og dessuten var Arbeiderparti-ordfører i Snåsa i årene 2015–2019, er klar i sine krav foran neste beitesesong.

– Kravet vårt er åpenbart: Det skal ikke være bjørn i beiteområdene. Det aller verste er at forvaltningen har brukt hele sommeren på å plage oss. Får vi ikke lovnader om endring, må vi ta grep på en eller annen måte, enten juridisk eller på annet vis, sier hun.

– Det er stor uro blant beitebrukere både i Snåsa og andre steder her i Trøndelag. Tar ikke vi kampen, flytter bjørneskadene seg videre til andre beiteområder. Vi i Snåsa har 30 års erfaring med bjørn, så det er vi som må ta kampen. Så har jeg i tillegg lang organisasjonserfaring og politisk nettverk, som også gjør det naturlig at jeg engasjerer meg i saken. Samtidig er et helt feil at du må kjenne noen som kjenner noen som kjenner noen for å få gjennomslag. En vanlig sauebonde må også bli hørt, sier Våg.

Tidligere i sommer har Statsforvalteren bevilget og gitt beitelagene penger til kortvarig intensivt tilsyn. Beitelagene har også fått tilbud om tilskudd til tidlig nedsanking av sau, noe de har takket nei til.

– Vi har sagt nei til tidlig nedsakning, fordi det her er snakk om beiteprioritert område. Beitene i utmarka er en del av driftsopplegget, og vi klarer oss ikke uten beiteressursen, sier Våg.

Hun viser til at sauebønder i Snåsa henter mer enn halvparten av årsfôret til sauene i utmarka. Det er i beitesesongen at søyene produserer mest melk og trenger mest næring, og det er i samme periode at bøndene har det høyeste dyretallet.

– Lammene bør sendes rett fra fjellet til slakteri. Det det da forbrukeren får det beste lammekjøttet. Dessuten er tidlig nedsanking et tiltak som skal brukes i rovviltprioriterte områder, sier hun.

Innenfor og utenfor

Tangen hos Statsforvalteren viser til at bjørnen som har hatt sau i Roktdalen tidligere har oppholdt seg mest innenfor det bjørneprioriterte området i Trøndelag.

– Skal man kunne bruke virkemiddelet tidlig nedsanking i beiteprioritert område? Ender man ikke bare opp med at bjørnen fortsetter å gjøre skade neste år?

–Det å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom er et effektivt tiltak for å redusere antall skader. Særlig i tilfeller der skadevolder har midlertidig opphold i et område vil tidlig nedsanking være et effektivt tiltak. I denne saken er den aktuelle skadevolderen en bjørn som ser ut til å ha tilbragt det meste av tiden innenfor forvaltningsområdet for bjørn. Den ble registrert i skadeområdet en kortere periode i 2020, før dette er den ikke registrert utenfor forvaltningsområdet. Vi har god erfaring fra dette i visse andre områder, der bjørn ikke har fast tilhold, sier Tangen.

Fredag ettermiddag var leder i det lokale skadefellingslaget, Kåre Selliås, i gang med forberedelser til å få skutt bjørnen, melder Trønder-Avisa.

– Vi skal ut med hunder og folk i kveld. Først nå må vi prøve å lokalisere litt. Vi er på etterskudd, hadde vi fått starte i går hadde vi vært litt nærmere, sier Selliås til avisa.

Skadefellingsløyvet varer i utgangspunktet i én uke fra fredag.

Bildet øverst i artikkelen viser et sauekadaver som ble oppdaget fredag morgen i Roktdalen. Innlfelt: Tone Våg. Begge bildene benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier Tone Våg.