– Innafor jervesona og det som jeg mot egen vilje kaller buffersona er tapene stabilt høye. I tillegg kommer slengere, enkeltdyr av gaupe, jerv og ulv – samt ørna, som tar litt over alt uavhengig av sonene. Men ja, det store problemet vårt er jerv og forvaltningen av den, sier Jonny Mathisen.
Han er styremedlem i Oppland Sau og Geit og rovviltansvarlig i fylkeslaget til beitebrukerorganisasjonen. Han ser med stor bekymring på framtida for beitebrukerne i regionen, særlig for dem som holder til i Nord-Gudbrandsdalen, i det området som er definert som yngleområde for jerv.
– Når det er bygder hvor lammetapet ligger på 35 prosent, sier det seg selv at det er vanskelig å holde ut. Særlig i Skjåk har tilstandene vært ulevelige de siste årene, sier Mathisen.
Årets registrering av jerveynglinger er i gang. Når denne teksten publiseres, er det registrert 39 ynglinger i ulike jervehi rundt om i Norge, ifølge Rovdata. Fem av dem er i Oppland, som er region 3 i rovviltforvaltningens inndeling av landet.
Oppland har et bestandsmål for jerv på fire årlige ynglinger, og allerede på et ganske tidlig tidspunkt i registreringssesongen er flere ynglinger enn målet påvist i regionen.
Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige valpekull, men bare unntaksvis de siste årene har antall registrerte ynglinger ligget under 60. Registreringssesongen for jerv varer fra 1. februar til 31. juli.
– Vi i Oppland Sau og Geit er opptatt av å komme ned på bestandsmålet, men ikke bare på ynglinger. Vi ønsker å komme ned på bestandsmålet også på individnivå, sier Mathisen.
En yngling tilsvarer seks dyr
Forskere har kommet fram til at ett jervekull tilsvarer omtrent seks individer. Svenske myndigheter benyttet i mange år omregningsfaktoren 6,2651 for å beregne hvor mange enkeltjerver det finnes i landet, basert på hvor mange valpekull som var dokumentert. Slik vil det nasjonale bestandsmålet på 39 ynglinger ganget med seks gi 234 jerver. Tilsvarende vil det regionale bestandsmålet for Oppland på fire ynglinger, ganget med seks, gi 24 jerver.
I virkelighetens verden er det naturligvis ikke fullt så enkelt, men omregningsfaktoren gir et omtrentlig bilde som er tilstrekkelig for å illustrere Mathisens poeng.
– I jerveområdet i Oppland er det vanligvis ett hiuttak i året. Så om ei tispe og to valper blir avlivet, framstår det på papiret som om seks jerver blir borte. Det kan kanskje fungere sånn passe ett år, men når det samme gjentar seg over mange år, blir det mange jerveindivider. Samtidig blir lisensjaktkvota i regionen aldri fylt, sier Mathisen.
– På denne måten ender vi opp med mange flere jerver enn det bestandsmålet legger opp til, og disse jervene eter mat, de også, sier han.
Et nylig eksempel: Statens naturoppsyn (SNO) gjennomførte i april et hiuttak av jerv i Ringebu kommune, ikke langt fra kommuegrensa til Stor-Elvdal. Tispa ble ikke felt under uttaket, men én valp ble avlivet. To valper var allerede døde da mannskap fra SNO gravde seg ned til hiet.
Ringebu er utenfor jervesona i Oppland, og i beiteprioritert område når det gjelder alle de fire store rovdyrartene i Norge.
– Dette regnes som et hiuttak selv om tispa etter alt å dømme fortsatt lever. Denne jervetispa kan fort komme til å forårsake store tap av beitedyr til sommeren. Når det er sagt, mener vi at alle hi i beiteprioritert område skal tas ut uansett. Det gir en mer forutsigbar soneforvaltning, sier Mathisen.
Over bestandsmål
Dynamikken som Mathisen beskriver gjenspeiles i en uttalelse fra Susanne Hanssen i Miljødirektoratet, som tidligere i vår uttalte følgende til Rovdyr.org:
– Bestanden av jerv beregnes ut fra et treårsgjennomsnitt, og ut fra dette ligger jervebestanden noe over bestandsmålet, men på grunn av hiuttakene som er gjennomført ligger bestanden omtrent på bestandsmålet i de fleste regioner.
I 2023 ble det påvist 64 jervekull i Norge. Det er en oppgang på 19 kull sammenlignet med 2022, meldte Rovdata i fjor. I 2021 var antallet påviste ynglinger 60.
Lisensfellingsperioden for jerv begynte 20. august og varte fram til og med 15. februar. Den samlede kvota for hele landet var på 142 jerver, hvorav 80 kunne være tisper. Da fellingsperioden var over, var 68 jerver felt. 32 av disse var hunndyr.
Kvota for det jerveprioriterte området i region 3 var på inntil fem dyr, hvorav to kunne være tispe. I vinter ble tispekvota i jerveområdet i Oppland fylt 19. desember, og dermed ble ikke alle de resterende hannjervene på kvota – tre i tallet – felt.
– Dette er nok et eksempel på at det blir tatt ut for få individer innenfor jervesona i Oppland. Vi mener det burde vært tatt ut rundt 20 individer for å komme ned til et antall jerver som tilsvarer det nivået som Stortinget har vedtatt, sier Mathisen.
– Vi oppfatter det som foregår fra myndighetenes side som triksing med tall. La oss heller finne ut av hva slags belastning vi får med omtrent 25 jerver i Oppland, så kan vi heller ha en ærligere diskusjon om jervetrykket er til å leve med, legger han til.
Mange lam savnes i Nord-Gudbrandsdalen
Tall fra Norsk Sau og Geit sitt rapporteringssystem Organisert beitebruk viser at tapsprosenten i 2023 for sau og lam på utmarksbeite i Oppland ligger høyt i kommunene Skjåk, Dovre og Lesja, som alle i sin helhet ligger innenfor jerveprioritert område.
Den fjerde kommunen som fullstendig ligger innenfor yngleområdet for jerv – Lom – ligger noe lavere, på nivå med kommuner som bare delvis er omfattet av jervesona i regionen: Nord-Fron og Sør-Fron. Sel kommune, som har mer en halvparten av arealet innenfor jerveprioritert område, ligger tilsvarende høyt.
| Kommune | Tapsprosent lam | Tapsprosent sau og lam |
| Dovre | 10,13 | 7,89 |
| Lesja | 9,37 | 6,86 |
| Skjåk | 16,41 | 11,41 |
| Lom | 4,80 | 3,66 |
| Vågå | 3,26 | 2,98 |
| Sel | 8,81 | 6,87 |
| Nord-Fron | 5,89 | 5,01 |
| Sør-Fron | 4,09 | 3,54 |
Tallene fra Organisert beitebruk viser tapene for beitebrukere uavhengig av årsak, og skiller ikke på hva som er sannsynliggjorte tap til rovdyr, slik som erstatingstallene fra statsforvalters saksbehandling.
– Vi ser uansett at tapene er store i jervesona, mye større enn i områder hvor det ikke finnes jerv, sier Mathisen.
Rovdyr.org skrev i april om Norges Bondelags bekymringer for kommende beitesommer. Organisasjonen har bedt regjeringen sette i gang tiltak som kan øke uttaket av jerv i lisensfellingsperioden og ekstraordinære uttak av jerv før beiteslipp 2024.
Bondelagets rovdyrpolitikk-talsmann Erlend Fiskum uttalte følgende i april etter å ha deltatt i et møte med sauebønder i Nord-Gudbrandsdalen:
– Signalet fra møtet var: Nå mister vi beitebrukerne. Dét er alvorlig for landbruket i disse områdene, for det finnes ingen alternativ bruk av ressursene. Det er en grunn til at de driver med sau i disse delene av Gudbrandsdalen, og bøndene kan ikke legge om for å produsere grønnsaker eller korn.