– Jeg synes det er veldig frustrerende at Statsforvalteren i praksis snur opp ned på den vedtatte rovviltpolitikken. Det har hele tiden vært sagt at det skal være mulig å drive med sauehold også innenfor ulvesona og i rovviltområder generelt, sier sauebonde Øivind Løken i Trysil til Rovdyr.org.
Løken mistet sommeren 2025 rundt 20 sauer i et ulveangrep på hjemmebeite innenfor ulvesona. Etter angrepet varslet Statsforvalteren i Innlandet at hjemmebeiter må sikres med godkjente rovviltavvisende gjerder dersom dyreeiere fortsatt skal kunne få beitetilskudd og full erstatning ved nye rovviltskader.
– Stortinget har vedtatt at det ikke er den enkelte saueier som skal bære kostnaden for storsamfunnets rovdyrpolitikk, men nå opplever jeg at kostnadene skyves over på enkeltbrukere, sier Løken.
22 000 dekar inngjerdet
Rovdyr.org møtte Løken i Trysil i desember da han nettopp hadde fått beskjeden fra Statsforvalteren. Da hadde han regnet ut at det ville koste minst én million kroner i egenandel å oppgradere alle hjemmebeitene til godkjent standard, blant annet fordi flere av beitene ligger langs Trysilelva og krever lange gjerder mot vann.
Løken og sauebonde Per Johans Talaasen har i vår tatt initiativ for å ta i bruk et annet alternativ, nemlig det såkalte Flendalsgjerdet. Dette er Norges største rovviltavvisende hegn, som ligger nord i Trysil og gjerder inn nesten 22.000 dekar. Gjerdet har kapasitet til å romme opp mot 800 beitedyr.
Gjerdet ble satt opp i 2008, og prislappen var den gangen på rundt 2,7 millioner kroner, ifølge Lokalavisa Trysil Engerdal.
Mener risikoen er for stor
Men verken Statsforvalteren i Innlandet eller Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som er settestatsforvalter i saken, vil godta at de to sauebøndene bruker tilskuddet sitt til å sende dyra innenfor Flendalsgjerdet for å trygge dyra sine. Begge har klaget på vedtaket. Det er oppnevnt settestatsforvalter i saken fordi Løken selv er ansatt hos Statsforvalteren i Innlandet i en stilling som ikke har med rovviltsaker å gjøre.
Statsforvalteren i Innlandet mener at gjerdet er tatt ut av drift, mens Løken viser til at gjerdet fortsatt står der, selv om det ikke har blitt brukt de to siste beitesesongene. Gjerdet er konstruert slik at det kan settes opp om våren og legges ned om høsten.
Ståle Sørensen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, sier at deres vurdering er at risikoen for skader er så stor at de stiller store spørsmål ved om gjerdet tilfredsstiller formålet med forskriften, skriver avisa Nationen. I perioden fra 2008 til 2023 hvor gjerdet var i bruk, ble det erstattet 621 sauer som ble tapt til rovdyr.
Eli Blakstad, miljø- og landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet, mener det vil bli kostbart å sette gjerdene i Flendalen i stand etter to år ute av drift.
– Noen vil bruke beiteområdet, men vi er usikre på hvor stor kraften deres vil være. Det kreves mye ressurser å drive en så stor innhegning, og vi har dårlig erfaring med tap i Flendalen. Gjerdene har ikke klart å begrense tapene av sauer så mye som vi har ønsket, sier Blakstad til avisa Østlendingen.
Rustet opp i 2016
Erik Sletten (Sp) er lokalpolitiker i Trysil, med mange år bak seg som ordfører. Han mener Statsforvalteren ser bort fra at det ikke har vært tap innenfor gjerdet de siste årene.
– I 2016 ble det brukt nesten 120.000 kroner på oppgradering av gjerdet. Det året var det null tap i Flendalen. Fra 2019 til 2023 har det heller ikke vært tap etter at gjerdet ble oppgradert med mer strøm, sier Sletten til Lokalavisa Trysil Engerdal.
Sletten mener det ville vært en samfunnsmessig bedre løsning å bruke et område det allerede er investert betydelige offentlige midler i enn at bøndene skal bygge mange kilometer nye gjerder hver for seg.
Fellingstillatelser kommer raskere
Sauebonde Løken mener Statsforvalterens vurdering er lite kunnskapsbasert.
– Flendalsgjerdet har en høyere standard enn de gjerdene de nå pålegger oss. Som de altså mener er helt avgjørende for at det skal være trygt å ha sau på hjemmebeite, sier Løken.
Det er felt bjørn innenfor gjerdet både i 2018 og 2023 – den siste gangen var en mulig forklaring på at bjørnen hadde kommet seg inn at et lynnedslag hadde koblet ut strømmen i gjerdetrådene en periode.
– Det hører også med til historien med de store tapstallene som var i starten i Flendalen at Statsforvalteren var tilbakeholden med å gi fellingstillatelser. Diverse forsøk på utjaging, bedøving, flytting og jeg vet ikke hva medførte utvilsomt mye høyere tap enn dersom man hadde kunnet ta ut skadegjører umiddelbart. Dette har med tiden blitt mye bedre, og de siste årene gikk det veldig raskt å få tillatelse dersom det ble oppdaget rovdyr innenfor gjerdet, sier Løken.
Vil bruke mer penger
Rovviltnemnda i Hedmark (region 5) har vedtatt å øke budsjettet til rovviltgjerder i utmark i Trysil og Grue fra 300.000 til 850.000 kroner, skriver Nationen. Den nest største rovviltavvisende hegnet i Norge ligger i Grue.
Nestleder i rovviltnemnda, Mari Gjestvang, bekrefter overfor Nationen at poenget med økningen var å sette i stand Flendalen-gjerdet for beitebrukerne i Trysil.
– Det har vært vår intensjon hele veien, vi opplever at det har vært en felles oppfatning om det. Vi kan ikke akseptere at det blir snudd på, sier nestlederen til Nationen.
Saueholdet har stupt
Antall sauebruk i Trysil har gått ned fra 48 i 1994 til seks, ifølge kommunen.
Per Johans Talaasen nærmer seg pensjonsalderen, men frykter at det ikke blir noen framtid for neste generasjon.
– Hvis det er noen etter meg som vil drive, så er det veldig bra med gjerdet i Flendalen. Men de nye kravene om omfattende gjerding er veldig vanskelig å håpe på når du er pensjonist. Slike investeringer blir altfor store, sier Talaasen til Lokalavisa Trysil Engerdal.