Søndag ble den mye omtalte Elgå-ulven og tispa han har dannet revir med flyttet fra Stor-Elvdal kommune i Innlandet til Våler kommune i Viken.
Mellom én og to mil i luftlinje fra det antatte slippstedet, i den nordlige delen av Våler, driver John-Anders Johnsrud (32) og samboeren Belgen Gård og Smie. Her holder de storfe til kjøttproduksjon og hester til westernridning.
Elgå-ulven, som er klassifisert som genetisk viktig i en innavlet norsk-svensk ulvestamme, er hittil flyttet to ganger. I november 2019 ble ulven flyttet fra Engerdal utenfor ulvesonen til Kongsvinger innenfor sonen. Deretter gikk han nordover til Østerdalen, hvor han etter hvert begynte å markere revir delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen. Og fordi reviret strakk seg utenfor sonen, ble det til at ulveparet ble flyttet til Våler, som altså ligger innenfor.
– Jeg må få lov til å si at jeg håper de går langt vekk herfra, og at de slår seg ned et annet sted. På denne tiden av året er elgkalver og rådyrkje blitt store og raske, og det gjør våre kalver mer utsatt, sier Johnsrud til Rovdyr.org.
Har tatt storfe
Det er ikke alle ulver som tar storfe, men i sommer opplevde storfebonden Tollef Lau i Rendalen like nord for ulvesonen at hans dyr ble angrepet av det som etter alle solemerker må være Elgå-ulven. Det gjør at Johnsrud er litt ekstra urolig for dyra sine.
– Om det hadde vært snakk om en ulv som hadde funnet habitat her om traktene på egen hånd, hadde nok saken vært litt lettere å forsone seg med, sier Johnsrud.
– Her er det snakk om dyr som vi vi leker litt gud med. Det blir unaturlig for ulven å flytte den hit, og det er jeg litt skeptisk til. Vi er jo ikke ukjent med ulv i området, men de som har vært her hittil har ikke gått på storfe ennå – ikke så lenge vi har holdt på, i hvert fall, sier han.
Det var i 2016 at samboerparet kjøpte gårdsbruket. Nå er de blitt en familie på tre, og håper å kunne fortsette å dyrke drømmen om livet på landet og lidenskapen for storfehold kombinert med hest.
For å kunne komme til 17 mordyr med full oppfôring, har de lagt mye innsats og tid i å bygge opp egen besetning. Nesten 100 mål med beite er brutt opp, etter at arealene er blitt stadig mer gjengrodd gjennom drøyt 100 år.
Johnsrud er vokst opp i Moss, like sørvest for der han bor nå. Som ungdom gikk han på rideskole, og tok med interessen derfra til Nord-Dakota. En ferie på en ranch førte etter hvert til at han bodde i Montana i tre år, hvor han jobbet på en ranch som var diger i norsk målestokk, men av litt under middels størrelse på prærien, med 400 mordyr.
Prærien i Østfold
På Belgen arrangeres det årlige westernstevner, hvor ryttere konkurrerer i å sortere storfe – enkelt forklart en type gjeterkonkurranse.
– Jeg er redd for å skulle komme i en situasjon hvor jeg blir nødt til å bruke nødvergeretten. Det handler litt om at denne ulven er så grundig mediadekket, sier Johnsrud.
– Du vil helst slippe å skyte det som Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har kalt «Norges viktigste ulv»?
– Hvis jeg skulle være så uheldig at ulven angriper mine dyr, er det jeg som må bevise og dokumentere ned i detalj at jeg har retten på min side. Jeg må bevise at jeg ikke er en blodtørstig faen eller … ja, du vet, de har så mange ord for jegere, de folka som vil ha mest mulig ulv.
Enn så lenge er det ikke blitt satt opp rovdyravvisende gjerde rundt eiendommen, bare vanlig strømgjerde. Det henger sammen med at det ikke er så vanlig at ulven tar storfe.
– Dyra får gå ute hele året om de vil og har alltid varmt og tørt liggested om de vil være inne. Ungdyra har ti mål med utegang, som de nyter godt av hele året. Det er jo denne typen dyrehold folk ønsker seg, sier Johnsrud.
– Det er ikke akkurat slik at det kryr av unge bønder, og vi satser hardt på en retning som er veldig publikumsvennlig. Jeg håper ikke vi skal bli nødt til å bygge fjøs til flere millioner for å sikre dyra.
Tanken på å miste ett eller flere dyr til ulven kjennes trist nok for den unge bonden. Men kanskje enda mer urovekkende er hva som vil skje dersom flokken over lengre tid skal bli stresset, urolige og utrygge hvis ulven stadig er i nærheten.
– Jeg har ikke selv hatt erfaring med urolige dyr, men en nabo en drøy halvmil unna opplevde veldig urolige dyr i forfjor. Da ble det funnet et ulvetatt elgkadaver like ved der hvor bølingen gikk. Vi har også sett ulvespor på det nedlagte nabobruket, sier Johnsrud.
– Vi ønsker å leve livet på landet og å trygt kunne slippe dyra løs på tunet – og også ungene, sier han.
Ordfører-oppfordring til nemndene
Ordfører i Våler kommune, Reidar Kaabbel (Sp), uttalte tidligere denne uka følgende til Rovdyr.org:
– Jeg håper at rovviltnemnda vil se nærmere på hva som skal skje med de ulvene som allerede har tilhold her, og som er preget av stor grad av innavl. Hvis det skal være et genetisk viktig par her, bør de som er innavlet, kunne felles, sier Kaabbel.
En eventuell endring av lisensjaktkvoter innenfor ulvesonen kan ifølge rovviltforskriften fattes hvis det kommer nye opplysninger. En slik endring må også ifølge forskriften fattes i fellesskap mellom rovviltnemndene i region 5 (Hedmark) og region 4 (Oslo, Akershus og Østfold). Det er imidlertid ikke helt lett å avgjøre hva som regnes som «nye opplysninger» i juridisk forstand.
Lise Hagen Rebbestad, leder av rovviltnemnda i region 4, viser til at de to ulvene som nylig er flyttet, var i nemndenes tallmateriale innenfor sonen allerede i høst, da nemndenes opprinnelige vedtak om å ta ut fem revirer ble fattet.
– Jeg mener at det ikke er behov for å gjøre noe nytt vedtak, sier Rebbestad.
Nemndenes vedtak om fem revirer ble like før jul omgjort til to revirer. Klima- og miljødepartementet godtok at revirene Kynna og Aurskog kunne skytes ut, men strøk revirene Hornmoen, Hernes og Rømskog fra dødslista.
– Hvis noen i nemnda mener at vi har fått nye opplysninger, må de gjerne ta opp saken, sier Rebbestad.
– Det er ikke slik at dette ulveparet er nye individer som er kommet inn i Norge nå, de er blitt flyttet lenger sør. Disse ulvene var tatt høyde for i vedtaket, og vi har ønsket å flytte dem. Ingen vet per i dag hvor de kommer til å vandre og til slutt slå seg ned. For alt det vi vet, slår de seg ned på svensk side. Det vil fremtiden vise, sier hun.
Leder i rovviltnemnda i region 5, Stein Tronsmoen, er ikke avvisende til å diskutere endringer i kvoten innenfor ulvesonen.
– Som leder av nemnda må jeg ta alle naturligvis ta alle henvendelser seriøst når de måtte komme, sier Tronsmoen.