- Rovviltnemndene som har ansvaret for ulvesona ønsker å ta ut grenserevirene Ulvåa, Fjornshöjden, Juvberget og Kockohonka. Et slikt vedtak vil kreve samsnakking med svenske myndigheter, og vedtak om lisensfelling innenfor ulvesona er derfor utsatt til september.
- Nemndene har vedtatt kvote på 14 ulver i de gamle fylkene Akershus og Hedmark utenfor ulvesona.
Fredag var det møte mellom rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4).
Nemndene vedtok en kvote på 14 ulver i de delene av de gamle fylkene Hedmark og Akershus som ligger utenfor uvesona, i tråd med sekretariatets innstilling.
Det er statsforvalterne i Innlandet og i Oslo og Viken, som fungerer som sekretariat for nemndene, som hadde levert innstillingen på forhånd.
Sekretariatet hadde innstilt på at de to revirene Kockohonka og Juvberget, som har tilhold på begge sider av svenskegrensa, skal tas ut. En kvote på 12 ulver er i utgangspunktet satt av til formålet.
Sekretariatets innstilling er allerede drøftet med Sverige, men siden det var flertall i nemnda for å legge til ytterligere grenserevirer i vedtaket, skal nemndene innhente en uttalelse fra svenske myndigheter om hva de mener om et mulig uttak av til sammen fire grenserevirer.
Gjennom møtet var det mange referanser til Borgarting lagmannsretts kjennelse om at vedtaket fra 2019 om å felle ulvene i Letjenna-reviret er ugyldig. Dommen er ennå ikke rettskraftig, og det er ventet av Klima- og miljødepartementet vil anke dommen.
Under gjengis sekretariatets vurderinger rundt lagmannsrettens dom, hentet fra nettoverføringen av møtet:
- Dommen er ikke rettskraftig. Ankefristen er 16. september 2022. Det er ikke endelig avgjort om Staten vil anke, men til vurdering av departementet/regjeringsadvokaten og det er uttalt at dommen trolig vil ankes.
- Med utgangspunkt i lagmannsrettens dom er det etter sekretariatets vurdering ikke et rettslig grunnlag for uttak av revir i ulvesonen i år fordi vi ikke kan redegjøre for klare merbelastninger som følger av konkrete revir og som går utover hva man må kunne påregne i ulvesonen.
- Sekretariatet har i denne saken imidlertid lagt avgjørende vekt på at dommen ikke er rettskraftig. Sentralt i denne vurderingen ligger både hensyn til bestandsmålet og bestandens overlevelse, som sekretariatet mener ikke trues av uttak av disse to grenserevirene.
Christian Hillmann, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, forklarte:
– Statsforvalteren har stor respekt for rettsvesenet, men har valgt å ikke legge vekt på dommen. Hvis den hadde vært rettskraftig, ville vi ikke lagt fram en slik anbefaling. Men hvis den foreslåtte kvota hadde gått ut over bestandens overlevelse eller bestandsmålet, ville vi ikke kommet med denne anbefalingen. Det gjør den ikke, og dermed har vi gått inn for denne anbefalingen, sa Hillmann.
Vil legge til Ulvåa og Fjornshöjden
Mari Gjestvang (region 5) og Dagfinn Sundsbø (region 4) viste til at bestandens overlevelse ikke er truet og ingen andre alternativer enn lisensfelling kan ivareta formålet om å regulere bestanden. Gjestvang viste videre til argumentasjonen fra tidligere år om å kunne felle ulv med henvisning til «offentlige hensyn av vesentlig betydning» som omtalt i naturmangfoldslovens paragraf 18 c.
De fremmet forslag om å ta ut ytterligere to grenserevirer, nemlig Ulvåa og Fjornshöjden.
Det ble avholdt prøvevotering om forslaget, som ga sju stemmers flertall. Siden det er snakk om å vedta uttak av to grenserevirer mer enn hva sekretariatet har diskutert med svenske myndigheter, skal det innhentes en uttalelse fra svensk side, og endelig votering skal etter planen finne sted 12. september.
Lise Hagen Rebbestad, leder i nemnda i region 4, og medlem i samme nemnd Arne Haabeth, hadde fremmet et forslag om ikke å iverksette lisensfelling innenfor sona. Forslaget fikk to stemmer fra dem som hadde fremmet det.
Rebbestad uttalte om forslaget at dommen fra lagmannsretten bør legges til grunn, og at nemndene ikke bør vedta å ta ut ulver i år. Hvis Høyesterett kommer til at Letjenna-vedtaket ikke er gyldig, kommer Stortinget etter alt å dømme å vedta nye lover, argumenterte hun. Hennes oppfatning er at tillit til forvaltningen også handler om å forholde seg til de dommene som er vedtatt i Stortinget.
– I år kan ikke jeg gå inn for å ta ut ulv innenfor sonen. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å ta ut ulv i Norge, for det kommer uansett til å skje utenfor sonen gjennom lisensfelling og skadefelling der, sa Rebbestad.
Også i andre deler av landet fatter nemndene vedtak om lisensfelling. Hittil har Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge vedtatt lisensfelling av ulv i 2022/2023, med ei kvote på to dyr gjeldende for hele regionen – og i region 1 Vest-Norge har nemnda fattet vedtak om tre ulver med virkeområde i hele regionen.
Lisensfelling utenfor ulvesona kan begynne 1. desember og vare til og med 31. mai. Innenfor sona varer lisensfellingsperioden fra og med 1. januar til og med 15. februar.
Innspill fra organisasjoner
Møtet begynte med at en rekke organisasjoner fikk uttale seg. Under følger korte referater av et utvalg innspillene.
- Siri Martinsen i organiasjonen NOAH viste til kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett fra i sommer, hvor vedtaket om å felle ulvene i Letjenna-flokken ble kjent ugyldig. Hun advarte nemnda mot å fatte vedtak som potensielt kan være rettsstridige.
- Nils O. Øverby i NJFF Hedmark karakteriserte innstillingen som forsiktig. Han ønsket at også Mangen-reviret på grensa mellom Akershus og Innlandet skulle kunne tas ut. Reviret er blitt vedtatt felt av nemndene tre tidligere år, seinest i fjor.
- Per Steinar Slang fra NJFF Akershus viste til høy tilvekst i ulvestammen og mente innstillingen var satt lavt, noe som ifølge ham vil gi en bestand som fortsatt vil ligge over Stortingets vedtatte mål. Han refererte til at ønsket at Kockohonka og Juvberget i stor grad berører arealer på svensk territorium. Han ønsket derfor at også grensereviret Fjornshöjden skulle kunne felles, i tillegg til det helnorske Mangen-reviret.
- Elin Kollerud fra Naturbruksalliansen ønsket at ytterligere ett grenserevir og ett helnorsk skal kunne felles.
- Anne Margrete Vadder i Rovviltets Røst uttrykte overraskelse over at det overhodet blir foreslått uttak av ulv mens Letjenna-saken ikke endelig er avklart i rettsvesenet. Hun mente videre at forvaltning med utgangspunkt i at det skal være tre helnorske ynglinger er risikabelt, siden tilfeldigheter kan være avgjørende for om målet blir innfridd. Hun vektla også at reviret Juvberget er forskningsmerket, og mener derfor det er merkelig at nettopp det innstilles på uttak av dette reviret. Hun mener det uansett er konfliktskapende med lisensfelling av ulv.
- Mona Fonås fra Aktivt Rovdyrvern uttrykte liten tillit til prosessen som sådan og advarte mot at lisensfelling av ulv kan gi negativ oppmerksomhet for Norge i utlandet, slik som nylig har skjedd i forbindelse med Hvalrossen Freyja.
Illustrasjonsbildet øverst i artikkelen er tatt av Trond Burud og benyttes med tillatelse fra fotografen.