Rovviltnemndene som forvalter ulvesonen har vedtatt at 32 ulver i fem revirer innenfor ulvesonen skal kunne felles.
Styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Nils Solberg, mener at vedtaket er et skritt i riktig retning.
– Det er bra at nemndene har fått med seg Rømskog, folk der har vært plaget av ulv i 20 år. Den flokken må vekk. Det har noe med belastningen over tid å gjøre. Flere regjeringer har snakket om byrdefordelingsprinsippet, men ikke holdt seg til det, sier Solberg til Rovdyr.org.
Vedtaket kan påklages, og det blir opp til Klima- og miljø å fatte den endelige avgjørelsen om hva som til slutt blir kvota når lisensjakta kan begynne innenfor ulvesonen 1. januar.
– Det er avgjørende at forvaltningen endelig prøver å leve opp til stortingsvedtaket om ulv fra 2016, men jeg tviler dessverre på at departementet vil gjennomføre. Det er innført et reservat i ulvesonen. Det sa Stortinget at de ikke skulle gjøre, men det har vist seg å være en mer og mer vedtatt praksis. Svenske handlingslammede politikere jubler over ulvesonen og bejubler den som en stor buffer mot ulveproblematikk i Värmland og Västra Götaland, sier Solberg.
Rovviltnemndene for Hedmark (region 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) vedtok under et møte i Lillestrøm kommune torsdag at alle ulvene i revirene Kynna, Aurskog, Hornmoen, Hernes og Rømskog kan skytes. Rømskog-reviret, som i hovedsak holder til i Aurskog-Høland kommune i Viken, regnes som et grenserevir, fordi ulvene også benytter arealer på svensk side. De fire andre revirene regnes som helnorske.
Når tallet innenfor ulvesonen er satt til 32, er det fordi forvaltningen regner med at en ulveflokk typisk teller mellom seks og sju dyr. 32 dyr er dermed ansett som tilstrekkelig for å felle alle dyra i de fem flokkene. Tidligere erfaring tyder på at dersom det viser seg å være flere dyr i revirene som skal tas ut, så utvides kvota til å tømme alle revir som er vedtatt eliminert.
Det var leder for nemnda i Hedmark, Stein Tronsmoen, som hadde fremmet forslaget om fem ulveflokker. Vedtaket ble fattet med sju mot tre stemmer.
Lurer du på hvor de ulike revirene ligger? Sjekk grafikk nederst i artikkelen!
Alle de fem revirene ligger innenfor ulvesonen. Ulvesonen dekker hele Oslo og det gamle fylket Østfold, samt, svært enkelt forklart, østlige deler av de gamle fylkene Hedmark og Akershus.
Representanter for nemndene og fylkesmannen hadde på forhånd innhentet innspill fra svenske länsmyndigheter i Värmland, som ligger på andre siden av svenskegrensa for Rømskog. Svenske myndigheter hadde kommunisert et «helst ikke»-budskap når det gjelder å ta ut ulvene i Rømskog-flokken.
Leder i Rovviltnemnda i region 4, Lise Hagen Rebbestad, fremmet et forslag om at ulvene i Kynna- og Aurskog-revirene skal kunne felles, i tråd med sekretariatets innstilling. Dette forslaget fikk tre stemmer.
Innbakt i vedtaket fra nemnda ligger det også en anmodning om at Deisjø-reviret, som delvis ligger utenfor ulvesonen, skal flyttes til et sted som i sin helhet er innenfor sonen.
Ulv i Norge
Det nasjonale bestandsmålet for ulv er mellom fire og seks årlige ynglinger, der tre av dem skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge.
Ynglinger i revirer som delvis ligger i Norge og delvis i Sverige skal telles som en halv yngling.
Når bestandsmålet er innfridd, kan det iverksettes lisensjakt.
Siste offisielle telling av ulvebestanden i Norge viser at det sist vinter ble påvist seks helnorske revir og fem kull i grenserevir. Det gir 8,5 ynglinger etter regnemåten beskrevet over.
Nemndene behandlet også klager på vedtaket om at tolv ulver skal kunne felles utenfor ulvesonen i Hedmark og Akershus. Det var kommet inn klager fra Naturvernforbundet og NOAH.
Benedikte Lund, medlem i nemnda i region 4, foreslo at NOAHs klage om ingen lisensjakt skulle tas til følge. Forslaget fikk to stemmer, og dermed ble det flertall for at det skal kunne felles tolv ulver som opprinnelig vedtatt i august.
Bildet av Nils Solberg øverst i artikkelen er tatt av Svein Egil Hatlevik.
