Rovviltnemnda i rovviltregion 3 (tidligere Oppland fylke) har truet med å legge ned vervene sine i et brev til Klima- og miljødepartementet. Brevet er datert 26. mars i år.
– Vi sendte brev før påske, men har ennå ikke hørt noe fra departementet, sier leder Aud Hove i nemnda i region 3, til Rovdyr.org mandag.
«Dersom det ikkje skjer noko meir uttak før beitesesongen 2026 og det ikkje blir vist aukande forståing for alvoret i situasjonen til beitenæringa, vil nemnda vurdere å legge ned verva sine slik at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet får ta det heile og fulle ansvaret for den situasjonen vi har med jerv», skriver nemndslederen i brevet.
Hittil i år er det fattet fire vedtak om ekstraordinære uttak av jerv i Oppland, noe som har endt med at én jerv ble felt i Nord-Fron kommune, ifølge Miljødirektoratets oversiktsside for jerv. Fellingen fant sted utenfor prioritert jerveområde.
Ikke verneområde
Hele nemnda, med medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet, har stilt seg bak nemndas varsel om å legge ned vervene, ifølge Hove.
– Dette er ikke politikk, men et uttrykk for at dette ikke går lenger. Vi må få regulert ned jervebestanden i forvaltningsområdet for jerv i regionen. Forvaltningsområdet er ikke et verneområde for jerv, men det ser ut som om departementet mener dette er et verneområde, sier Hove.
Nemnda mener myndighetene viser for liten vilje til å ta ut resterende kvote og gjennomføre ekstraordinære uttak, til tross for klare føringer i rovviltforliket.
I vinter var kvota for lisensfelling av jerv i regionen på ni dyr, men bare tre av disse ble felt.
Hove viser til punkt 2.2.4 i Stortingets rovviltforlik fra 2011, hvor det står at «I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert.»
I brevet beskrives tapene til jerv som så store at det er et være eller ikke være for beitenæringa i deler av regionen, og mange bønder har allerede redusert eller vurderer å avvikle driften.
Tynnslitt tillit
Nemnda peker også på at tilliten til rovviltforvaltningen er tynnslitt, og at de ikke lenger har virkemidler til å gjenopprette den uten reelle tiltak. Til tross for mange møter siden 2019, opplever nemnda at situasjonen ikke er løst, og at problemene bare øker og sprer seg, framgår det av brevet.
– Det er en del av den todelte målsettingen for rovviltpolitikken i Norge at det skal være mulig å drive med beitedyr også der det er forvaltningsområde for jerv. Det vi ser nå, og som vi har sett over flere år, er at man bare lar det gå sin skeive gang. Det ansvarlige her ville ha vært at politikerne enten tar tak i situasjonen og får regulert jervebestanden ned, eller så må man si til folk at de må legge ned, sier Hove.
– Så kan man naturligvis spørre seg hva som skjer om beitenæringa i Nord-Gudbrandsdalen blir avviklet. Det jeg tror, er at da trekker jerven til andre steder hvor det er dyr på beite, og så blir situasjonen like ille der, sier nemndslederen.
Fire områder
Hove er frustrert etter en prosess som har foregått siden i fjor høst. Da meldte nemnda inn fire ulike områder i regionen hvor det var særlig store skader på beitedyr sist sommer og derfor etter nemndas oppfatning behov for ekstraordinære uttak. Dette var områder nært Valdresflye, i Ringebu, i Bøverdalen i grensetraktene mellom Lom og Skjåk kommuner og Skamsdalen i Lesja kommune.
– Tidlig i januar hadde vi møte med både landbruksministeren og miljøministeren, hvor vi forklarte at vi er i ferd med å miste beitenæringa i Nord-Gudbrandsdalen. Begge uttrykte sin forståelse for at dette var en viktig sak, sier Hove.
– Deretter hadde vi møte med Miljødirektoratet i slutten av januar. Da var to jerver av kvota på ni tatt ut, og vi uttrykte vår bekymring. Men direktoratet hadde ikke tenkt å foreta seg noe i Nord-Gudbrandsdalen. Da lurer jeg veldig på om departement og direktorat snakker sammen i det hele tatt, sier nemndslederen.
Flere protester
Også andre initiativer for å ta tak i jervesituasjonen i fjellheimen har kommet til uttrykk den siste tiden.
I april sendte 14 ordførere i region 3 et opprop hvor de krever en mer aktiv forvaltning av jervebestanden på grunn av store tap i beitenæringen. Ordførerne mener skadetrykket truer både næringsgrunnlag, selvforsyning og beitebruk, og ber om raskere uttak og bedre bruk av eksisterende virkemidler.
Tirsdag skal en delegasjon fra Møre og Romsdal ha møte med Mørebenken på Stortinget.
Her skal representanter fra Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv møte representanter fra ulike partier med formål å få til en tverrpolitisk offensiv med spørsmål til klima- og miljøministeren og representantforslag i Stortinget.