Rovdyrtap tærer på sauebøndene: – Det går på stumpene løs

De siste ukene har vært preget av store skader på sau fra ulv for beitebrukere i Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. Her er 52 dyr dokumentert revet av ulv siden 8. august, ifølge Rovbase

Etter at en DNA-analyse ga treff på hannulven V1266 i Stor-Elvdal 7. august, har antakelsen vært at det er den som er skadevolder i Ringebu og Fron. 

V1266 er ikke regnet som genetisk viktig, og kan spores tilbake til reviret Ingsjön i Sverige. 

– Vi har sett et stort skadeomfang i Ringebu og Fron de siste ukene. Det er ikke alt av skader vi er ferdig med å gå gjennom, så det kan godt komme flere dokumenterte skader fra noen dager tilbake, sier Øyvind Angard i Statens naturoppsyn (SNO) til Rovdyr.org.

Spyttprøve til Trondheim

Det har gått noen dager siden de største skadesituasjonene i Ringebu og Fron, og mandag dokumenterte SNO et ulveskadd dyr i Dovre kommune, rundt tre mil lenger nord i luftlinje fra de siste skadene. 

Herfra er en spyttprøve sendt til hurtiganalyse hos Rovdata i Trondheim, og det antas at resultatet vil foreligge i løpet av onsdagen. 

– Dette kan være V1266, men vi må også være åpne for at det kan være et helt annet dyr, sier Angard.

Statsforvalteren i Innlandet åpnet i begynnelsen av august for skadefelling av en ulv i Stor-Elvdal og flere andre kommuner, men denne tillatelsen ble trukket tilbake i påvente av genetisk analyse. To dager seinere kom svaret, som konkluderte at det var snakk om ulven V1266, som altså er en vanlig innavlet ulv.

Fortvilet stemning

Leder i Oppland Sau og Geit, Kristin Marcussen Kongelf, forteller at en fortvilet stemning rår blant beitebrukerne i hennes region.

– Nå er det blitt såpass krevende at det er snakk om vinn eller forsvinn for matproduksjon på norske ressurser i utmarka. Fra dyra ble sluppet i utmark på forsommeren, har det ene store angrepet avløst det andre, sier Kongelf til Rovdyr.org.

Hun legger til:

– Hva skal dette føre til når det gjelder rekruttering til saueholdet? Hvem er det som vil at ungene skal ta over når det blir slik som dette? 

Genetikk-ulv

Hun viser til angrepene fra genetikk-ulven V1265, som tok særlig mange dyr i Gausdal etter først å ha forvoldt skader i både Trøndelag og Innlandet. Der ble en ulv felt i regi av Statens naturoppsyn 20. juli. 

Til sammen er 72 sauer dokumentert tatt i kjølvannet av V1265 sine bevegelser i juni og juli i kommunene Midtre Gauldal, Oppdal, Folldal, Sel, Gausdal og Øyer, ifølge Rovbase. Særlig hardt gikk det utover dyr på beite i Gausdal, hvor 40 dyr er dokumentert. 

– Folk begynner å bli slitne og oppgitt, og det går på stumpene løs. Sommeren har krevd enorme ressurser av beitebrukerne. Sjøl holder jeg mye på med kadaverhunder, og ser hvor mye ressurser som må til bare der. I tillegg kommer mangel på søvn, arbeidsdager som aldri tar slutt og bekymring hele døgnet, sier Kongelf.

I tillegg til ulveangrep har det vært omfattende tap til bjørn i områdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. I kommunene Ringebu, Øyer, Stor-Elvdal og Ringsaker er det fra beiteslipp og fram til 12. august påvist 61 sauer tatt av bjørn, ifølge Rovbase. Her ble to bjørner felt henholdsvis 10. og 12. august

– Nå hører jeg det diskuteres om en mulig tredje bjørn i Ringebu, og det er snakk om at observasjoner av spor etter et dyr som ser mindre ut enn de som har vært der tidligere i sommer, sier Kongelf.

Hun legger til at stresset fra et rovviltangrep ikke gir seg så snart dyra er sanket.

– Dette er snakk om tap som preger deg over flere år. For mange er det en sorg som er helt enorm, og noen får ikke noen reaksjon før det har gått lang, lang tid. Det er de folka som du tror er sterke og tåler alt – de strever nå, sier Kongelf.

Jerveskader

I tillegg til belastningene knyttet til ulv og bjørn første halvdel av sommeren, kommer tapene til jerv utover seinsommeren – en årviss kilde til stress og uro for beitebrukere, særlig i de nordlige delene av gamle Oppland fylke.

– Hva blir konsekvensene om mange sauebønder gir seg i Oppland? Hva skjer da med områdene rundt? Er det de som da får trykket fra rovdyra? Det er mange i fylkene rundt oss som følger situasjonen i Oppland tett, sier Kongelf.

Gamle Oppland fylke utgjør rundt 12,4 prosent av alle de om lag 1,78 millioner sau og lam som ble sendt på utmarksbeite i 2025, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet

I tillegg til å være leder i Oppland Sau og Geit, er Kongelf også medlem i sentralstyret til den nasjonale Norsk Sau og Geit og medlem i bondeorganisasjonens utmarksråd.

– I løpet av sommeren har vi bare fått holdt på med brannslukking. Utmarksbruken er truet i store deler av landet, og nå må vi tenke framover til neste beitesesong og stille krav, sier Kongelf.

Utmarksrådet har utarbeidet en rekke innspill overfor styret i Norsk Sau og Geit knyttet til rovdyrpolitikken, som rådet ber organisasjonen fremme overfor sentrale myndigheter.

Innspill fra Utmarksrådet

Leder Odd Einar Lundervold i Utmarksrådet viser overfor Bondebladet til at Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og andre organisasjoner har to dialogmøter i året med Klima- og miljødepartementet. 

– Der kommer dette med genetikkulv til å bli en sak. Vi er også skremt av at fellingstillatelse av en ulv nummer to i gamle Oppland ble stanset i to dager i påvente av DNA-svar. Dette sjøl om det ikke var noen mistanke om at dette individet var genetisk viktig, sier Lundervold. 

Lundervold etterlyser også flere ekstraordinære uttak i regi av SNO.

– Staten må tilføre ressurser til SNO, spesielt på jerv, slik at vi får en effektiv jakt når det er sporingsforhold. Ulv og gaupe er litt enklere å spore, men vi ser at det er SNOs ekstraordinære uttak som virker. Lisensjakta fungerer på sin side i en del områder, men dårlig i andre, sier Lundervold til Bondebladet.

Lundervold er også opptatt av at jerven i Norge må forvaltes ned til bestandsmålet på 39 årlige ynglinger. I fjor var det påvist 51 jervekull i Norge.

– Vi opplever at trøkket for å ta ut dyr i beiteprioriterte områder blir for lite. Stort sett må det bli gjort uttak og ekstraordinære uttak i regi av SNO. Dette fordi det er for få lokale jegere og for vanskelig å jakte på jerv i de periodene hvor det er gode jaktmuligheter, påpeker han.