John Linnell, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, er en av de mest aktive rovdyrforskerne i landet. I dette intervjuet snakker han med Rovdyr.org om en rekke temaer, blant annet rødlistevurdering av ulv, gaupe på Østlandet og om forskernes rolle i rovviltforvaltningen.
Rovdyr.org har tidligere omtalt et prosjekt som har til hensikt å vurdere levedyktigheten til ulvene i Norge løsrevet fra isolert fra den felles norsk-svenske bestanden. Prosjektet ble bestilt av Stortinget i 2017. I framlegget til Statsbudsjettet for neste år, som Solberg-regjeringen la fram rett før den gikk av, går det fram at dette prosjektet er endelig skrinlagt. Det skjer etter at en forskergruppe våren 2020 karakteriserte prosjektet som «meningsløst».
Linnell var én av dem som satt i forskergruppen. Han forteller at alle deltakerne i et arbeidsmøte var enige om at spørsmålet om levedyktighet for Norge isolert sett var merkelig.
– Norge har en veldig begrenset målsetting om fire til seks årlige ynglinger, og då er det åpenbart ingen vits å sette seg ned og regne på levedyktighet. Det er snakk om et såpass lite tall at, dersom ulvene var isolert på for eksempel en øy, så kan det ikke gi levedyktighet.
Om det hadde vært et høyere måltall, for eksempel over 20 ynglinger, kunne det ha gitt mening å regne på levedyktigheten isolert sett i Norge, sier Linnell.
– Slik sett har antall ulv i Sverige like mye å si for ulvens levedyktighet i Norge som hvor mange dyr det finnes på norsk territorium, sier han.
Villedende eller klargjørende?
Denne uka skal Artsdatabanken legge fram sin nye Rødliste for arter i Norge. Også her kommer det til å være en vurdering av ulven i Norge isolert sett. Rødlista har til hensikt å beregne risikoen for at arter skal forsvinne fra Norge, og er noe annet enn en analyse av arters levedyktighet. Etter alt å dømme kommer ulven til å fortsette å være klassifisert som «kritisk truet» i Norge, som er den mest alvorlige truethetskategorien.
– Er det villedende eller er det klargjørende å snakke om ulv som «kritisk truet» i Norge?
– Det kan være oppklarende, men det krever at man har flere tanker i hodet samtidig. Når bestanden i Norge klassifiseres som «kritisk truet», illustrerer det at selv om den skandinaviske bestanden som helhet er «sårbar» og ulven globalt er «livskraftig», får vi en pekepinn på hvor mye Norge bidrar med til den felles svensk-norske bestanden.
For ordens skyld presiseres det her at Linnell ikke er involvert i arbeidet med Rødliste-arbeidet, han kommenterer vurderingen i Rødlista på generelt grunnlag.
Linnell trekker en sammenligning til idrettens verden. Man kan tenke seg at nivået på fotballen i Europa er ganske bra, men så er nivået på fotballen i Norge litt dårligere, men fortsatt ganske bra. Men kommer man til et lite sted, kanskje for eksempel Tynset, så kan nivået på fotballen der være ganske lavt.
– Det handler om skala. Man må se på det store og det lille bildet samtidig. Om man er opptatt av tilstedeværelsen av ulv i Skandinavia, er det ingenting å være stresset for på kort sikt. På lengre sikt er det kanskje grunn til uro. Zoomer man inn på Norge, kan et uhell gjøre at man plutselig står uten ulv en periode, men så lenge det er ulv i nabolandene, vil den komme tilbake relativt raskt. Poenget er at ingen endene av skalaen, verken nasjonalt eller globalt, alene gir hele bildet, sier han.
– Det er, for å si det slik, en del konflikt rundt ulven i Norge. Hvordan påvirker det konflikten om man legger veldig stor vekt på ulvens klassifisering som «kritisk truet» i Norge?
– I en konflikt som den om ulven bruker alle tall på en slik måte at det skal passe inn i egen agenda. Det kjenner man igjen fra et utall andre konflikter.
- Les også: Kronikk: Er ulv i Norge «kritisk truet»?
– I Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier vi gjerne at det kommer til å finnes ulv i Norge så lenge Stortinget vedtar at det skal finnes ulv her. Hva tenker du om det?
– Det stemmer nok ganske bra. Alle må uansett forholde seg til det Stortinget bestemmer, og så har alle rett til å påvirke. Det er helt ok å lobbe for både mer eller mindre ulv, sier Linnell.
Et paradis for ulv
Han understreker at det biologiske potensialet for ulv i Norge er enormt. Om politikken hadde lagt til rette for mange ulver, som i Tyskland, kunne Norge hatt hundrevis av ulveflokker i løpet av et tiår eller to.
– Det er politikken som setter begrensningen. Biologisk sett er Norge et paradis for ulv. Vi kunne jo også hatt langt flere elg i Norge om politikken hadde lagt til rette for det. Alle viltarter er slik, det er ikke spesielt for ulven. I prinsippet er hele Norge potensielt ulvehabitat, om ikke hadde vært for konflikter med beitenæring og jaktinteresser, sier Linnell.
– Politikken for ulv er jo at arten skal forvaltes slik at den blir klassifisert som «kritisk truet». Ingen andre arter forvaltes på dette lave nivået. Samtidig kan ulven fortsette å være «kritisk truet» i teoretisk sett evig tid uten at den forsvinner fra Norge, sier han.
– Fra tid til annen blir det sagt i den offentlige debatten om ulv at forskerne bør mene noe om hvor mange ulver det må være i Norge. Hva tenker du om det?
– Du tenker all makt til forskerne?
Linnell ler.
– Nei takk, sier jeg til det. Det er grunner til at jeg har valgt å bli forsker, og én av dem er at jeg ikke har lyst til å ta vanskelige valg på vegne av samfunnet og å bli nødt til å stå for dem etterpå. Det er så mange ulike interesser i samfunnet, og det er politikerne som må finne balansen. Det er langt ifra en enkel oppgave. Jeg for min del ønsker ikke en sånn makt, sier han.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
Forskningens rolle er annerledes, mener Linnell.
– Hvis politikerne forteller forskere hva de ønsker å oppnå, kan vi fortelle dem hvordan de kan oppnå det, eller om det i det hele tatt er mulig. Det er politikernes oppgave å ta beslutninger, så kan de få mye ris eller mye ros – eller begge deler samtidig.
Voldsomt ulvefokus
Linnell mener ulven får for mye oppmerksomhet i samfunnet. Han mener også andre arter, både hva gjelder rovdyr og andre, bør forskes mer på og diskuteres mer.
– Det er et voldsomt ulvefokus. Om vi tenker de andre rovdyra, som bjørn, gaupe og jerv, er det behov for både mer kunnskap, mer debatt og mer oppmerksomhet rundt både artenes behov og hvilke konflikter som oppstår. Om vi ser på ulvesonen, så er det jo slik at selv om en hadde fjernet alt som er av ulv, ville det vært igjen en god del bjørn, i hvert fall i Hedmark. Så en kan ikke bare ta opp igjen utmarksbeitet uten problemer om ulven skulle forsvinne. På 90-tallet handlet den store konflikten om bjørn, men nå som det er mer ulv, er bjørnen kommet i bakgrunnen, sier han.
Også når det gjelder gaupa, er det mye å forske på og diskutere, påpeker Linnell.
– Vi har kvotejakt på gaupa, som vi kan bruke til å regulere bestanden. Det har fungert veldig bra i mer enn to tiår. Går bestanden ned, blir det lavere kvote, og så går antallet opp igjen. Gir man større kvote, går bestanden ned. Men om vi ser på de gamle fylkene Akershus, Østfold og sør i Hedmark, så kommer ikke bestandene opp på målet, selv om det begynner å bli en god del år siden det sist var jakt. Her er det noe som skjer som vi forskere ikke helt forstår, og temaet får heller ikke så mye oppmerksomhet.
Sist gang det var gaupejakt i Hedmark (rovviltregion 5) var i 2012, mens forrige gang i Akershus og Østfold (del av region 4) var i 2016. Grunnen til at det ikke har vært jakt, er at bestandsmålene ikke er blitt innfridd.
Bestandsmålet for gaupe i region 5 er ti familiegrupper, mens målet for region 4 er seks familiegrupper.
– Det er vel vanlig å peke på snømangel når man snakker om muligheten til å spore gaupe i Akershus og Østfold?
– Jo, men forvaltningen har gitt midler til mange hundre viltkameraer i disse områdene. Det, i tillegg til sporing på snø, gjør at det er mulig å dokumentere gaupa med bedre presisjon. Det er godt grunnlag for å si at det er en reell mangel på gaupe i en del områder.
– Mange mener også at gaupe og ulv ikke kommer så godt overens, og at det kan forklare at det er mindre gaupe enn tidligere i ulvesona?
– Det er også en hypotese det er verdt å teste. Det er vanskelig å ha konkrete forventninger til hva som finnes av potensiale til interaksjoner mellom gaupe og ulv. De to artene overlapper i nesten hele sin utbredelse i eurasia, men vi kan ikke utelukke at det kan være en faktor. Vi vet ikke helt hva skjer, men svaret er ganske sikkert en kombinasjon av faktorer. Slik er det jo med nesten alt, det er sjelden det finnes én enkelt forklaring på hvorfor ting er som de er, sier Linnell.
Bildet av John Linnell øverst i artikkelen viser forskeren under en tur i Yellowstone nasjonalpark i
USA. Foto: Petra Kaczensky