I Rovdyr.orgs valgkampspesial er vi kommet til tredje parti i rekka, som er Sosialistisk Venstreparti.
Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet til å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.
Når valgdagen kommer 13. august, er det ingen mulighet for at 67 år gamle Arne Nævra får sete i nasjonalforsamlingen, for han tar nemlig ikke gjenvalg. Sist periode har han sittet i Transportkomiteen.
Nævra har uansett engasjert seg mye og ofte i rovdyrpolitikk, og – gjenvalg eller ei – det er liten tvil om at han har SVs ståsted på dette politikkområdet i ryggmargen.
I tidligere intervjuer i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
Nævra har svart på spørsmålene fra Rovdyr.org på epost og har som vi skal se ganske mye på hjertet.
– Rovdyr.org publiserte på tampen av fjoråret et intervju med leder i Snåsa SV, som kunne fortelle om sine lokale erfaringer: «Folk vil ikke gi SVs landbrukspolitikk en sjanse på grunn av rovdyrpolitikken». I sommer har problemstillinger knyttet til sau på utmarksbeite og brunbjørn i nettopp Snåsa vært en av de vanskeligste konfliktene i rovviltforvaltningen. Hvor reell er problembeskrivelsen som lederen i Snåsa SV legger fram?
– Totalt sett betyr rovdyrbestandene vi har i dag lite for norsk jordbruk. Det er WTO, EU, importvernet og stortingsflertallets syn på inntektene i jordbruket som virkelig bestemmer jordbrukets skjebne framover. Husk at på landsbasis dør nesten 100 000 sauer på beite av andre årsaker enn store rovdyr. De står bare for rundt én åttedel. Når det gjelder landbrukspolitikk generelt ligger vi tett opptil Senterpartiet, men med enda større «småbrukerprofil». SV er jo ett av to jordbrukspartier på Stortinget og støtter bondeopprøret hundre prosent, og det har de sentrale aktørene der merka seg. Vi har også lang tradisjon for en sterk distriktspolitikk, mot sentralisering og sterk overføring av ressurser til kommunene. Men samtidig må selvsagt SV som miljøparti ha hensynet til naturmangfold med seg hele veien. Dette er rovdyra en del av. Problemet er selvsagt reelt for dem som rammes av tap til rovdyr. Det er åpenbart at rovdyr og beitedyr ikke kan være på samme sted til samme tid – i hvert fall når gjelder det ulv og sau lenger sør i landet. SV har støtta den todelte målsettinga der både beitedyr og rovdyr skal ha plass. Men det betyr generelt atskillelse i tid og rom. Derfor har SV hatt en mer liberal holdning til felling av rovdyr i beiteprioriterte områder. Bjørnebestanden ligger imidlertid under bestandsmålet, og bjørnen har lav reproduksjon. Det betyr at vi rett og slett må ta vare på binnene. En godt planlagt flytting er en mulighet. Men det kan jo også hende at det ikke er bjørnen det er noe galt med, men inndelingen av soner på kartet? (Se nedenfor).
– SV skriver i programmet sitt at et mål er å «sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og sikre sammenhengende leveområder». Hva skal til for at roviltvestandene er levedyktige etter SVs definisjon av begrepet «levedyktighet»? Er det et mål at rovviltartene ikke skal være truet på den nasjonale Rødlista?
– Det kan være et langsiktig mål. Men for ulv og bjørn er dette illusorisk i dag, med nåværende bestander og politisk holdning. Det som redder bestanden i Norge, er påfyll av gener fra Sverige. Det gjelder spesielt bjørn og ulv.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Her må vi nok sortere kritikken. Når bestandsmålene ikke er nådd kan det være urettferdig kritikk. Men stort sett har rovviltnemdene hatt en sammensetning som slett ikke har reflektert den norske befolkningens syn på rovdyrbestandene. Her må de fleste innrømme at det ofte er næringsinteresser og ikke rovdyrvennlige mennesker som sitter. De ofte rovdyrfiendtlige holdningene og vedtakene har selvsagt reflektert det. De driver ofte mer politikk enn fag. Vi savner at nemndene jobber mye mer aktivt med å formidle faktisk kunnskap om rovdyra og kommunisere langt bedre hvordan man kan leve med rovdyr og vill natur, slik det gjøres i mange sammenlignbare land, skriver Nævra.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– Jerven er nok først og fremst åtseleter. Men kan selvsagt også ta levende bufe om det er spesielle forhold til det. Men for gaupa er dette til en viss grad riktig. Likevel glemmer man at gaupa selvsagt tar hare, skogsfugl, rådyr (der de finnes) og annet vilt også. Felling av gaupe i områder der det har vært større skader bør være aktuelt. Men det er viktig at felling er geografisk betinget til der det har vært stor skadedokumentasjon, svarer Nævra.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Vårt inntrykk er at felling har vært effektivt. Men kanskje kan mer bruk av hund være en løsning. De kan imidlertid skape forstyrrelser i tamreinflokker og annet dyreliv.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– Det er selvsagt ikke de små rovdyrbestandene her i landet som er årsaken til problemene i jordbruksnæringa. Vi ser at mange bruk nedlegges på Vestlandet også, der det ikke er et rovdyr. Vi må få en omlegging i jordbruket til bedre støtteordninger til vanskeligstilte bruk og mindre bruk – litt etter sveitsisk mønster.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– Helt flott, håper vi, med naturopplevelser, jakt og fiske. Løshundjakt må planlegges noe bedre, ellers kan selvsagt det meste fortsette som før. Innafor ulvesona er må ulven selvsagt få prioritet, og så får vi ha en mer liberal politikk på felling utafor sona. Det blir ikke mer tap av bufe om det er flere flokker innafor sona. Her er det ikke sau på beite, og valpene fra disse flokkene vandrer i svært liten grad vestover inn i saueområder, men østover inn i hovedutbredelsen – altså til Sverige – eller for nyetableringer inne i sona. De ulvene som gjør stor skade i saueflokkene kommer i stor grad fra Sverige. Se spørsmål og bekreftende svar fra Rotevatn her.
– Å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre syns jeg er søkt og nærmest uredelig. Se gjerne Arne Nævras video fra Romania, der det er tusenvis av ulver, skriver Nævra.
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– Kongeørna er stort sett forvalta bra i Norge. Kongeørna har hatt en jevn bestand etter fredningen for 50 år siden.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 kilometer bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– I Nordland har det vært kritikk for at nemnda tegna beitekartet først og så lot rovdyra få de flekkene som var igjen. Et umulig kart å forholde seg til om en kjenner til rovdyras vaner og arealbruk. noe også NINA har dokumentert. SV vil foreslå at forskere, naturvernbevegelsen og beitenæringa (med samiske representanter) setter seg rundt et bord og ærlig prøver å få til et omforent, faglig fundert kart. Ikke lett – men kanskje ikke umulig?
Egenmelding
Her er hva Sosialistisk Venstreparti selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:
SV vil:
- Sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og sikre sammenhengende leveområder.
- Bevilge midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der utmarksbeiting er ønskelig og sikre raskt uttak av enkeltdyr som gjør stor skade i besetning.
- Sikre at Norge tar sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fem store rovviltartene bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn, i tråd med Stortingets rovdyrforlik. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden. Raske uttak av skadedyr samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene er en viktig del av forvaltningen.
- Sørge for gode erstatningsordninger ved tap av dyr i landbruksnæring, og for bønder som gjennomfører omstillingstiltak i de mest rovdyrberørte områdene.