Vi skriver 1. september, og det er dermed under to uker igjen til valgdagen 13. september. Her hos Rovdyr.org er vi kommet til den sjuende artikkelen i vår valgkampspesial, hvor har som mål å finne ut av detaljene i de ulike partienes rovdyrpolitikk. Det er Rødt som svarer denne gangen.
Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet. Arne Nævra har formidlet SVs syn, mens Sandra Borch har representert Senterpartiet. I femte utgave av valgkamspesialen fortalte Terje Halleland om Frps politikk. Han ble etterfulgt av MDGs Harald Moskvil.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
- Les også: SVs Arne Nævra syns det er søkt å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre
- Les også: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp
- Les også: Frp vil la lokalsamfunnene må få delta mer aktivt i rovviltforvaltningen
- Les også: MDG ønsker konfliktdempende løsninger for å ha både beitedyr og rovdyr i utmarka
Rovdyr.org har sendt de samme faste spørsmålene til Rødt som til de øvrige partiene – og dessuten ett spørsmål som er stilt bare til Rødt.
Det er leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, som har svart på vegne av partiet. Vi kommer tilbake til hans svar etter å først ha redegjort for spørsmålene som er stilt.
Moxnes har sittet på Stortinget for Rødt hele forrige periode, hvor han har vært medlem av Finanskomiteen. Han stiller igjen til valg som toppkandidat i Oslo.
Det individuelle spørsmålet som var stilt bare til Rødt lyder som følger: «Det er lite som tyder på at Rødt har noen ambisjon om å ta særlig sakseierskap til rovdyrpolitikken. Likevel finnes det, om en går tilbake til 1997, et godt eksempel på at Erling Folkvord snakket tydelig i Stortinget om det som var Rød Valgallianses prioriteringer den gangen. [Her var det satt inn lenke til Folkvords innlegg.] I hvilken grad står Folkvords uttalelser seg i dag, sett opp mot det som er Rødts nåværende prioriteringer?»
For at dette skal være lettere forståelig for leseren, kommer her noen korte utdrag fra Folkvords innlegg i debatten fra 1997 om stortingsmeldingen om rovviltforvaltning som Regjeringen Jagland den gangen la fram: «Denne debatten handlar etter RV sitt syn ikkje om vi er for eller mot rovdyr. Det handlar heller ikkje om vi er for økonomi eller for økologi — om nokon skulle tru det. Det det handlar om, er kven som skal ha retten til å forvalte ressursane i utmarka, kva for interesser i samfunnet det er som skal ha lov til å utnytte utmarksressursane i dei tiåra som kjem — viss vi set dette på spissen.»
Folkvord hadde også betraktninger om tapsforebyggende tiltak som sein slipp og tidlig sanking av sau: «Eg er forundra over at ein einstemmig komite kan gå for det. Eg er djupt ueinig i den slags tiltak for førebygging, for det undergraver grunnlaget for næringa.»
Rødt ble stiftet i 2007 etter at Arbeidernes Kommunistparti og Rød Valgallianse la seg ned for å danne et nytt parti.
De faste spørsmålene som er stilt til Rødt og de andre partiene i Rovdyr.orgs valgkampspesial lyder:
- Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
- Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
- Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
- Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
- Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
- Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
- Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
I en epost til Rovdyr.org svarer Moxnes følgende på alle spørsmålene:
– Rødt ønsker en balansert rovviltpolitikk, og mener vi har plass til både husdyr på beite og rovdyr i landet vårt. Vi støtter det gjeldende rovviltforliket. Vi vil øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne arealressurser. Da er beitedyra våre viktige. For å sikre bøndene, må inntekta opp. Derfor har vi blant annet tatt til orde for at det er bøndene og de ansatte i matbutikkene som skal tjene på jobben som gjøres med å få maten ut til folk, ikke dagligvarebaronene på toppen av matkjedene. Tidligere i år kunne Finansavisen melde at eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 blei 62 milliarder rikere under koronakrisen. Hvis vi bare hatt tatt noen prosent av disse pengene og brukt i jordbruksoppgjøret, kunne vi sikra bøndene en inntekt på linje med andre sammenlignbare grupper i samfunnet.
Moxnes fortsetter:
– Rødt vil at bønder og reineiere ikke skal lide økonomiske tap som følge av at levedyktige norske rovdyrstammer blir opprettholdt. Vi vil ha en vesentlig økning i bruken av utmarksbeite og seterdrift gjennom økt bevilgning til konfliktdempende tiltak mot tap av husdyr til rovdyr. Det skal være lav terskel for skadefelling av rovvilt i beiteprioriterte områder, og det skal være høy terskel for uttak i rovviltprioriterte områder.
Egenmelding
Her er hva Rødt selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:
- Rødt støtter rovdyrforliket på Stortinget og mener at rovdyr må sikres en plass i naturen der det er naturlig.
- Rødt vil at bøndene og reineierne ikke skal lide økonomiske tap fordi som følge av at levedyktige norske rovdyrstammer blir opprettholdt.