Valgdagen 13. september kommer stadig nærmere. I denne femte utgaven av valgkampspesialen her hos Rovdyr.org er turen kommet til Fremskrittspartiet, hvor det er Terje Halleland som forklarer sitt partis politikk.
Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet til å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.
Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet. Arne Nævra har formidlet SVs syn, mens Sandra Borch har representert Senterpartiet.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
- Les også: SVs Arne Nævra syns det er søkt å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre
- Les også: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp
Halleland er partiets andrekandiat i Rogaland. Han har vært medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget forrige Stortingsperiode.
– Frp skriver i sitt program at et mål er å la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen. Hvor lokal må rovdyrforvaltningen være før Frp er fornøyd?
– Fremskrittspartiet er en del av rovdyrforliket, og støtter opp om et forlik som bidrar til å redusere konfliktnivået mellom beitenæring og rovdyrinteresser. Problemet med dagens forlik er at Stortingets fastsatte bestandsmål ikke følges opp. I det følgende redegjøres for Fremskrittspartiets primære politikk.
– Den største utfordringen med dagens rovviltforvaltning er at lokale og regionale vedtak for ofte blir gjenstand for ankebehandling og omgjort. Lokale vedtak fattet av rovviltnemndene blir dermed ikke gjennomført. Lokalsamfunnene må få delta mer aktivt i rovviltforvaltningen. Hvordan dette organisatorisk bør innrettes, må utredes nærmere. Det sentrale er likevel å sikre lokal bestemmelse, slik at de som lever med utfordringene på kroppen skal få mer makt over egen hverdag. Ikke byråkrater og politikere i Oslo.
– Frp skriver også at det skal pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning. Hva slags konsekvenser vil dette få i for eksempel det som i dag er ulvesona?
– Beite med frittgående dyr i utmark er i praksis avviklet i de områdene der ulven har etablert seg. Det er en konsekvens av soneforvaltningen. Dette medfører blant annet at beiterettigheter som tidligere hadde stor verdi, i praksis verdiløse i dag, selv om bøndene fortsatt innehar rettigheten formelt. FrP mener at denne type rådighetsinnskrenkninger påført av staten overfor en næring bør kompenseres økonomisk.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Kritikken er malplassert. Den gir likevel et uttrykk for at konfliktnivået mellom beitenæring og rovdyrinteresser er for høyt. En reell etterlevelse av Stortingets forlik og fastsatte bestandsmål vil bidra må redusere konfliktnivået.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– Den norske jervebestanden har i flere år ligget betydelig over Stortingets fastsatte bestandsmål. Nå som bestandsmålet er nådd bør terskelen for å ta ut rovdyr som gjør skade på livsverket til folk bli lavere. FrP ønsker å åpne for kvotejakt av jerv der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Skadefelling av rovvilt bør forvaltes lokalt, og ikke av Statsforvalteren.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– Fremskrittspartiet ønsker å avvikle de prioriterte rovdyrsonene, og sikre en lokal rovdyrforvaltning. Det vil sikre balanse i hensynene mellom beitenæring og rovdyr. Beitenæringen er viktig for Norge, ikke bare 45 prosent av landet.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– Alle mennesker, uavhengig av hvor de bor i landet, har et grunnleggende krav på trygghet. Det gjelder også mennesker bosatt i ulvesonen.
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– Fremskrittspartiet ønsker å åpne for skadeforebyggende uttak av kongeørn i områder der rovfuglen utgjør en særlig belastning for beitenæringen, primært Troms, Finnmark og Trøndelag. Dette bør forvaltes lokalt, jf. svar ovenfor.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– Fremskrittspartiet ønsker å avvikle de prioriterte rovviltområdene.
Egenmelding
Her er hva Fremskrittspartiet selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:
Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.
Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort.
Fremskrittspartiet vil:
- oppheve kjerneområdet for rovdyr
- samordne forvaltning av rovdyr og landbruk
- opprettholde lokal forvaltning av vilt
- la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen
- at det skal pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning
- at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse
- at rovdyrforlikene skal evalueres.
- at viltloven med forskrifter endres slik at det blir lovlig å jakte i romjul og påske
- at det blir tillatt å bruke løs på drevet halsende hund ved jakt på bjørn, jerv og ulv