Den artikkelen du nå er i ferd med å lese er den åttende i valgkampspesialen her hos Rovdyr.org. Denne gangen er turen kommet til Høyre, og det er Lene Westgaard-Halle som forklarer partiets prioriteringer.
Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet for å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.
Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet. Arne Nævra har formidlet SVs syn, mens Sandra Borch har representert Senterpartiet. I femte utgave av valgkamspesialen fortalte Terje Halleland om Frps politikk. Han ble etterfulgt av MDGs Harald Moskvil. Deretter var det Rødt og Bjørnar Moxnes sin tur.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
- Les også: SVs Arne Nævra syns det er søkt å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre
- Les også: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp
- Les også: Frp vil la lokalsamfunnene må få delta mer aktivt i rovviltforvaltningen
- Les også: MDG ønsker konfliktdempende løsninger for å ha både beitedyr og rovdyr i utmarka
- Les også: Rødt vil ha mer utmarksbeite og seterdrift og mer penger til konfliktdempende tiltak
Westgaard-Halle har sittet på Stortinget siden 2017, hvor hun har vært medlem av Energi- og miljøkomiteen. Hun er Høyres andrekandidat i Vestfold valgkrets ved årets valg.
I Høyres partiprogram for 2021-2025 står det at Høyre vil «føre en rovviltpolitikk som ivaretar tryggheten til enkeltmennesker og lokalsamfunn og bidrar til at bærekraftige rovviltbestander ivaretas.»
– Høyre har bare én setning om rovdyrpolitikk i sitt program. Hvorfor det?
– Høyre har en helhetlig og bred politikk for klima, miljø og naturmangfold. Som vi sier i programmet, ønsker vi å føre en rovviltpolitikk som ivaretar tryggheten til enkeltmennesker og lokalsamfunn og bidrar til at bærekraftige rovviltbestander ivaretas. Vårt mål er at forvaltningen av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, lokal forankring, respekt for eiendomsrett og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet, svarer Westgaard-Halle.
– For Høyre er det viktig å ivareta grunneiernes rettigheter, og at vi viderefører bruken av utmarksbeite i landet. På den andre siden har vi en plikt til å overlate naturen til neste generasjon med et artsmangfold som også inkluderer rovdyr. Begge deler er godt forankret i Høyres verdier og vårt program.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Det er få områder innen politikken som vekker mer engasjement og høyere temperatur enn rovviltpolitikk. Det er forståelig. Dyr rører noe i oss, både på godt og vondt, men for mange av oss er rovdyr en veldig stor del av hverdagen. For Høyre er det derfor viktig å føre en politikk som demper konfliktnivået i rovdyrsaker. Høyre vil basere rovdyrforvaltningen på lokal utøvelse av myndighet innenfor nasjonale retningslinjer og bestandsmål. Det er Stortinget som vedtar bestandsmål som rovviltnemndene forholder seg til.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– Situasjonen i reindriften er utfordrende, og det er viktig at vi følger utfordringene knyttet til tamreinen tett. Vi vet at rovvilt tar tamrein, og slike tap skal erstattes. Vi vet at det også kan være andre årsaker til tapene, blant annet det skiftende og vanskelige klima- og værforholdene. Høyre mener det er viktig å ta ut rovvilt av hensyn til nettopp beitenæringen, selvfølgelig innenfor rammene av den todelte målsettingen. For å få til det har vi hvert år gjort omfattende uttak av rovdyr. De siste årene har konsekvensen vært at vi har tatt ut cirka 200 rovdyr hvert år. Når det gjelder jerv spesifikt, har regjeringen innført nye virkemidler for å effektivisere lisensfelling av jerv. Det vil si at det nå blant annet er tillatt å bruke kunstig lys ved åtejakt og overvåke fangstbåser elektronisk.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Høyre mener at det er svært viktig med en effektiv skadefelling av store rovdyr, sammen med en velfungerende rovdyrforvaltning. Med Høyre i regjering har innsatsen på rovdyrfeltet blitt styrket de siste årene, også når det gjelder å videreutvikle de ulike metodene for en mest mulig effektiv felling. Blant annet har regelverket som sikrer nettopp dette blitt endret og veiledningen på feltet har blitt styrket. I tillegg har regjeringen fra 2019 styrket Statens naturoppsyn med fem millioner kroner årlig for å kunne gi ytterligere bistand til kommunene i forbindelse med skadefelling. Fra 2021 er det også lagt inn ytterligere én million kroner til Statens naturoppsyn for å kunne bidra til skadefelling når det er nødvendig.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– For Høyre er beitenæringen viktig. Det er positivt at tallet på sau og lam i utmarksbeite har holdt seg noenlunde stabilt, mens tallet på tap har gått dramatisk ned. Tap av sau og lam forårsaket av rovvilt er redusert med om lag 50 prosent de siste ti årene. Samtidig er det viktig at vi har rovdyr i Norge. Vi ser på dem som en naturlig del av artsmangfoldet vårt. Derfor er ønsker vi en politikk som klarer å balansere begge disse hensynene. For å oppnå dette er det viktig at rovdyrforvaltningen i Norge er kunnskaps- og faktabasert. Vi trenger mer kunnskap om effekten av tap til rovvilt i beitenæringen, og derfor har regjeringen i år prioritert penger til et nytt forskningsprosjekt på NIBIO Svanhovd i Finnmark.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– Det er forståelig at folk som opplever ulv på nært hold, synes det er vanskelig å leve med den. At barna ser ulv på skoleveien, eller at hardtarbeidende bønder ser deler av livsverket gå tapt er noe man selvsagt skulle vært foruten. Vi må verne om norsk landbruk og sikre at folk i ulvesonen føler seg trygge. På den andre siden er det også viktig å opprettholde en ulvebestand i Norge for å sikre biologisk mangfold. Høyre vil sørge for bærekraftige lokalsamfunn og bærekraftige rovdyrbestander, svarer Westgaard-Halle.
– Den geografiske differensieringen mellom rovdyr og beitedyr ligger fortsatt til grunn for norsk rovdyrpolitikk. Sånn bør det fortsatt være. Tydelig soneforvaltning er viktig for oppnåelse av bestandsmål for rovvilt, samtidig som konflikter og tap av beitedyr er lavest mulig.
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– Kongeørn er en fredet art i Norge, og den er på listen i Bernkonvensjonen for arter som er underlagt strengest beskyttelse. Det er heller ingen land i Europa som jakter på kongeørn, vi har ingen planer om å utfordre det.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er seks kilometer bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– Det er rovviltnemnda i Nordland som skal forvalte rovviltpolitikken i Nordland, og vi er lydhøre for innspillene de kommer med.
Bildet av Lene Westgaard-Halle øverst i artikkelen er tatt av Hans Kristian Thorbjørnsen og benyttes under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.