I andre omgang av intervjuer om de ulike partienes rovdyrpolitikk er turen kommet til Arbeiderpartiet.
Partiet som har styrt Norge gjennom store deler av etterkrigstida kalles gjerne «ørnen blant partiene» – har det noen betydning for synet på forvaltning av kongeørn? Svaret på hva slags ørneforvaltning Arbeiderpartiet ønsker får du lenger ned i teksten.
Rovdyr.org publiserer gjennom uka intervjuer med alle partiene som ser ut til å få representanter på Stortinget. Mandag forklarte Tore Storehaug fra KrF om sitt partis rovdyrpolitikk.
Ikke forvaltning på individnivå
Runar Sjåstad er Arbeiderpartiets listetopp i Finnmark og har de siste årene sittet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
De siste ukene har det vært diskusjon om adgangen til å felle binner av brunbjørn, spesifikt knyttet opp mot ei skadegjørende binne i Snåsa i beiteprioritert område.
Fredag ga Statsforvalteren fellingsløyve på en bjørn i Roktdalen i Snåsa, etter at åtte andre søknader om fellingsløyver var avvist.
Intervjuet med Sjåstad er gjennomført før det ble gitt løyve til å felle binna i Snåsa, og svarene er mottatt på epost.
I Aps program står det en del punkter om rovviltforvaltning, blant dem «At det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart.»
– Er det Aps politikk at denne binna skal tas ut? Mer generelt: Hvor konsekvent bør soneforvaltningen håndteres?
– Arbeiderpartiet er tydelig på at det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart. Statsforvalter må følge opp. Vi ønsker ikke en forvaltning på individnivå, samtidig vil Arbeiderpartiet vil ha en tydelig og konsekvent soneforvaltning og et effektivt regime for uttak av rovvilt når det ikke truer bestandens overlevelse. Det skal også være aktiv forvaltning av rovdyr i rovdyrprioriterte områder når bestandsmål er oppfylt, svarer Sjåstad.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Arbeiderpartiet har programfestet at vi ønsker å ivareta den regionale forvaltningen med rovviltnemnder inndelt i åtte regioner. Arbeiderpartiet står ved de forlikene vi har vært en del av og at Norge gjennom den todelte målsettingen skal legge til rette for trygge områder for beite og samtidig ha levedyktige rovviltstammer. Dette er et konfliktfylt område med sterke motsetninger slik at kritikk alltid vil forekomme.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– Arbeiderpartiet ønsker en tydelig og konsekvent soneforvaltning og et effektivt regime for uttak av rovvilt når det ikke truer bestandens overlevelse. Det skal også være aktiv forvaltning av rovdyr i rovdyrprioriterte områder når bestandsmål er oppfylt. Arbeiderpartiet ønsker en høy beredskap slik at tapene av beitedyr blir så små som mulig. Ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal det gis fellingstillatelse umiddelbart, svarer Sjåstad.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Effektiv skadefelling er først og fremst avhengig av umiddelbar fellingstillatelse og god organisering av de som skal delta i skadefelling.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– Vi må sikre at bestandsmålene faktisk følges opp, for å skape tillit mellom befolkning og forvaltning. Når en bestand ligger over bestandsmålet skal den forvaltes i tråd med det målet som til enhver tid er vedtatt i Stortinget. Rekruttering og lønnsomhet er viktig, samt konfliktdempende tiltak. Det er viktig at virkemiddelapparatet og jordbruksforhandlingene bidrar til dette sammen med en tydelig rovviltpolitikk, svarer Sjåstad.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– Det er viktig å skape tillit til forvaltningen og bidra til større trygghet for de som lever med rovdyr tett innpå seg. Arbeiderpartiet vil sørge for dialog og lokal involvering der det tas hensyn til at det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning for både beitenæring og lokalsamfunn. Dette er både en kortsiktig og langsiktig målsetting
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– Kongeørn er i utgangspunktet totalfredet, men Statsforvalter kan likevel gi fellingstillatelse ved rovviltskader. Det er åpnet for prosjekter sammen med sauenæring og reinbeitenæringen for å se på kongeørnen. Studier om utbredelse og innvirkning på disse næringene vil gi oss nyttig informasjon slik at vi kan ha en kunnskapsbasert forvaltning av arten, svarer Sjåstad.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– Rovviltnemnda i Nordland skal ivareta den regionale forvaltningen i sin region, og det er vanskelig å kommentere denne saken uten inngående kunnskap om bakgrunn for at planen er underkjent. Det er uansett viktig at partene er i god dialog som sikrer lokal involvering og at vi får en god rovviltforvaltning i Nordland.
Egenmelding
Her er hva Arbeiderpartiet selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:
Arbeiderpartiet vil:
- Videreføre den todelte målsetningen om å både ha levedyktige rovviltstammer og et aktivt beitebruk.
- Sikre en bærekraftig rovviltbestand i tråd med Stortingets forlik, naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser.
- Ha en tydelig og konsekvent soneforvaltning og et effektivt regime for uttak av rovvilt når det ikke truer bestandens overlevelse. Det skal også være aktiv forvaltning av rovdyr i rovdyrprioriterte områder når bestandsmål er oppfylt.
- Ha en høy beredskap slik at tapene av beitedyr blir så små som mulig.
- At det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart.
- At fellesskapet ved rovdyrskade tar ansvar for å kompensere eiere av beitedyr.
- Sikre at terskelen er lav for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder og høy for uttak i rovviltprioriterte områder.
- Sikre at bestandsmålene faktisk følges opp, for å skape tillit mellom befolkning og forvaltning. Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det målet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.
- Sørge for dialog og lokal involvering, der det tas hensyn til at det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning for både beitenæringen og lokalsamfunnet.
- Ivareta den regionale forvaltningen med rovviltnemder inndelt i åtte regioner.
- At det samlede rovdyrtrykket i større grad sees i sammenheng.