Reineier Ante Johan Skum filmet 17. mai i fjor i en havørn som tok en nyfødt reinkalv i Kautokeino i Finnmark.
– Jeg var litt over 600 meter unna da jeg så i kikkerten at ørna var i nærheten av simla og kalven. Ørna skremte vekk simla fra kalven, slik at kalven var alene. Simla ble værende bak en bakketopp noen titalls meter unna, sier Skum.
Det meste av reinkalving foregår i mai måned, og kalvene er veldig sårbare for å bli tatt av rovdyr de første timene og døgnene av livet.
– I dette tilfellet var kalven akkurat kommet seg på beina etter fødselen. Den var neppe mer enn en halvtime gammel, sier Skum.
Etter at reineieren hadde blitt oppmerksom på at havørna var farlig nær kalven, satte han opp et stativ til kikkerten, slik at han kunne filme resten av hendelsesførløpet med mobilen gjennom kikkerten.
– Dette var ei ung simle som hadde fått sin første kalv, så hun var nok ikke så tøff da ørna kom, sier Skum.
Det er velkjent at kongeørn er en betydelig skadevolder på tamrein, og i reindriftsåret 2023/24 erstattet norske myndigheter 6577 reinsdyr som tatt av kongeørn, viser tall fra Rovbase.no. Kongeørn står for nesten én tredel av de reinsdyra som blir erstattet som rovdyrtatt.
Usikker på nødverge
Stemmer i reindrifta har i lang tid sagt at også havørn kan ta reinsdyr, men fram til 17. mai i fjor hadde ingen klart å dokumentere et havørnangrep på tamrein.
– Statens naturoppsyn har sagt at det er ganske sjelden at havørn tar reinkalv på denne måten. Da er det i hvert fall bra at det nå finnes dokumentasjon på at det kan skje, sier Skum.
Skum er blitt sittende igjen med en god del spørsmål etter hendelsen med havørna i kalvingslandet i fjor.
– Hadde jeg kunnet bruke nødvergeretten i en slik situasjon? Det er det ingen som kan svare på, sier Skum.
- Les også: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk: – På tide å bryte det politiske tabuet rundt ørneforvaltning
Tidligere i mars var det stort flertall i Stortinget for å endre nødvergeparagrafen i naturmangfoldloven, slik at dyreeiere skal få en utvidet adgang til å felle rovdyr i nødverge. Lovendringen, som skal tre i kraft 1. april, gjelder ikke havørn, men kongeørn, jerv, bjørn, ulv og gaupe, som alle er definert som fredet rovvilt.
For havørn vil fortsatt den gamle formuleringen, som sier at dyreeiere kan avlive vilt når det må anses påkrevd for å avverge et pågående eller umiddelbart forestående angrep.
– Slik som det er nå, er det jo ingen som tør å prøve nødvergeretten. En kan tenke man har gjort det rette for å beskytte dyra sine, men så kan du risikere at en domstol lang tid etterpå stempler deg som kriminell, sier Skum.
Grundig gransking
Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for å undersøke kadavere av husdyr og tamrein som kan være tatt av rovdyr.
Jan Paul Bolstad, leder for Seksjon for rovviltdokumentasjon hos SNO, forteller at de i vinter konkluderte med at videoen viser ei havørn som tar reinkalv etter å ha gransket videoen grundig og etter en god del diskusjoner internt. Bolstad forteller at videoen er sett av flere eksperter som bekrefter at den viser ei havørn.
– Det er form, størrelse og farge på fjærdrakt som viser at dette er havørn. Vi har gjort en nøye vurdering i denne saken. Det er åpenbart at kalven kommer gående, så klipper havørna tak i den og prøver å ta den med seg. Vi ser at kalven er svekket av en eller annen grunn, og vi ser ikke simla på opptaket. Det er umulig å se ut fra videoen hva som har skjedd i forkant, sier Bolstad til Rovdyr.org.
Han forteller at SNO sjelden har videoopptak av rovdyrangrep, og i de aller, aller fleste tilfeller må en rovviltkontakt flå det døde dyret og undersøke det for såkalte primærskader.
– Hvis vi ikke hadde hatt videoen, ville vi konkludert med kongørn. Primærskader fra kongeørn er typisk stikkskader fra klørne. Vi kan ikke skille mellom en skade fra ei kongeørnklo og ei havørnklo, men vi vet at biologien til de to artene er annerledes. Når havørna tar eget bytte, er det i de aller fleste tilfeller snakk om fisk, som den griper med klørne og flyr av gårde med. Kongeørna har en stor bakklo, som den avliver byttet med, og deretter blir den sittende på det døde byttet mens den spiser. Havørna har ikke den samme kloa, sier Bolstad.
Predator-diskusjon
Skader etter havørn er ikke en egen kategori i SNOs system for rovdyrskader. Det er heller ikke eksempelvis hund eller rev, som også kan ta tamdyr.
– Erstatningsforskriften om tap av rein til rovvilt omhandler bare ulv, jerv, gaupe, bjørn og kongeørn. Men det er mulig å søke statsforvalteren om å få erstattet en reinkalv som er tatt av havørn. Vi kan skrive en merknad i vår rapport fra kadaverundersøkelsen at dyret er tatt av havørn, sier Bolstad.
Han har registrert at det er en god del diskusjon rundt hvor stor predator havørna egentlig er på reinkalv.
– Det er en oppfatning blant reineiere at havørn tar en del reinkalv, men vi har ikke sett noen annen dokumentasjon enn denne videoen. Vi har våre instrukser, og alt vi gjør må være basert på konkret dokumentasjon, sier Bolstad.
– Dokumentasjon er viktig både for oss og statsforvalter som erstatningsmyndighet, og det ser vi i denne saken. Da skaden ble undersøkt, var primærskadene forenlig med en kongeørnskade, men etter at vi fikk vi tilsendt videoen, måtte vi etter hvert endre konklusjon til havørn, sier han.
Ønsker forskning
Inge Even Danielsen, leder av Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), har også sett videoopptaket.
– Både reindrifta og andre dyreeiere mener at havørna også er en predator. Dette trenger vi mer kunnskap om, og det er viktig å få satt i gang forskning på temaet, sier Danielsen til Rovdyr.org.
Han har sin reinsdyrflokk i Røros-området, langt unna kysten. I enkelte år har det vært mye havørn i nærheten av kalvingslandet, mens de store fuglene nærmest har vært helt fraværende andre år.
– Jeg har aldri sett havørn drepe selv, men jeg har flere ganger sett havørn jage kongeørn fra bytter som den har drept. Da er det vanskelig å se for seg at ikke kongeørna må drepe nye kalver for å ha mat, sier Danielsen.
NRL-lederen forteller også om andre pussige opplevelser med havørn.
– Ørna ligger over småkalvene og bretter vingene rundt dem. Dette har jeg sett to ganger. Så har jeg obdusert kalvene, men finner ingen skader unntatt noen små hull i det tynne skinnet til kalven. I begge tilfeller har det vært en stor hunnfugl. Jeg har en mistanke om at havørna har forsøkt å kvele kalven, sier Danielsen.
– Jeg tror på dem som sier at de gjentatte ganger har sett havørn drepe reinkalv. Mange steder kommer det mye havørn inn på kalvingsplassene, og det må jo være en grunn til at ørnene kommer. Jeg klarer ikke skjønne at den grunnen er noen annen enn at det er mat å finne, sier Danielsen.
Unik dokumentasjon
Alv Ottar Folkestad er organisasjonen Birdlife Norge sin spesialist på ørn. Han sier videoen fra i fjor er den aller første fotodokumentasjonen i verden av at havørn i gitte situasjoner vil kunne ta reinkalv.
– Det er tre tidligere tilfeller hvor det er dokumentert at havørn har gått på levende klauvdyr, og alle har til felles at det dreier seg om klauvdyr som var hjelpeløse, og bør betraktes som at ørna går på en form for levende åtsel, sier Folkestad til Rovdyr.org.
Det første eksempelet Folkestad nevner er en hendelse med en hjortekalv fra Skottland i 1976.
– Her var det snakk om en kalv som lå i trykkestilling. Kalven var merket og under overvåkning av forskere. Den lå urørlig og en havørn kom og spiste på den til den døde, sier Folkestad.
Det andre eksempelet er fra et sted i Trøndelag og skjedde i 1957.
– En saueeier kom over ei voksen søye som lå i ryggvelt med to havørner som spiste på halen. Historien endte med at sauen overlevde, men mistet halen, sier Folkestad.
Hvithodehavørn
Det tredje og siste eksempelet omhandler et lam i Tysvær i Rogaland og er fra 2012.
– Bonden hadde med seg et fotoapparat, og dermed fikk han fotodokumentert hele hendelsesforløpet. Her var det et lam som hadde vært sykt i flere dager. Statens naturoppsyn fikk beskjed om det som hadde skjedd og skrotten ble undersøkt og obdusert av veterinær. Konklusjonen var at lammet hadde lungebetennelse og leddbetennelse i alle fire bein, og må ha vært i koma da ørna hadde begynt å spise på det ene låret. Ørna tok ikke livet av lammet, sier Folkestad.
I USA finnes ørnearten bald eagle, på norsk hvithodehavørn, som er veldig lik den havørna som lever i Norge.
– Her finnes det to publiserte tilfeller, som begge har funnet sted vinterstid med snødekt mark, sier Folkestad.
Han nevner ett tilfelle hvor et lam lå ubevegelig i snøen, og hvor en hvithodehavørn spiste på lammet til det døde.
– Det andre eksempelet omhandler ei voksen søye, som lå i snøen uten å kunne bevege seg. Da var det flere ørner i terrenget, og rapporten beskriver hvordan i alt fire ørner i tur og orden setter seg på sauen og spiser av låret mens sauen fortsatt var i live. «Sauen døde i løpet av den påfølgende natta», står det lakonisk i rapporten. Så kan en jo lure på hva de som har sittet og bare sett på at sauen er blitt spist på av ørnene har tenkt, sier Folkestad.
Sårbar kalv
Han har også sett havørn-videoen fra Kautokeino.
– Før eller seinere måtte det dukke opp en slik video, for vi vet at slike ting skjer, selv om det er sjelden, sier Folkestad.
Han har bitt seg merke ved at kalven er i en sårbar situasjon, i og med at det er gått såpass kort tid siden den ble født.
– Du ser at ørna hopper etter kalven der den stabber bortover, og så griper den kalven rundt halsen. Jeg har hørt det bli sagt at simla ble jaget bort, men det har jeg vondt for å tro. Slik atferd er fremmed for havørna, sier Folkestad.