Rett før jul i fjor kom regjeringen med sin såkalte tiltakspakke for reindrift og energi. Her åpnet regjeringen for at rovviltbelastningen for samisk reindrift skulle kunne reduseres for å bøte på arealkonflikter knyttet til at beiteland går tapt til fordel for utbygging av kraft og tilhørende infrastruktur.
Mange har oppfattet regjeringens initiativ som et forsøk på å få reindrifta til å bytte bort beitearealer mot å kunne skyte flere rovdyr. Denne tolkningen viste seg å være utbredt blant deltakerne på landsmøtet til Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) tidligere i sommer, noe Rovdyr.org tidligere har omtalt. Som det ble sagt fra talerstolen av en av landsmøtedelegatene: «Det gir ingen mening å forhandle bort beitearealer, noe som vil gjøre en bærekraftig reindrift umulig, for deretter å begynne å skyte rovdyr.»
– Koblingen mellom utbygging av beiteland og rovdyr er bare tull. Det første vi gjorde da konsultasjonene begynte var å avvise denne koblingen, og vi har ikke fått noen påminnelser om at regjeringen legger dette til grunn som en forutsetning for å lette rovviltbyrdene for reindrifta. Å bytte beitearealer mot lavere rovvilttrykk er direkte ulogisk. Samtalene vi har hatt handler om å lette byrdene for reindrifta. Punktum finale, sier Inge Even Danielsen, leder for NRL.
Klima- og miljødepartementet, Sametinget og NRL har gjennom første halvdel av 2024 gjennomført fire konsultasjonsmøter om flere foreslåtte hastetiltak knyttet til rovvilt og tamrein. Partene er blitt helt eller delvis enige om flesteparten av tiltakene i konsultasjonene, heter det i en pressemelding fra departementet onsdag forrige uke.
Allerede gjennomført
I det første konsultasjonsmøtet ble partene enige om tre tiltak knyttet rovdyrproblematikken, som ble igangsatt allerede i vår og under reinkalvinga, som i hovedsak foregår i mai måned:
- Større innsats rundt ekstraordinære uttak av jerv
- Ekstra uttak av rovdyr der lisensfellingen ikke har redusert rovdyrtrykket
- Senket terskel for å felle rovdyr i kalvingsområder for tamrein, også i områder som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt
– Terskelen for å ta ut jerv har vært litt lavere i vår, og dermed er flere ynglinger som forvaltningen opprinnelig ikke hadde tenkt å ta ut, borte. Det andre tiltaket, om ekstra uttak av rovdyr der lisensfellingen ikke har vært effektiv nok, handler også i praksis om de samme jervene. Også skadefelling av bjørn i kalvingslandet er et skritt i riktig retning, sier Danielsen.
Det er felt til sammen fire bjørner i Norge i år for å begrense skadeomfanget på reinkalver. Statens naturoppsyn har i sesongen siden i fjor høst felt 37 jerver, ifølge en pressemelding fra Miljødirektoratet fra juni. Dette innbefatter ni uttak av ungekull i jervehi.
Partene har konsultert om i alt 27 tiltak som alle har til hensikt å begrense rovdyrskader på tamrein. Det har resultert i hel eller delvis enighet om 23 av de 27 tiltakene.
Enigheten knytter seg til blant annet tapsforebyggende uttak av rovdyr, økt innsats rettet mot registrering av gaupe i Nord-Norge, et fortsatt arbeid med en mulig ny erstatningsordning for tamrein tapt til rovvilt og årlige risiko- og sikkerhetsanalyser for de ulike reinbeiteområdene, som statsforvalterne skal gjennomføre.
Nei til soneforvaltning
Reindrifta ønsket dessuten at hele systemet med rovdyrprioriterte og beiteprioriterte soner skulle avvikles – med unntak av ulvesonen. Denne soneinndelingen av Norge er selve hovedgrepet i Stortingets strategi for å oppnå målet om en bærekraftig beitenæring over tid og ditto rovdyrbestander.
Dermed var det neppe noen overraskelse at konsultasjoner på departementsnivå ikke endte med at det primære tiltaket i Stortingets strategi for den todelte målsettingen om beitedyr og rovdyr ble kastet overbord.
I protokollen etter konsultasjonene heter det at departementet mener det ikke er «mulig å føre en forvaltning der alle kalvingsområder er rovviltfrie samtidig som det skal oppnås bestandsmål for rovvilt», dette med henvisning til at både reindrift og rovdyr begge krever store arealer.
NRL-lederen mener likevel å se tegn til bevegelse i saken.
– Stortinget må snart ta til vettet. Det som er igangsatt nå, som disse konsultasjonene er en del av, må føre til at Stortinget tar opp rovviltforvaltningen og forlikene på nytt. Faglig sett er det helt på jordet å insistere på en forvaltning som krever at rovdyra holder seg innenfor soner som avgrenses av streker på et kart. Galskapen rammer ikke bare reindrifta, men også saueholdet, sier han.
– Soneforvaltningen er ikke forenlig med en fornuftig reindrift. Våre dyr beiter typisk på arealer både innenfor og utenfor sonene, avhengig av årstid og hvor det er tilgjengelig beite. Reindrift bare utenfor sonene er ikke gjennomførbart. I tillegg har Stortinget sagt i klartekst at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i kalvingsområder for tamreindrift, sier Danielsen, med klar henvisning til punkt 2.2.19 i Stortingets enstemmige rovviltforlik fra 2011.
Ørn tar mest
Kongeørna er den største skadegjøreren for reindrifta, med rundt 30 prosent av dyra som blir erstattet av staten. Men gaupe og jerv tar nesten like store andeler, ifølge Rovbase.no.
I 2016 vedtok Stortinget å gjennomføre et prøveprosjekt om forvaltning av kongeørn, som også skulle inneholde en ordning med felling av ørn som gjorde skade på beitedyr. Åtte år seinere er det lite framdrift å rapportere om. Mye av grunnen handler om at reineiere har liten tillit til forskerne, men NRL har under konsultasjonene også understreket sin oppfatning om at kunnskapen om ørnas predasjon på tamrein er god nok og at mer forskning derfor ikke er nødvendig.
Under punktet om ørneforvaltning fra protokollen oppsummeres konsultasjonene med at partene er blitt delvis enige.
– Konkret er det planlagt et seminar om ørneforvaltning til høsten, og vi ser fram til å komme med våre innspill her. Det kan ikke være slik at ørna skal være hellig. Embetsverket har for dårlig kunnskap og lytter for mye til innspill fra interesser som har en agenda om at ørna skal fredes nærmest uansett, sier Danielsen.
Seminaret, som skal gå gjennom kunnskapsgrunnlaget om ørnepredasjon og romme diskusjoner om videre oppfølging, skal også ha representasjon fra samiske forskere.
– Når det gjelder kunnskapsbehovet, er det urealistisk at forskerne kommer fram til noe særlig annet enn at ørna bruker store områder og oppsøker kalvingsland for tamrein om våren. Når kalvinga begynner, får reindrifta store tap.
Kadavre forsvinner
NRL-lederen argumenterer med at forskningsmetoder som kan virke til en viss grad for å kartlegge predasjon på tamrein fra arter som gaupe eller bjørn, hvor forskerne GPS-merker rovdyr for å gjenfinne reinkadavere, gir ingen meningsfull informasjon om skader fra ørn.
– Kadavrene forsvinner i løpet av veldig kort tid, og det finnes dermed ikke noe igjen som gjør det mulig å si om en reinkalv er tatt av ørn eller ikke, sier Danielsen.
NRL mener at den sikreste formen for bestandsregulering av ørn er å ta dem ut på reiret i hekketida eller på åte vinterstid.
– Dagens forvaltning er håpløs, og det er ikke mulig å følge den regelboka som gjelder i dag. For å ta ut skadevoldende ørn etter de nåværende reglene, må du ha en voldsom flaks, sier Danielsen.
– Hva slags forventninger har dere til neste års kalvingssesong?
– Vi håper vi får en mer romslig forvaltning og at effekten av allerede igangsatte tiltak blir positiv. Vi har også klare forventninger om flere konsultasjoner og at det kommer flere langsiktige tiltak, svarer Danielsen.
– Regjeringen har også signalisert at de vil utrede en reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv i fra og med Trøndelag og nordover. Har dere fått noen signaler om videre framdrift her?
– Ikke utover at vi er enige om at konsultasjoner om temaet skal begynne så tidlig som mulig i løpet av høsten. Men når det gjelder internasjonale forpliktelser knyttet til å opprettholde reindrifta, vet jeg at departementet har begynt så smått å sette sammen en ekspertkomité som skal utrede vekting av sivile og politiske rettigheter versus forpliktelsene Norge har etter Bernkonvensjonen, sier Danielsen.
Etter at en reineier i Lierne i Trøndelag ble dømt til fengsel for at han i mai 2022 skjøt ei binne med to unger som over flere dager oppholdt seg i kalvingslandet, er også nødvergeretten blitt et særlig hett tema. Dette temaet vil også gå inn i den juridiske utredningen av tyngdeforholdet mellom menneskerettigheter på den ene siden og naturvernforpliktelser etter Bernkonvensjonen på den andre. Også under punktet om nødverge skal konsultasjoner igangsettes raskt, står det i protokollen.