De årlige reindriftsforhandlingene er i gang, og tidligere i januar leverte Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) sine krav i forhandlingene til forhandlingsmotpart Landbruks- og matdepartementet.
Forhandlingene handler om mange aspekter av reindrifta. Målet er å oppnå en utvikling av reindriftsnæringa i samsvar med de til enhver tid vedtatte politiske mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Tiltakene skal omfatte økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringa mot de målene som er fastsatt for reindriftspolitikken.
Når det gjelder rovdyrpolitikken, skriver NRLs forhandlingsutvalg at det ikke kan «akseptere at reindrifta skal bære de største byrdene av Bernkonvensjonens tilpasninger i Norge».
«Landbruks- og matdepartementet må i sterkere grad involvere seg i rovdyrproblematikken, blant annet i forhold til forvaltning», heter det videre i kravdokumentet.
– Vi ønsker at Landbruksdepartementet tar mer grep i rovviltspørsmål. Reindrifta har ytret dette ønsket i reindriftsforhandlingene noen år nå. Vi ønsker også å diskutere rovviltforvaltningen mer med andre departementer, sier Inge Even Danielsen, leder i NRL.
Eksistensgrunnlaget
«Rovvilttapene fører til betydelige produksjonstap, indirekte tap, merarbeid, større driftsutgifter, innskrenking i bruken av beiteområdene og mindre valgfrihet for flokkstrukturering», skriver NRL i kravdokumentet.
«Store rovvilttap fører til at produksjonsdyr går tapt, samtidig som tilveksten i form av kalv blir tatt av ørn og annet rovvilt. Denne utviklingen er alarmerende, og vil på et tidspunkt føre til kollaps i næringen», heter det videre.
NRL advarer mot en situasjon hvor rovvilttrykket blir av en slik karakter at den rokker ved selve eksistensgrunnlaget for reindrifta, noe som vil stride mot menneskerettighetene.
Blant kravene fra NRL er å redusere de ulike rovviltbestandene ned til de vedtatte bestandsmålene. Samtidig understreker reindrifta at dersom vedtatte bestandsmål er for høye, så må måltallene reduseres. NRL ønsker også bedre metodikk for bestandsregistrering og økte ressurser til overvåkning av bestandenes størrelse.
– Vi krever at forvaltningen legger mer innsats i å komme ned på bestandsmålene. Vi vil ha en kvalifisert mening om hva bestandsmålene innebærer av belastning. Så lenge bestandsmål blir overoppfylt, er det er det ingen som vet hva slags belastning de medfører, sier Danielsen.
– Mye av bestandsovervåkningen er basert på frivillighet, og det er behov for mer kvalitetssikring. Det gjelder særlig gaupe, men også andre arter, sier han.
Vil ha vekk soneforvaltning
NRL ønsker også at byrdefordelingen mellom de samiske reinbeiteområdene og landet for øvrig blir mer lik, at sonering i rovviltforvaltningen må bort og at kalvingsområdene holdes rovviltfrie.
– Soneforvaltning er galskap satt i system. Man setter en linje på kartet og mener at rovdyra skal kunne forholde seg til det. Slik som det er i dag, er det altfor mange kalvings- og pregingsområder for reindrifta som ligger inne i rovviltprioriterte områder. Også Riksrevisjonen har påpekt at soneforvaltninga fungerer dårlig for reindrifta, sier Danielsen.
Kravet fra NRL i forhandlingene har en økonomisk ramme på 259,7 millioner kroner, en økning på 79,7 millioner kroner sammenlignet med inneværende avtale. Neste steg i forhandlingsprosessen er at departementet kommer med sitt svar 27. januar.
Reindriftsforhandlingene handler ikke primært om rovdyrpolitikk. NRLs hovedprioriteringer er å økte direkte tilskudd, nye klima- og beitetilskudd, og mer penger til Reindriftens Utviklingsfond. Siden den generelle prisøkningen i samfunnet også rammer reindrifta, ber dessuten NRL om et ekstraordinært tilskudd som kompensasjon for økte kostnader i 2022.
Sametinget kan komme med innspill til reindriftsforhandlingene. Ett av innspillene Sametinget har kommet med er et ønske om at Bernkonvensjonen, som blant annet legger føringer for norsk rovviltforvaltning, bør gjennomgås med tanke på muligheter for å ivareta reindrifta.
– Sametinget ønsker å sette i gang et arbeid med å se på konvensjonen. Vi mener at Bernkonvensjonens forpliktelser bedre må veies opp mot andre folkerettslige forpliktelser. Menneskerettighetene medfører en rekke folkerettslige forpliktelser overfor oss som urfolk, sier sametingsråd Hans Ole Eira til Rovdyr.org.
Det kan ikke være slik at bestemmelsene i Bernkonvensjonen skal tolkes i strid med samenes materielle kulturvern etter folkeretten. Satt på spissen mener vi at vern av rovdyr slik det fungerer i dag har fått en høyere rang enn folkerettslig vern av oss urfolk.
– Stort press overalt
Målet er at å få satt i gang en juridisk gjennomgang av Bernkonvensjonen i løpet av inneværende sametingsperiode, med andre ord innen høsten 2025.
– Generelt er det stort rovdyrpress overalt i Reindrifts-Norge. Noen steder er trykket høyere enn andre. Vi får mer eller mindre daglig høre om reineiere som har hatt tap til rovdyr. Situasjonen blir ikke bedre. Ulvepolitikken, for eksempel, har ikke til hensikt at det skal være ulv i reindriftsområdene, og når reineiere her i Finnmark stadig oftere mister rein til ulv, er det noe som skurrer, sier Eira.
I desember ble en ulv felt av Statens naturoppsyn i Kautokeino etter å ha forvoldt skade på tamrein.
– Samtidig er det et jevnt press fra jerv, gaupe og ørn. Reineiere overalt mister for mange dyr til disse artene, sier han og understreker at han snakker om ørn, og ikke bare kongeørn.
– Bjørnen er også blitt mye mer synlig her i Finnmark. Vi har ikke tidligere hatt så store problemer med bjørn, men nå trekker også den nordover til nye steder i Finnmark, fortsetter han.
I forbindelse med reindriftsforhandlingene har Sametinget spilt inn et krav om bedt om øremerkede midler til forskning og kunnskapsinnhenting.
– Der inngår en juridisk gjennomgang og vurdering av Bernkonvensjonens bestemmelser sett i samisk perspektiv med tanke på rovviltforvaltningen, forklarer Eira.