Torsdag kom Støre-regjeringen med sitt første egenproduserte forslag til statsbudsjett.
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2023 å avvikle ordningen med tilskudd til omstilling til sauebønder som over tid har hatt store tap til rovvilt. Tilskuddordningen utgjør om lag 10 millioner kroner årlig.
– I en krevende budsjettsituasjon må alle foreta en kritisk gjennomgang av hvordan midlene brukes, og ut fra en totalvurdering har regjeringen foreslått å legge ned denne ordningen. I denne vurderingen ligger det også at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker mer beitebruk og matproduksjon basert på norske ressurser, og at å betale sauebrukere for å avvikle produksjon blir feil i et slikt bilde, uttaler statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen (Sp) overfor Rovdyr.org.
– At omstilling ikke lenger vil være et alternativ innebærer ikke at saueeiere med store rovdyrtap overlates til seg selv, men det vil være andre forebyggende tiltak enn omstilling av saueholdet som må vurderes, legger han til.
Har brukt 45 millioner siden 2015
Siden 2015 har Miljødirektoratet gitt tilsagn om 46,11 millioner kroner i omstillingsmidler til i alt 29 landbrukseiendommer, skrev Bondebladet i august. Pengene har i all hovedsak gått til gårdbrukere som har slitt med angrep fra ulv eller bjørn.
I år har to sauebønder i Nord-Gudbrandsdalen, og som har dyr på beite innenfor yngleområdet for jerv, fått tilsagn om rundt 2,5 millioner kroner hver. Miljødirektoratets vedtak om å omstille disse sauebrukene har vakt stor ståhei.
Under et møte på Dovre i august understreket statssekretær Heen at pengepotten som omstillingsmidlene tas fra også skal gå til andre formål, som ekstraordinære uttak av rovvilt.
– Hvordan vil KLD sikre at det bare er omstillingsmidlene som forsvinner, men ikke samtidig andre tiltak?
– Det er foreslått at det settes av om lag 65 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i statsbudsjettet. Denne rammen er noenlunde den samme som tidligere år når vi ser bort fra hva som før gikk til omstilling og kunnskapsinnhenting. Vi vil derfor ivareta de oppgavene som følger av denne ordningen på samme nivå som i tidligere år. Vi vil videre gjøre nødvendige prioriteringer for å sikre at vi har tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre de ekstraordinære uttak det måtte være behov for, svare statssekretær Heen.
Glad for kutt
Leder i Oppland Sau og Geit Knut Evensen mener ordninga med omstillingsmidler bringer med seg vanskelige spørsmål.
– Vi i Oppland er prinsipielt imot omstillingsmidler, og vi er glad for at finansieringen av ordningen er foreslått kuttet. Vi forstår frustrasjonen blant berørte saueeiere med store tap til rovdyr, men likevel kan ikke vi se at ordningen er noen løsning for norsk småfehold, sier Evensen.
Det kan ikke være slik at en løser kompliserte spørsmål knyttet til rovdyrpolitikken ved å kjøpe ut beitebrukere, mener han.
– De ressursene vi har i Oppland er i stor grad beiteressurser. Det er beiting på både innmark og utmark som er driftsgrunnlaget for jordbruk i dalføret, sier Evensen.
Torsdag økte rovviltnemnda i Oppland lisensfellingskvota for jerv i regionen fra sju til tolv jerver. Av dette kan maksimalt være fem tisper innenfor yngleområdet for jerv nord i Gudbrandsdalen.
Evensen lar seg ikke umiddelbart berolige av kvoteøkningen. Han viser til at bestandsmålet for regionen er fire ynglinger av jerv, mens dokumenterte ynglinger i mange år har ligget på omlag det dobbelte.
I år er tallet på dokumenterte ynglinger nede i to, kunne Rovdata melde nylig. Samtidig har tapene av sau til jerv i Oppland gitt et klart vitnesbyrd om at det finnes en god del jerv i området.
– Ei kvote er kun et tall. Vi vil ned på bestandsmål blant annet for å se om dagens rovdyrpolitikk fungere bedre. Staten bør sørge for at oppsatt kvote, det til si restkvote, blir tatt ut. Alt ansvar for å ta ut dyr kan ikke være bygdenes ansvar, sier Evensen.
Ordfører vil gå lengre
Det er i Rendalen kommune i Innlandet hvor flest gårdsbruk har mottatt omstillingsmidler. Ni av de 29 tilsagnene om omstilling siden 2015 har gått til Rendalen, ifølge Bondebladet. Det utgjør nær 17,7 millioner kroner.
Kommunen ligger nord for ulvesona, men har områder som i prioritert til yngling av både jerv og bjørn.
Ordfører i Rendalen, Linda Døsen Stubsveen (Ap), mener det er bra at regjeringen vil fjerne omstillingspotten.
– Jeg forstår godt hvorfor regjeringen ønsker å fjerne ordningen. Når regjeringen skal øke høstingen av utmarksbeiter og vil øke selvforsyningen, gir det ikke mening å betale sauebønder for å avvikle. Ordningen kalles omstillingsmidler, men det er i realiteten utkjøpsmidler, for gårdsbrukene som skal omstilles, legges altfor ofte ned. Rendalen er den mest utkjøpte kommunen i Norge, og ingenting godt har kommet ut av ordningen, sier Stubsveen.
Når et gårdsbruk mottar omstillingsmidler, må eieren også tinglyse en heftelse på eiendommen at det ikke kan holdes sau der i 20 år. Døsen mener regjeringen bør gå enda et skritt lengre.
– Regjeringen må slette de heftelsene som ligger på gårdsbrukene. Det er ikke riktig å holde på sånn som ordninga har blitt praktisert. Det er en del bønder som har vært fortvilet og som har gått med på omstilling mens de har vært i en svært sårbar situasjon, sier Stubsveen.
Ulike meninger i utmarkskommuner
Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) organiserer de aller fleste kommunene hvor sauebønder har mottatt omstillingsmidler.
– Det er nok litt ulike meninger i våre medlemskommuner om ordningen med omstillingsmidler, sier leder i USS, Hanne Alstrup Velure.
– Det var vært en del enkeltbrukere som har måttet tåle ulevelige forhold, og ordningen kan fungere som en sikkerhetsventil for dem som må komme seg ut av en umulig situasjon, sier hun.
Samtidig er det mange av kommunene i USS som tar avstand fra en idé om å betale bønder for å legge ned matproduksjon.
– Det er mange medlemskommuner som ikke vil godta at gårdsbruk kjøpes ut på grunn av nasjonal rovviltpolitikk. Vi vet hva det vil si for lokalsamfunnene å systematisk legge ned beitebruk – det er alt annet enn positivt. Dessuten får nedleggelse av beitebruk konsekvenser for andre næringer, og disse blir ikke kompensert når beitebruken kjøpes ut, sier Velure.
Klima- og miljødepartementet understreker i forslaget til budsjett at regjeringa vil vurdere bestandsmålene for ulv og bjørn i Norge på nytt, noe som også er nevnt i Hurdalsplattformen.
– Hva kan departementet si om framgangen i dette arbeidet? Vil det bli lagt fram noe forslag for Stortinget om bestandsmålene kommende år?
– Dette er en prosess vi er i gang med, men et slikt arbeid vil nødvendigvis ta tid. Som du sier må et eventuelt forslag om å endre bestandsmålene legges fram for Stortinget. Det er for tidlig å si når dette eventuelt vil skje, sier statssekretær Heen.