– Sverige og Norge deler på ansvaret for den sør-skandinaviske ulvebestanden. Vi er derfor åpne for samtaler med Sverige om forvaltning av ulv og målsettinger framover i begge land, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet.
– Vi vil imidlertid avvente og se om svenske myndigheter ønsker å ha samtaler med Norge om ulveforvaltningen, og en forutsetning vil uansett være at norske myndigheter skal ha kontroll over forvaltningen og bestandene av rovvilt i Norge, sier han.
Forrige uke vedtok det svenske stortinget, Riksdagen, følgende formulering; «regjeringen bør undersøke mulighetene for et samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen ettersom populasjonen befinner seg i begge landene».
Statssekretæren har følgende å si om den allerede pågående samhandlingen på tvers av grensa.
– Det er et utstrakt og godt samarbeid med Sverige i dag om forskning, overvåking og bestandsregistrering av rovvilt. Det er også godt forvaltningssamarbeid på flere områder, blant annet opp mot vår felles utfordring med innavlsproblematikk i den skandinaviske ulvebestanden og i spørsmål knyttet til forvaltning av ulv i grenserevir. Ut over dette har Sverige og Norge sin respektive forvaltning i sine land og det er ikke noe formalisert samarbeid om selve forvaltningen av rovviltet.
- Les også: Klart for ny ulverekord i Sverige
Antall ulver i Sverige bør ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Dette målet vedtok Riksdagen i forrige uke samtidig som oppfordingen tilå søke samarbeid med Norge. Vedtaket er et svar på utviklingen i antall ulver de siste årene, som har resultert i at stammen nå er på sitt største i moderne tid på mer enn 400 individer.
Riksdagen vedtok også i 2013 at antall ulv i Sverige skal ligge et på sted mellom 170 og 270 individer. Naturvårdsverket, et myndighetsorgan som grovt sett tilsvarer Miljødirektoratet her i Norge, har siden satt det nasjonale minimumsnivået til 300 dyr.
Skeptisk jegerforbund
Onsdag ga regjeringen i oppdrag til Naturvårdsverket å utrede hva som kreves juridisk og overfor EU-regelverket for at ulvestammen skal kunne ligge på et nivå som er innenfor det intervallet som Riksdagen har bestemt, skriver det svenske Næringsdepartementet i en pressemelding.
Det svenske Jägareförbundet er skeptisk til oppdraget som Naturvårdsverket har fått tildelt, går det fram av en pressemelding. Forbundet viser til at den svenske landsbygdsministeren Anna-Caren Sätherberg har uttalt til blant andre SVT.se at ulvestammen skal reduseres.
– Men da regjeringen onsdag ga oppdrag til Naturvårdsverket så fantes ingenting igjen av det ministeren sa. Nå må regjeringen tydeliggjøre hva de vil, sier leder i Jägareförbundet Peter Eriksson.
Han mener oppdraget er formulert på en måte som fort kan sementere dagens situasjon.
Lang utredning
Naturvårdsverket skal fram mot høsten 2024 utrede om det er mulig innenfor EUs rammeverk å sette referanseverdien for bestanden til mellom 170 og 270 dyr.
– Man får mer enn to års utredningstid. I tillegg vektlegger regjeringen at referansverdien ikke får underskrides og at den genetiske statusen ikke kan utsettes for risiko, sier Eriksson.
– Resultatet blir at man låser dagens situasjon hvor ulvestammen øker raskt – helt til 2024. De tre kommende lisensjaktene skal da baseres på samme forutsetninger som i dag. Formuleringene antyder at regeringen vil begrave spørsmålet – ikke løse det, sier han.
Bildet av Aleksander Øren Heen øverst i artikkelen tatt av Cecilie B. Stuedal