Hannulven som som ble påkjørt 26. februar i Eidskog kommune i Innlandet er et første generasjons avkom av en innvandret finsk-russisk ulv, står det å lese på Rovbase.no, Miljødirektoratets oversiktsverktøy for rovviltforvaltningen. Oppdateringen ble offentliggjort onsdag.
Dermed er den påkjørte ulven regnet som genetisk viktig i den innavlede svensk-norske ulvebestanden.
Ulven hadde Setten-reviret, som hovedsakelig ligger i Aurskog-Høland kommune i Viken, som sitt føderevir. Den veide dessuten 43 kilo, ifølge Rovbase.
Fem gjenlevende søsken
På Rovdatas oversikt over dokumenterte ulver i Norge gjennom vinteren er det fem kjente gjenlevende valper fra ynglingen i Setten-reviret i fjor vår.
Setten-reviret ble dannet etter at et ulvepar ble flyttet fra Stor-Elvdal i Innlandet til området Trøsken i grensetraktene mellom Våler og Sarpsborg kommuner i Viken i januar 2021. Derfra forflyttet de seg til Aurskog-Høland.
Grunnen til at paret ble flyttet, er at hannen er innvandret fra den finsk-russiske ulvestammen og dermed har gener som kan bedre innavlen i ulver i Norge og Sverige.
Paret hadde ved utgangen av 2020 slått seg ned i et revir som strakk seg utenfor ulvesona. Dermed var det risiko for at ulvene kunne felles på lisens utenfor sona.
Flyttet flere ganger
Hannen i Setten-reviret ble også flyttet i november 2019 fra Engerdal til Kongsvinger i Innlandet etter at han hadde gjort skade på tamrein. Han etablerte seg deretter med ei tispe og dannet det som da ble kalt Deisjø-reviret i Østerdalen.
Den innvandrede ulvehannen har i løpet av den tida han har oppholdt seg i Norge pådratt seg flere kallenavn, slik som Elgå-hannen, Deisjø-hannen og Super’n.
Forskere omtaler ulvestammen i Sverige og Norge som nedstammet fra til sammen seks individer, som på ulike tidspunkter har etablert seg sør for de samiske tamreinområdene i de to landene siden 1983. Dersom «Super’n», som altså er far til den nylig påkjørte ulven, får barnebarn, vil også han anses som en stamfar for bestanden.
Det gjennomsnittlige innavlsnivået i den svensk-norske bestanden beskrives av Rovdata som tilsvarende at to helsøsken skulle ha fått avkom.
Streifulv felt i Bograngen
Andre nylige DNA-analyser etter at Statens naturoppsyn (SNO) fikk i oppdrag å felle ulvene i Bograngen- og Rømskog-revirene viser at én av de fem ulvene SNO felte innenfor fellingsområdet til Bograngen-reviret i februar ikke tilhørte riktig familiegruppe. Dette meldte Miljødirektoratet mandag.
SNO fikk instruks fra Klima- og miljødepartementet om å ta ut restkvota for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona etter at fellingsperioden utløp 15. februar. Det skjedde etter at felling innenfor sona ble utsatt lenge som følge av en rettstvist.
Rovdatas DNA-analyse av vevsprøver fra de felte ulvene har vist at de fire ulvene som ble felt i Rømskog var lederparet og to avkom fra Rømskog-reviret, samtlige kjent fra tidligere DNA-prøver.
Av de fem ulvene som ble felt innenfor fellingsområdet til Bograngen-reviret, var de fire ulvene som ble felt 17. og 18. februar lederparet og to avkom fra Bograngen-reviret. Ett av avkommene er ikke tidligere påvist med DNA-analyse. Men den femte ulven, felt 24. februar, var et streifende individ som tidligere er påvist i Åmot kommune, og som har sitt opphav i Tansenreviret i Sverige.
– Til enhver tid vil det være streifende ulver i bestanden som beveger seg både i utkanten av og gjennom etablerte revir. I dette tilfellet hadde streifindividet opphold i fellingsområdet samtidig med Bograngenflokken, og ulven ble derfor vurdert å tilhøre Bograngen-reviret, sier Morten Kjørstad, direktør i SNO i en pressemelding.
Rovdata har også DNA-testet elleve ulver felt under ordinær lisensfelling innenfor ulvesona: åtte fra Hornmoen-reviret, to fra Slettås-reviret og én fra Bograngen-reviret. Alle disse tilhørte de respektive familiegruppene som det var vedtatt å ta ut.