«Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge», framgår det av Oslo tingretts kjennelse torsdag. Dermed er det igjen åpnet for at ei bjørnebinne med to unger kan felles i Snåsa og Steinkjer kommuner i Trøndelag.
«Etter rettens syn har departementet gjennom interesseavveiningen i vedtaket på en tilstrekkelig måte avveid de offentlige interessene samt hensynet til binna med unger spesielt og bjørnebestanden generelt. At terskelen skal være høyere for å ta ut en binne med unger og at dette skjerper kravet til å vurdere alternative tiltak, skal tillegges vekt ved vurderingen av det aktuelle vilkåret. Retten vurderer at departementet har vektlagt disse hensyn i vedtaket og begrunnelsen er tilstrekkelig», heter det i tingrettens kjennelse.
Onsdag i forrige uke var det en såkalt muntlig høring i tingretten hvor partene, Klima- og miljødepartementet på den ene siden og saksøkerne NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen våre rovdyr på den andre, argumenterte for sine respektive syn.
Kritikk mot forvaltningssystemet
De saksøkende organisasjonene har argumentert med at bestandsmålet for bjørn ikke er oppnådd i verken rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) eller for landet sett under ett. Også tidligere års uenigheter mellom rovviltnemnda i regionen og sentrale myndigheter om bjørneområdets størrelse og utforming var sentrale argumenter fra organisasjonenes side. Saksøkerne har heller ikke fått gehør for sine krav om at ytterligere tiltak som skremming eller flytting av husdyr for å unngå bjørneskader på sau må iverksettes før en skadefelling kan vedtas.
De to organisasjonene skal ifølge tilrettens kjennelse betale saksomkostninger på 49.600 kroner til Klima- og miljødepartementet. Organisasjonene vil ikke anke kjennelsen, skriver Trønder-Avisa.
Vedaket om å felle bjørnebinna NT 125 og de to ungene ble fattet 21. juli, mens tingretten 27. juli bestemte at effektueringen skulle settes på vent etter at de to saksøkende organisasjonene hadde levert inn et krav om midlertidig forføyning.
Departementets vedtak er første gang at norsk forvaltning går inn for å felle binne med unger. Bjørnebinna har oppholdt seg innenfor og utenfor yngleområdet for bjørn øst i Trøndelag over flere år. Utenfor yngleområdet har binna tatt et ukjent antall sau. Det er særlig i Roktdalen i Snåsa kommune at skadene har vært store.
«Retten finner det klart at skadevilkåret er oppfylt. Både sau tatt av bjørn i området i 2023 og tidligere historikk viser tydelig at det er nødvendig å ta ut den aktuelle binna for avverge skade på sau. At det ikke er påvist tap av sau i tiden etter departementets vedtak endrer ikke dette. At det er tap av færre beitedyr i 2023 enn tidligere år, endrer heller ikke at uttak er nødvendig for å avverge fremtidig skade. Retten kan ikke se at departementets begrunnelse er for snever eller for lite konkret sett i lys av den erfaring og kunnskap som vedtaket er basert på». skriver tingretten i kjennelsen.
Tingretten viser til en høyesterettsdom om ulv fra 2021 og slår fast at bjørn i Norge i likhet med ulv er del av en felles bestand som lever innenfor et avgrenset område i Norge og Sverige.
«Norge er forpliktet til å sikre bjørnens overlevelse i norsk natur. Det er på det rene at bestandsmålet ikke er nådd og at det vil ta flere år å nå målet slik det ser ut per i dag. Å ta ut binna med unger vil forsinke oppnåelsen av bestandsmålet ytterligere. Dette er imidlertid ikke det samme som at bjørnen er utrydningstruet i Norge», skriver tingretten.
Den samlede bestanden av bjørn i Sverige og Norge teller rundt 3000 individer.
Både i fjor og året før ble det fattet vedtak om skadefelling av binna, men i denne perioden gikk hun ikke med unger. I 2022 ble to hannbjørner felt i området, mens én hann ble felt i 2021.
Lettet sauebonde
Tone Våg i Raubeinsætra saubeitelag i Snåsa har gjennom flere år stått midt i begivenhetenes sentrum i og med at det har vært store tap av sau til bjørn i Roktdalen i Snåsa.
– I dag kjenner jeg først og fremst glede og å ha fått medhold. Det er det som betyr mest for oss akkurat nå, at domstolen forstår og ivaretar våre rettigeter, sier Våg til Rovdyr.org.
Hun mener likevel det er utrolig at det har tatt tre uker før det har blitt klargjort om vedtaket er gyldig.
– Vi har fått tildelt et beiteprioritert område til vår bruk. Da kan det ikke være bjørn her som til stadighet tar sau. Områdene øst for oss, i Lierne er tomme for sau på grunn av bjørn og på grunn av rovdyrpolitikken. Da kommer bjørnene hit og tar sau her. Rovviltforliket krever da at det ikke skal være bjørn her, sier Våg.
Sauebonden er lettet over at det ikke har vært påvist tap av sau til bjørn i Roktdalen i løpet av den tida som rettsprosessen har vart.
– Det er ingen som vet når et bjørneangrep kan skje, men binna er vel mer forsiktig og beveger seg nok ikke så mye nå som ungene er såpass små. I sommer var det ei uke med angrep i juli, og deretter har det vært stille, sier Våg.
Hun forstår at mange reagerer på et vedtak om skadefelling av binne med unger.
– Vi har kjent til binna i våre beiteområder siden 2020. Bjørnen burde ha vært fjernet mye tidligere. Vi ser sauer som har fått juret revet av av bjørnen, og som må avlives. Lam må gå uten mora i lengre perioder, eller søyer mister lam, og dermed får de alvorlig jurbetennelse. Når jeg ser denne lidelsen som er forårsaket av bjørn, forstår jeg uten problem dem som på sin side sympatiserer med bjørnen, sier Våg.
– Vi blir skjelt ut for at vi liksom hater bjørn. Det handler ikke om det, det handler om at vi ikke vil at sauene våre skal bli tatt av bjørn, sier hun.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, er fornøyd med at tingretten har kommet til at vedtaket om felling av bjørnene i Trøndelag er lovlig.
– I vedtaket ble det bestemt at fellingen skulle gjennomføres av Statens naturoppsyn. Vi vil nå ta kontakt med Miljødirektoratet for å drøfte hvordan saken skal håndteres videre, sier Bjørnstad i en pressemelding.
Viser til Rødlista
Den ene saksøkerorganisasjonen, NOAH – for dyrs rettigheter, skriver på Facebook at tingrettelsens kjennelse er en dødsdom mot de tre bjørnene.
– Det er hårreisende at Bernkonvensjonens forbud mot å skyte dyr i yngletiden ikke engang er nevnt i dommen. Dommeren er enig i at andre mulige løsninger kan finnes, men gir staten rett i at de ikke vektlegges fordi tilsyn med sauene ikke anses som en «varig løsning». Dette er tragisk og paradoksalt, all den stund skyting heller ikke er noen «varig løsning»: Fagvitnene var tydelige på at andre bjørner vil vandre inn hvis binna og ungene skytes. Når det gjelder bestandens overlevelse, ser retten ut til å mene at bjørnebestanden ikke er truet – selv om den altså er sterkt truet på norsk rødliste, skriver NOAH i uttalelsen.
Hittil i år er fem bjørner felt på skadefelling i Norge,én av dem i Snåsa kommune. Alle har vært hannbjørner.
Erlend Fiskum, rovviltansvarlig i Norges Bondelag, mener tingrettens avgjørelse er helt riktig.
– At det nå åpnes igjen for at binna og ungene kan tas ut, er helt avgjørende for de som driver beitenæring i område. I flere år har de slitt med stort rovdyrpress, og det har vært en vanskelig situasjon for de berørte, sier Fiskum i en pressemelding.