Oslo tingrett har bestemt seg om lisensfelling i tre revirer innafor ulvesona

Bildet øverst i artikkelen viser ulver fotografert i Fjornshöjden-reviret våren 2024. Foto: Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no.

Oslo tingrett åpnet mandag for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona.

– Oslo tingretts kjennelse av 23. desember 2024 oppheves. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Slik lyder i korte trekk konklusjonen fra Oslo tingrett knyttet til lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, også ofte omtalt som ulvesona.

«Retten har ovenfor vurdert at ingen av anførslene om det aktuelle vedtakets ugyldighet har ført frem. Hovedkravet er dermed ikke sannsynliggjort», heter det i tingrettens kjennelse.

Statsforvalterne administrerer lisensfellingen innenfor ulvesonen, og vil legge til rette for oppstart av lisensfellingen, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

Organisasjoner dro i håndbrekket

Oslo tingrett stoppet lisensfellingen lille julaften som følge av at de to organisasjonene Foreningen våre rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter hadde krevd såkalt midlertidig forføyning.

«Retten har ovenfor kommet til at hovedkravet ikke er sannsynliggjort, og at forføyning ikke skal besluttes når hovedkravet ikke er sannsynliggjort. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til vilkåret om sikring og forholdsmessighet. Vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning er dermed ikke oppfylt. Begjæringen tas ikke til følge. Retten kjennelse om midlertidig forføyning av 23. desember 2024 oppheves samtidig», skriver Oslo tingrett.

Jakta skulle opprinnelig ha begynt 1. januar etter at Klima- og miljødepartementet 20. desember hadde fullført sin klagebehandling av et rovviltnemnd-vedtak og gitt klarsignal til uttak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.

Departementet og de to saksøkende organsiasjonene møttes i Oslo tingrett onsdag 8. januar. Der deltok også Utmarkskommunenes sammenslutning som partshjelper på statens side.

NOAH-jurist Katrin Vels, leder i Foreningen våre rovdyr Alette Sandvik, styreleder i NOAH Siri Martinsen og deres advokat Carl Philip Fleischer fotografert i Oslo tingrett forrige uke. Foto: Svein Egil Hatlevik

Hovedtema under disse muntlige forhandlingene var hvor stor juridisk tyngde Bernkonvensjonens åpne sak mot norsk ulveforvaltning har – veid opp mot to høyesterettsdommer fra 2021 og 2023, som begge gir godkjentstempel på prinsippene som ligger til grunn for Stortingets vedtatte forvaltning av arten.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonen åpnet sak mot Norge 6, desember i fjor og kom i den forbindelse med en rekke anmodninger og oppfordringer til norske myndigheter knyttet til ulveforvaltningen, deriblant å ikke tillate felling av ulveflokker innenfor ulvesona.

Tingretten viser til at Bernkonvensjonens permanente komité ikke en en domstol, og at komiteen ikke har avsagt en bindende avgjørelse for Norge knyttet til spørsmålet om konvensjonsstrid eller om hvordan naturmangfoldloven skal tolkes.

«Avgjørelsen fra Bernkonvensjonens permanente komité er etter rettens syn ikke uttrykk for en rettsutvikling på dette området, og kan heller ikke forstås slik at den rokker ved Høyesteretts tolkning i ulvefellingsdommene av naturmangfoldloven og Norges folkerettslige forpliktelser. Etter rettens syn var Norges folkerettslige forpliktelser en sentral problemstilling i ulvefellingsdommene, særlig i ulvefelling I-dommen», heter det i kjennelsen.

Ulvefelling 1-dommen er dommen knyttet til revirene Julussa og Osdalen. Her tapte WWF i Høyesterett i 2021.

«Dersom tolkningen av naturmangfoldloven og normen Høyesterett tidligere har fastlagt skal justeres i forhold til ulvefellingsdommene, er det Høyesterett selv som må gjøre dette. Dessuten kan lovgiver (Stortinget) endre naturmangfoldloven dersom det er ønskelig at Norge endrer kurs i tråd med den ikke-begrunnede avgjørelsen fra Bernkonvensjonens permanente komité», skriver tingretten.

To rovviltnemnder på Østlandet vedtok i fjor høst at ulvene i revirene Boksjø, Ulvåa-Risberget og Fjornshöjden skal kunne felles. Til formålet er det inntil videre satt ei kvote på til sammen 12 individer, som kan utvides dersom flere ulver blir påvist i de tre revirene. Det var dette vedtaket som departementet godkjente like før jul.

Ulvesona dekker hele Østfold og Oslo, samt deler av Akershus og Innlandet fylker. Kart: Miljødirektoratet

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale som har til formål å verne ville dyr og planter samt deres leveområder. Norge sluttet seg til konvensjonen i 1986.