Nye ulveangrep på tamrein i Finnmark – denne gangen i Kautokeino

For to uker siden skrev Rovdyr.org om skader på tamrein i Karasjok i Finnmark. De siste dagene har det vært skader på rein lenger vest – i Kautokeino.

Johannes Daniel A. Gaup er leder for reinbeitedistrikt 32 Silvetnjarga i Kautokeino. Han forteller fredag at han og andre reineiere er ute og leter etter kadavere på tredje dagen. 

– Vi har funnet i hvert fall ti stykker som vi antar er drept av ulv. Jeg tror ikke vi har funnet alle. Vi ser masse kråker og ørn, som tyder på at det er flere kadavere, sier Gaup til Rovdyr.org.

Beiteområdet er preget av tett bjørkeskog, og det er barmark og dermed ikke mulig å finne spor etter ulv. Gaup forteller at reinflokken, som fortsatt er på høstbeite, er urolig og er blitt veldig vanskelig å samle.

– Vi har ikke søkt om skadefelling på ulv, men vi vurderer det, sier Gaup. 

Forekomsten av ulv i Finnmark har økt de siste årene, men det er mange år siden sist det var ulv i Silvetnjarga.

– Vi har hatt ulven på besøk minst fire ganger siden årtusenskiftet. Men en kan aldri vite sikkert om det er ulv i området eller ikke, for kadavere er ikke lett å finne, sier Gaup.

Har dokumentert to kadavere

Hos Statens naturoppsyn (SNO) bekrefter Mathias Larsson at han har dokumentert reinsdyr som er tatt av ulv med skadedato 4. november. 

– Reineierne kommer med til kadaver til oss, og hittil har vi fått inn to som vi har undersøkt og som vi har klassifisert som tatt av ulv, sier Larsson, som jobber ved Kautokeino-kontoret til SNO.

SNO har til sammen dokumentert 20 tamrein som tatt av ulv i Finnmark siden 1. juni, sier Larsson. Han understreker videre at de to kadavrene som er dokumentert i Kautokeino, er det SNO kjenner til midt på dagen fredag, og at tallet fort kan endre seg.

Når det påvises ulveskader i Finnmark, er det mest nærliggende å anta at rovdyret har vandret inn fra enten Finland eller Russland.

– Vi har sendt en spyttprøve til DNA-analyse i Trondheim. Såvidt jeg forstår, kan det ta opptil ei uke før vi får svar på den. Da vil vi få klarhet i om det er samme ulv som har tatt rein i Karasjok, som også har vært her, sier Larsson. 

Vedum ber om at ulv felles

Etter skadesituasjonene i Karasjok har leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, stilt skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Sigrun Aasland om hun vil sørge for at skadevoldende ulv blir tatt ut. 

I sitt spørsmål viste Vedum til at Statsforvalteren i Troms og Finnmark listet opp flere gode grunner til skadefelling, men likevel svarte nei da reinbeitedistriktet Jáhkenjárga og Karasjok kommune søkte om dette.

Blant grunnene som taler for skadefelling er at skadepotensialet er stort, at ulv i tillegg til å drepe rein, vil føre til stress og sammenblandinger med videre følgekostnader, at mulighetene for tapsforebyggende tiltak er svært begrenset og at området er et viktig høstbeite med høy tetthet av rein. Det finnes heller ingen deler av Finnmark som har bestandsmål for ulv.

Statsforvalteren har på sin side konkludert med at: «Vi vet ikke genetikk til skadevolder og vi vet ikke om individet eller individene fortsatt er i området. Det er ikke sporsnø, vi kan ikke rette en skadefellingstillatelse mot et bestemt skadegjørende individ i et avgrenset område.»

Statsråd vil ikke gripe inn

Fredag ble svaret på Vedums spørsmål publisert på Stortingets nettsider.

Sigrun Aasland (Ap) er klima- og miljøminister. Foto: Klima- og miljødepartementet (CC BY-NC-ND 4.0)

– Da dette er en pågående sak hos Statsforvalteren, finner jeg det ikke riktig å kommentere de konkrete vurderingene nærmere på nåværende tidspunkt. Jeg vil imidlertid følge saken og holde meg orientert om den videre utviklingen, skriver miljøstatsråd Aasland i svaret.

Hun viser til at det er Statsforvalteren som er førsteinstans i denne saken, og som har myndighet til å gi tillatelse til skadefelling. Søknadene er avslått, og avslagene er påklaget. Miljødirektoratet er klageinstans, skriver statsråden.

– Jeg ser alvorlig på situasjonen og har forståelse for at det er svært krevende for reindriftsutøvere som mister rein til ulv. I prioriterte beiteområder er terskelen for å gi tillatelse til skadefelling normalt lavere enn i prioriterte rovviltområder. Det må likevel foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak av om de juridiske vilkårene for felling er oppfylt, skriver Aasland i sitt svar.

Seksjonsleder ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Gøril Einarsen, opplyser til NRK torsdag at de ikke vil kommentere klagene på avslagene på fellingstillatelser før de er ferdigbehandlet.