I slutten av november la Artsdatabanken fram Rødlista 2021, en vurdering av nasjonal utdøingsrisiko for arter som finnes i Norge.
«Tallene viser at andelen trua arter er økt og at utviklingen for artsmangfoldet i Norge fortsatt går feil vei. Ni av ti trua arter er i tilbakegang», skriver Artsdatabankens direktør Bjarte Rambjør Heide i sin oppsummering av Rødlista. Heide har vært direktør i Artsdatabanken et knapt år og har ellers bakgrunn fra Miljødirektoratet og utdanning som biolog og bioteknolog. Rødlista som nylig ble lagt fram avløser den forrige fra 2015.
– Hei og gratulerer med ny rødliste! Vi spør som sportsreporterne: Hvordan føles det?
– Det føles veldig bra. Det er en enorm mengde arbeid som har gått inn i dette og mange fagpersoner som står bak. For meg som har fått lov til å være med og presentere arbeidet, er det et fantastisk privilegium å ha denne store skogen av folk som står bak, svarer Heide.
– På globalt nivå snakkes det om den store naturkrisa. Gir Rødlista 2021 grunnlag for å si at ei naturkrise også har rammet Norge? Eller finnes det andre ord enn «krise» som er mer dekkende for å beskrive naturmangfoldet i Norge?
– Tja, dette ordet «krise» … jeg har selv brukt det om naturmangfoldet i Norge, og det er et spørsmål om skala og om hva slags tidsperiode man snakker om. Ei krise er en plutselig negativ endring, og rødlistene, både nasjonale og den globale, viser en stor menneskelig påvirkningen på naturen. Men vi i Artsdatabanken skal være forsiktige med ladede begreper. Vi beskriver risikoen for at arter skal dø ut. Det som uansett er sikkert, er at det finnes områder i verden som er vesentlig verre stilt enn oss. Samtidig beskriver Rødlista en utvikling i feil retning med tanke på å nå nasjonale mål om naturmangfold, såpass må vi ha klart for oss.
Endringer til fjells
– For meg virker det som de raskeste endringene i norsk sammenheng skjer på steder som Svalbard og i fjellområdene. Hva tenker du om det?
– Klimaendringene i Arktis og effekten på arter som er avhengig av is, er markerte. Vi ser isbjørn som slutter å jakte sel fordi det ikke finnes is å fange den på, og som derfor går over til å jakte fugl. Det har ført med seg et katastrofeartet inngrep i enkelte av fuglebestandene på Svalbard. Når en toppredator går over fra ett byttedyr til et annet, får det en stor effekt på økosystemene, sier Heide.
Artsdatabankens eksperter har vurdert 23 405 arters risiko for å dø ut. Av disse vurderes 2752, eller snaut 12 prosent, som truet i større eller mindre grad.
– Hva annet kan du nevne fra rødlistearbeidet som har gjort stort inntrykk på deg?
– Det er nok totaliteten i det. Alt fra arealinngrep som kan påvirke i stor grad lokalt, til effekten av klimaendringer som er så stor, særlig på arter i fjellet. Fjellet er bare så høyt som det er, og artene kan ikke trekke oppover når temperaturen stiger. Derfor er endringene i artsmangfoldet til fjells vanskelige å forhindre og bremse, og relevante tiltak for fjellevende arter forsvinner når det ikke lenger finnes leveområder. Både i fjellet og nordover vil klimaendringene føre til større landskapsendringer, altså at landskapet endrer karakter. Det fører til press ikke bare på artene isolert sett, men også naturtypene.
– Under lanseringen av Rødlista 2021 i Oslo forrige uke ble det sagt noe slikt som at «opphør av aktivitet i jordbruket er et større problem for naturmangfoldet enn det som per nå foregår av aktivitet i jordbruket». Hvilke utslag gir dette?
– Som de fleste har fått med seg, er store deler av Norge transformert, ikke bare av jordbruk, men også landbruk generelt. Dette har skjedd gjennom hundreårene. I rødlisteperspektivet, hvor vi ser på endring typisk over år eller tiår, fører opphør av beiting til at en god del arter blir mer sjeldne. Så har vi disse skjøtselskrevende, ofte kalt semi-naturlige, artsmangfoldene som også er inne i en sterk negativ utvikling. Slåttemarker er det mest kjente eksempelet. Her er det et problem at selv om det finnes tilskuddsordninger, så er det mangel på folk som faktisk har interesse av å gjøre jobben. Det er ofte snakk om tunge arbeidsoppgaver, og de utføres ofte av idealister som begynner å komme litt opp i åra, og det er vanskelig å se hvem som skal holde på med slikt i framtida. Penger og tilskuddsordninger er ikke tilstrekkelig. Skal du opprettholde verdien av ei slåttemark, er det betinget av lang tids regelmessig arbeid.
Norsk institutt for naturforskning (CC BY 4.0)
– Under konferansen ble store rovdyr nevnt så godt som utelukkende i forbindelse med tilstanden for isbjørn på Svalbard, som er vurdert som «sårbar». I hvilken grad ville det å la være å diskutere rødlistestatus for store rovdyr på fastlandet , som alle er jo rødlistet i alvorlige kategorier, vært mulig hvis de store rovdyra hadde hatt sentrale roller i økosystemene i Norge?
– Dette var en konferanse over én dag, og vi kan opplagt ikke diskutere alle Norges dyr og arter, så det var dermed bare et fåtall som ble trukket fram. Jeg skjønner at en en publikasjon som deres fokuserer på dette, men artsmangfold er jo vanvittig mye mer enn rovdyr. I Norge er den menneskelige påvirkningen på rovdyrbestandene veldig stor, og om vi skulle ha diskutert den økologiske funksjonen til en rovdyrstamme som ikke noensinne er påvirket av mennesker, ville det ha blitt en helt annen diskusjon. Men å si at rovdyra ikke har en rolle i norske økosystem overhodet, er å dra det for langt.
Kalkulatorer og ulv
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Artsdatabanken har tidligere i år her på Rovdyr.org debattert rødlistemetodikk knyttet til ulv i Norge. Denne diskusjonen forfølger vi ikke så mye i dette intervjuet, og grunnen til det er hovedsakelig at argumentene allerede er ferdig fremmet fra begge sider.
Interesserte lesere kan finne meningsutvekslingen her:
- Er ulv i Norge «kritisk truet»? – innlegg fra Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
- Om rødlista og ulven – innlegg fra Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken
- Kalkulatorer beskriver ikke ulv i Norge – innlegg fra Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
– Ulven er det viltlevende landpattedyret med størst utbredelse i verden, men altså ifølge Rødista «kritisk truet» i Norge. Jeg har pleid å stille følgende spørsmål litt hist og her, så jeg kan stille det til deg også: Er det villedende eller er det klargjørende å si at ulven er «kritisk truet» som art i Norge?
– Vi benytter metoder fra Verdens naturvernunion (IUCN) som skal være de samme for alle land i verden, og med disse metodene blir ulven «kritisk truet». Vår rolle i samfunnet er å levere beslutningsgrunnlag for myndigheter og politikere, og vi skal ikke mene noe om for eksempel hvor mange ulver det bør være i Norge. Det ville i så fall undergrave tilliten til vår virksomhet. Vi leverer Rødlista, så er det opp til politiske organer å finne ut hva det som står der skal bety, sier Heide.
– Klimaendringer kan føre til store endringer for vegetasjonen og det øvrige artsmangfoldet i norske fjellandskaper. Hvilken rolle kan frittbeitende husdyr spille for å bevare mangfoldet?
– Det er et litt vanskelig spørsmål, for det er ikke så enkelt å forutse utviklingen i detalj, og jeg er heller ingen ekspert på temaet. Men det virker tydelig at en del av klimaeffekten, i tillegg til at enkelte arter forsvinner og andre kommer til, vil være at en del planter som lever i fjellet i dag vil kunne vokse seg større, noe som vil endre landskapene. Her er det naturlig å se for seg at beiting kan redusere endringene, til tross for at temperaturøkning legger til rette for at det blir store utslag.
Flere rovdyrarter
Det er ikke bare ulven av de store rovdyra som er oppført på Artsdatabankens rødliste. Også jerven, bjørnen og gaupa er i kategorien «sterkt truet» i Norge, som altså regnes som hakket mindre alvorlig enn den kategorien ulven er i. I likhet med ulven er ingen av artene truet globalt.
– La oss anta at vi får en politikk som har som mål at ingen av de fire store rovdyrartene skal være på Rødlista i Norge. Det vil jo i så fall kreve at alle artene øker vesentlig i antall og utbredelse. Hvordan vil det påvirke tilstanden for andre arter, særlig i de seminaturlige landskapene?
– Det er et veldig vidtrekkende spørsmål, som er utrolig vanskelig å svare på. Men det er ingen tvil, i hvert fall, om at påvirkningen noe slikt vil ha, kommer til å avhenge av hvordan en slik økning i så fall skjer. Dette kjenner jeg ikke til noen forskning på.