Bildet øverst i artikkelen viser Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. Foto: Klima- og miljødepartementet på Flickr
Norge stemmer for EUs forslag om å endre ulvens vernestatus i Europa fra strengt beskyttet til beskyttet, melder Klima- og miljødepartementet i en pressemelding torsdag.
– Det er bra at regjeringen har fattet denne beslutningen. Vi forventer at ulvens vernestatus blir nedjustert under møtet i Strasbourg nå til uka, sier Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
Folkeaksjonen undertegnet i 2022 et brev til EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen sammen med en rekke organisasjoner fra mange europeiske land med et krav om at ulvens vernestatus må endres. Den gangen sto organisasjonen L’union européenne des éleveurs bak initiativet om å skrive brev til kommisjonspresidenten.
– Den økende ulvestammen har påført beitebrukere og lokalsamfunn over store deler av Europa urimelige belastninger, og vi ser fram til at en endret vernestatus vil føre til endringer i forvaltningen som gjør hverdagen bedre for folk, sier Sætra.
På et møte i Bernkonvensjonen 2. til 6. desember skal medlemmene avgjøre om ulvens status skal endres fra «strengt beskyttet» til «beskyttet». Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av ville planter og dyr.
Det er EU som foreslår å endre ulvens status. Bakgrunnen er økende utfordringer i flere europeiske land som følge av større ulvebestander.
– Ulven har lenge vært strengt beskyttet under Bernkonvensjonen. Samtidig har ulvebestanden vokst i flere EU-land. Norge deler, sammen med EU-landet Sverige, ansvaret for deler av den europeiske ulvestammen. Vi har derfor sett det som naturlig å legge oss på samme linje som EU, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i pressemeldingen.
Det var i september i år at EUs ministerråd vedtok at unionen skulle be Bernkonvensjonens faste komité om å endre ulvens vernestatus i Europa fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».
For at Bernkonvensjonens faste komité skal kunne endre ulvens vernestatus, må et flertall på minst 34 av landene som har sluttet seg til konvensjonen stemme for en endring.
Dersom EUs 27 medlemsland stemmer som en blokk og de seks landene som stemte for en endring da Sveits foreslo å endre ulvens vernestatus i 2022, fortsatt stemmer slik de gjorde den gangen, vil den norske stemmen gi nøyaktig 34 stemmer og dermed flertall for en nedjustering av ulvens vernestatus.
Landene Aserbajdsjan, Belarus, Georgia, Liechtenstein, Sveits og Tyrkia stemte i favør av en nedgradering i 2022.
Ulvepopulasjonen i Europa har økt betydelig, selv om situasjonen varierer mellom ulike land. Noen land har store bestander, og forslaget om nedlisting er begrunnet i de økende utfordringer dette har gitt.
– Ap/Sp-regjeringen mener det er riktig å støtte forslaget om nedlisting. Regjeringen fører en restriktiv rovviltpolitikk. Det er viktig for å sikre matproduksjon i utmark. Vinner vi frem med vårt standpunkt vil det gi mer fleksibilitet i forvaltningen av ulv i Norge og Europa, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i pressemeldingen.
Den skandinaviske ulvebestanden er kategorisert som sårbar på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste for truede arter. Den norske delbestanden er kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter. Forvaltningen av ulv i Norge vil fortsatt skje innenfor rammene av naturmangfoldloven og bestandsmålene som er forankret i Stortinget.
Norge vil uavhengig av beskyttelsesnivå under Bernkonvensjonen fortsatt være forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i Norge, og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia innenfor rammene av en restriktiv rovviltpolitikk.