Nødvergesak i Sverige var avklart på to timer

Søndag morgen ble en ulv felt under et pågående angrep i en saueinnhegning i Svalöv kommune i Skåne i Sverige. Ulven var ei tispe på 34 kilo, ifølge en pressemelding fra Länsstyrelsen i Skåne.

Tom Espgård, besiktningsmann hos Länstyrelsen i Skåne, sier til Rovdyr.org at han ble oppringt søndag rundt klokka 05.30 om hendelsen og var på plass om lag en time seinere.

– Dyreeieren ringte til oss på Länstyrelsen, og så rykket jeg ut. Da jeg vel var kommet fram, beskrev dyreeieren hva som hadde skjedd. Historien stemte godt med det jeg kunne se på skuddplass og der dyret hadde falt og ellers den generelle situasjonen på stedet. Det var en rolig, besinnet og sammenhengende redegjørelse for hendelsesforløpet, sier Espgård.

Les også: Skjøt ulv for å beskytte sau: – Underlig form for lettelse at nødvergeretten er reell

Dyreeieren ble grytidlig på morgenen oppmerksom på en ulv og et lam som var blitt angrepet. Han skjøt først et varselskudd for å forsøke å avverge ytterligere angrep. Da dette ikke hjalp, avfyrte dyreeieren en dødelig skudd, heter det i Länsstyrelsens melding.

– Jeg var på stedet i omtrent to timer, og i løpet av denne tida foretok jeg også en skadevurdering av lammet, sier Espgård.

Forskjell mellom Norge og Sverige

Hvis fredet rovvilt felles under påberopt nødverge her i Norge, skal politiet tilkalles for å gjennomføre en granskning. Deretter bruker politiet gjerne flere uker på å konkludere om det som har skjedd er innenfor rammene av naturmangfoldloven.

I Sverige er det Länsstyrelsen som avgjør om politiet skal kobles inn i en nødvergesak. Länsstyrelsen har oppgaver som grovt sett tilsvarer Statsforvalteren i Norge.

– Når redegjørelsen stemmer, er det greit å konkludere at alt har skjedd innenfor lovens rammer, sier Espgård. 

Dagen i forveien, lørdag, ble seks sauer drept i samme kommune under det som sannsynligvis var et ulveangrep, ifølge Länsstyrelsen

Av hensyn til skytteren i nødvergesaken ønsker ikke Espgård å uttale seg om angrepet søndag skjedde hos samme dyreeier. 

– Husdyreieren i nødvergesaken var i hvert fall godt klar over at det var ulv i området, sier Espgård.

– Hva skal til for at Länsstyrelsens representanter tilkaller politiet?

– Det kommer an på omstendighetene og er ikke så lett å si noe generelt om. Men hvis fortellingen om hendelsen ikke stemmer overens med det vi kan observere på stedet, blir det naturligvis mer aktuelt å koble inn politiet. Det kan for eksempel være hvis det påstås at ulven er felt innenfor hegnen, men det er mye blod eller andre spor utenfor gjerdet, sier han.

Den felte ulven skal analyseres hos SLU viltskadecenter, blant annet for å fastslå hvilket revir den stammer fra.

Skremmeskudd

Fram til sommeren 2013 var det politiet som håndterte nødvergesaker også i Sverige. Da ble paragraf 28 i den såkalte jaktförordningen endret. Nødvergesituasjonen søndag var den første i Skåne som ble håndtert etter den nye ordlyden i paragraf 28.

Hovedprinisippet i paragraf 28 er at det må avfyres minst to skudd i en nødvergesak som omhandler fredet rovvilt som ulv, bjørn, jerv eller gaupe.

Det betyr at hvis det er begrunnet fare for at rovdyret tar tamdyr, skal dyreeier eller en som opptrer på vegne av dyreeier først skyte skremmeskudd. Dersom ikke det hjelper, har dyreeier rett til å avlive fredet rovvilt.

Bildet øverst i artikkelen viser ulven som ble felt i Svalöv kommune søndag. Foto: Länsstyrelsen i Skåne