Denne uka er det nok en gang tid for rettssak om den norske ulveforvaltningen. Mandag begynte møtet om hvorvidt vedtaket om å skyte seks ulver i Letjenna-reviret i Elverum i 2020 var lovlig. Av de seks ulvene det ble gitt kvote til å skyte, ble fire skutt 1. januar i fjor.
Første dag av rettssaken mellom NOAH og Klima- og miljødepartementet i Oslo tingrett inneholdt ikke mye nytt for dem som allerede har fulgt saken mellom WWF og staten, som gikk for Høyesterett i vår. I slutten av mars kom Høyesterett til at vedtaket om felle alle ulvene i Osdalen- og Julussa-revirene var lovlig. Disse to flokkene brukte arealer både innenfor og utenfor ulvesona, men størstedelen av revirene lå utenfor. Dermed ble revirene definert som utenfor sona. Også vedtaket om kvota på streifulver i 2017-2018 var lovlig, konluderte Høyesterett.
Her er noen lenker for de av leserne som måtte være interessert i forrige rettssak:
- DAG 1: Hvor dårlig kan en ulvepolitikk bli?
- DAG 2:Hvorfor trenger vi tillit til staten? (Og en digresjon om at WWF bruker pandaens mat som skjellsord)
- DAG 3: Ingen vet hva bestand eller levedyktighet betyr. Men levedyktig bestand er målet
- DAG 4: Det at et vedtak er i overkant godt begrunnet er ikke et argument mot vedtakets gyldighet
- DAG 5: WWF ber Høyesterett skrote Stortingets bestandsmål
- Høyesteretts dom: WWF fikk ikke medhold i sak om norsk ulveforvaltning
Høyesterett har slått fast at jakta vinteren 2017-2018 ikke truet bestandens overlevelse og understreket at bestanden det er snakk om er den felles svensk-norske ulvepopulasjonen.
Ynglende ulv i Norge skal leve innenfor ulvesonen. Det skal være lav terskel for å skyte ulv utenfor ulvesona og høy terskel for det samme innenfor. NOAHs advokat Carl Philip Fleischer, ansatt i advokatbyrået Arntzen de Besche, brukte dette prinsippet til å argumentere for at fellingen av Letjenna-ulvene var i strid med Naturmangfoldloven.
Han mente også at siden ulvesona utgjør en liten andel av Norges fastlandsareal – fem prosent – så bør vernet for ulv være enda strengere enn om ulvesonen var større. Og han sa at jo lavere terskelen er utenfor sona, desto høyere må den være innenfor.
Ulvejakta innenfor ulvesona er hjemlet i naturmangfoldlovens paragraf 18C:
«Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, [men] bare hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.»
Da staten kom med sin endelige beslutning nyttårsaften 2019 om å gi grønt lys til å skyte ulvene i Letjenna-flokken, kunne de ha valgt å heller eliminere en annen ulveflokk. Den rent konkrete argumentasjonen fra NOAHs side gikk på hva slags begrunnelse som ble gitt for at nettopp denne flokken skulle kunne skytes ut.
Det var Fleischers kollega Bendik Misund Nedberg som førte ordet under denne delen av innlegget. Han viste til at det er visse hensyn som kan kvalifisere til å være nettopp «offentlige hensyn av vesentlig betydning». Det kan være hensynet til beitenæringa, til jaktutøvelse, til lokalbefolkningen trygghet, til konfliktdemping og ikke minst til folks generelle tillit til forvaltningen.
Nedberg viste til at det hadde vært lite skader på beitedyr i Letjenna etter 2007. Fram til da var det en god del ulveangrep på beitedyr, men siden den gangen er sauedrifta blitt lagt om, og det går ikke lengre verken søyer eller lam på utmarksbeite.
NOAHs advokat viste til at han ikke kunne finne noen andre konkrete forhold knyttet til Letjenna-reviret – altså forhold som kjennetegner bare dette reviret – enn at det har vært stabilt i mange år, at flokken hadde til tider hadde bestått av mange dyr og at det var mange sauer som ble av ulv fram til 2007.
De andre aspektene ved å ha et ulverevir i nærheten er de samme over alt: Det må settes opp rovdyravvisende gjerder, sauene må beite i innmark og behandles mot snyltere, det blir mindre elg på jaktkvotene og folk er redde for å sende ungene på skolen alene.
Slike vurderinger ble også gjort utenfor ulvesonen da Julussa og Osdalen ble tatt ut. Fleischer syntes dette var tynt nok utenfor ulvesona, men at det blir enda verre innenfor ulvesona.
I Oslo tingrett som i Høyesterett var det Asgeir Nygård som hadde ansvar for å fremme statens oppfatning. Han viste til at ulveforvaltningen i Norge er et resultat av sammensatte vurderinger som har vært gjenstand for mange runder i Stortinget gjennom mer enn 30 år.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
I pausene og i korte bemerkninger kommenterte statens advokater at det var bra med gjenbruk av store dokumentmengder fra forrige ulverettssak og at neste rettssak muligens er basert på akkurat de samme argumentene, bare at ulven erstattes med jerv. Det underliggende premisset syntes å være at alle de prinsipielle spørsmålene var avgjort allerede under WWFs rettssak.
I tråd med dette argumenterte Nygård for at avveiningene knyttet til «offentlige hensyn av vesentlig betydning», både innenfor og utenfor ulvesona, allerede er diskutert opp og i mente på Stortinget, eller som han formulerte det: Fasiten kommer fra Løvebakken.
Tanken med ulvesona, forklarte Nygård, er at der skal folk og næring gjøre tilpasninger til ulven, og når bestandsmålet er innfridd, så har man oppnådd poenget med ulvesona. Sona og bestandsmålet er uløselig knyttet sammen, sa han videre.
Bestandsmålet for ulv i Norge er satt som et intervall, det skal være et sted mellom fire og seks årlige ynglinger av ulv i Norge. Minst tre av dem skal være i revirer som i sin helhet ligger i Norge, og ynglinger i grenseoverskridende revirer skal regnes som en halv yngling.
Når bestandsmålet er nådd, kan myndighetene åpne for å regulere antall ulveflokker. Bestandsregulering er helt legitimt, og skjer på et solid faglig kunnskapsgrunnlag, fortsatte Nygård.
Der hvor NOAH argumenterer for at det å skyte ulver i seg selv er konfliktskapende, framholdt Nygård at ulvepolitikken er en totalpakke som er utformet av Stortinget. Har politikere først sagt at bestanden skal kunne reguleres når det er flere ynglinger enn hva bestandsmålet tilsier, så er det konfliktdrivende å bryte dette løftet.
Etter første dag i retten er det lett å sitte igjen med et inntrykk av advokatbyrået Arntzen de Besche har utarbeidet en metode for ulverettssaker som de ønsker å få brukt mer enn én gang. Det prinsipielle spørsmålet synes avklart allerede – nemlig at Stortinget har et stort handlingsrom for å tilpasse forvaltningen etter et bredt spekter av samfunnsmessige hensyn.
Der hvor saken i Høyesterett tidligere i år ble omtalt som «et generaloppgjør med norsk rovdyrforvaltning», er det å vente at denne uka kommer til å bli en «generalreprise om norsk rovdyrforvaltning».
De kommende dagene blir det flere vitneforklaringer. Det kan bli interessant for dem som er interessert i ulvepolitikk, men neppe særlig spennende for dem som lurer på om skytingen av ulvene i Letjenna var lovlig eller ikke.
Bildet øverst i artikkelen viser ulver i Letjenna-reviret høsten 2019. Foto: Vidar Helgesen