Naturvårdsverket, det svenske motstykket til Miljødirektoratet, presenterte fredag en ny forvaltningsplan for ulv.
Det er den svenske regjeringen som har gitt Naturvårdsverket oppdraget med å lage en ny nasjonal forvaltningsplan for ulv som skal gjelde fra 2026 til 2031.
Regjeringens mål er at ulvebestanden gradvis skal kunne reduseres, samtidig som gunstig bevaringsstatus og muligheten for skadefelling og lisensfelling opprettholdes.
Gunstig bevaringsstatus er et sentralt begrep i EUs lovgivning på rovdyrfeltet. Sveriges myndigheter senket i fjor sommer sin referanseverdi for gunstig bevaringsstatus for ulv fra 300 til 170, noe som betyr at det nye målet for ulveforvaltningen er at antall individer skal forvaltes med mål om litt flere ulver enn 170.
Den svenske riksdagen vedtok i 2022 at antall ulver i landet skal ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Riksdagen fattet også et tilsvarende vedtak i 2013.
Antall ulv i Sverige var sist vinters registreringssesong beregnet til 355, noe som var på nivå med estimatet fra vinteren i forveien, kunne Rovdata melde tidligere i juni.
Skal følges tettere
En forutsetning for å redusere ulvebestanden er en videreutviklet forvaltning som i større grad er individbasert og kunnskapsbasert, heter det i en pressemelding fra Naturvårdsverket fredag.
– Vi må følge ulvebestanden tettere enn tidligere. Bedre kunnskap om enkeltindivider gir bedre forutsetninger for å tilpasse jakten og redusere bestanden, sier Mona HansErs, leder for enheten for viltanalyse hos Naturvårdsverket, i pressemeldingen.
Forvaltningsplanen har til hensikt å skape langsiktig forutsigbarhet i ulveforvaltningen og skal sette et overordnet rammeverk for länsstyrelsenes arbeid. Länsstyrelser tilsvarer omtrent statsforvalterne i Norge. Den relativt kortfattede planen skal suppleres med veiledninger til länsstyrelsene, blant annet om lisensjakt og flytting av ulv.
– Det har skjedd mye innen ulveforvaltningen de siste årene, både nasjonalt og på EU-nivå. Det krever en adaptiv forvaltning som kan tilpasses og videreutvikles over tid. Forvaltningsplanen er en viktig del av dette arbeidet, sier Hanna Ek, leder for enheten for viltforvaltning hos Naturvårdsverket, i pressemeldingen.
Rettslig stans
Svenske domstoler satte i vinter en stopper for lisensjakt på ulv. Da hadde länsstyrelsene satt kvoter på til sammen 48 ulver til lisensjakta, noe som skulle være et første steg i å redusere ulvestammen ned mot 270 individer, før kvotene seinere år skulle ta bestanden ytterligere ned mot 170 ulver.
Kammarrätten i Sundsvall skrev i sin dom i vinter at kvota på 48 dyr ville kunne sette opprettholdelsen av gunstig bevaringsstatus i fare. Et kjernepunkt i argumentasjonen fra domstolen var at den svenske regjeringen hadde skissert en rekke tiltak for å sikre bevaringsstatusen, men ikke hadde gjort tilstrekkelig for å sikre at tiltakene faktisk ble gjennomført.
– Håpet er at planen, sammen med de kommende veiledningene og tiltakene som allerede er gjennomført, skal styrke mulighetene for lisensjakt neste vinter, sier Hanna Ek i pressemeldingen.
DNA-innsamling og flytting
Tiltakene i den nye planen listes opp i Naturvårdsverkets pressemelding:
- Mer innsamling av DNA-prøver og oppfølging gjennom hele året skal gi bedre kunnskap om bestandens størrelse, sammensetning og genetikk.
- Den genetiske betydningen til enkeltulver skal tillegges større vekt i beslutningene. Enkelte individer kan derfor få et særskilt vern.
- Ulovlig jakt er den viktigste enkeltårsaken til dødelighet hos ulv. Planen legger vekt på økt tilsyn og behovet for samarbeid mellom myndighetene.
- Dersom innvandringen av nye ulver ikke er tilstrekkelig, kan flytting av ulv brukes for å styrke genetikken. Et slikt tiltak vurderes tidligst å bli aktuelt vinteren 2027–2028, og vil bli regulert gjennom en egen veiledning.
- Tiltakene skal følges opp årlig, både biologisk og økonomisk, for å dokumentere hvilke effekter de har.
Skryt og kritikk
Jägarnas Riksförbunds leder Solveig Larsson kommenterer den nye forvaltningsplanen til organisasjonens egen publikasjon Jakt & Jägare.
– Det er bra at den er kommet. Den er et viktig steg og et administrativt verktøy som viser EU at Sverige styrker og øker innsatsen for på sikt å kunne redusere ulvebestanden ned mot referanseverdien som regjeringen har vedtatt, det vil si 170 individer.
EU-kommisjonen kritiserte i fjor høst den svenske ulveforvaltningen og målet om å regulere antall ulver i landet ned mot 170 individer for å være en politisk beslutning som er i strid med EUs krav til vitenskapelig basert naturforvaltning.