Naturindeksen: Kulturlandskapet har tapt mest artsmangfold

Nylig publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) Naturindeks 2020. Det er særlig to naturtyper som skårer lavt i indeksen, og det er skog og åpent lavland. Et annet og kanskje mer folkelig ord for «åpent lavland» er «kulturlandskap». For at åpent lavland skal kunne opprettholdes som naturtype og økosystem, må arealene skjøttes gjennom beiting eller slått.

– Naturindeksen er et redskap for å måle tilstanden i norsk natur. Det er åpne kulturbetingede naturtyper som har gått mest ned i naturindeksen siden 1990. Det betyr at tilstanden til de indikatorene som representerer åpent lavland er blitt dårligere over tid, sier Simon Jakobsson, forsker hos NINA og prosjektleder for Naturindeks 2020, til Rovdyr.org.

Indikatorene Jakobsson snakker om er en gruppe arter som sammen skal representere det biologiske mangfoldet i et økosystem. 

«For hver indikator beregnes en tilstandsverdi mellom 0 og 1, der 1 beskriver en lite påvirket tilstand. Blant indikatorene finner vi både vanlige og sjeldne arter, som sammen representerer bredden i norsk natur», lyder forklaringen på nettsiden naturindeks.no.

Sju økosystemer

I naturindeksen ser forskere på tilstanden for biologisk mangfold i de store økosystemene fjell, skog, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav. De naturtypene som finnes på landjorda, kalles «terrestriske naturtyper». 

Naturindeks for Norge 2020 viser at særlig økosystemer på land avviker betydelig fra referansetilstanden – som er intakte økosystemer. Økosystemer i vann får generelt en noe høyere verdi, forklarer Miljødirektoratet i en pressemelding.

– Det som er mest kritisk for åpent lavland er opphør av ekstensiv skjøtsel i jordbruket og at vi taper areal til andre formål. Samtidig er det slik at arealinngrep er den største trusselen mot de fleste terrestriske naturtyper både nasjonalt og globalt. Det viser både vår rapport og rapporten fra IPBES, sier Jakobsson.

Et annet navn for IPBES er Det internasjonale naturpanelet, som er satt sammen av forskere fra hele verden. Både beiting i utmark og tradisjonell slått er eksempler på det Jakobsson omtaler som «ekstensiv skjøtsel».

Det er naturtypen skog som skårer lavest i indeksen. Omfattende skogbruk gjør at indeksverdien for skog er relativt lav. Men siden 2010 har den blitt noe høyere. Det er særlig indikatorene blåbær, gammel skog og treslagene rogn, osp og selje som bidrar til den oppadgående trenden for skog, forklarer Miljødirektoratet.

– Flere av nøkkelindikatorene i skog er basert på data fra Landsskogtakseringen og skogbruk er den viktigste påvirkningsfaktoren for disse indikatorene. Det er gledelig å se at selv om verdiene er lave så har vi en positiv utvikling, uttalte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, nylig.

– Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur igjen, viser naturindeksen at naturmangfoldet vårt er betydelig redusert som følge av menneskelig aktivitet. For åpent lavland og fjell peker pilen dessverre videre nedover, mens for skog ser vi en gledelig framgang, kunne Hambro fortelle.

Økosystemt i god hevd

Åpent lavland utgjøres som nevnt i stor grad av kulturlandskap. Derfor, forklarer Miljødirektoratet, er referansetilstanden her ikke satt til urørt natur, men definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. For åpent lavland viser utviklingen en tydelig negativ trend siden 1990, men kurven har flatet ut noe de siste fem årene.

– Negativ utvikling for naturtypene kystlynghei og seminaturlig eng bidrar særlig til det lave nivået for åpent lavland. Det er i stor grad gjengroing på grunn av at kulturlandskap ikke holdes i hevd som forårsaker tap av naturmangfold i disse områdene, forteller Hambro.

Effektivisering i jordbruket

Det er forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som har hatt ansvaret for å kartlegge åpent lavland for Naturindeks 2020. Hos NIBIO har Rovdyr.org fått svar på en rekke spørsmål fra forsker Elena Albertsen. 

– Indeksen for åpent lavland har gått jevnt nedover. Er det grunn til å forvente at den fortsetter med det? Hvor stor nedgang, i så fall?

– Utviklingen av naturindeksen for åpent lavland avhenger mye av jordbruks- og miljøpolitikken, samt markedsmekanismene i jordbruket. Effektiviseringen av jordbruket vil fortsette, og jordbrukslandskapet vil aldri gjenoppstå slik det var før 1950 med utbredte ekstensive metoder for matproduksjon. Men tilskuddsordninger og tilrettelagt skjøtsel og jordbruk kan bidra til å opprettholde de viktige habitatene som fremdeles finnes i dag innenfor kulturlandskapet i åpent lavland, svarer Albertsen.

– Hvor i landet finner vi de den høyeste tettheten av områder som inneholder stort artsmangfold i åpent lavland?

– Det finnes ingen arealstatistikk som sier noe om dette, så vi vet faktisk ikke.

– Vil økt ekstensiv beiting være et relevant tiltak for å bedre situasjonen, i første omgang for å redusere tapet og i neste omgang ta vare på det rike biologiske mangfoldet? 

– Ja, ekstensivt beite i åpent lavland er veldig bra for det biologiske mangfoldet. Opphør av beite i åpent lavland kan føre til gjengroing om ikke vegetasjonen blir fjernet på andre måter. Dette vil resultere i at mange arter blir utkonkurrert og forsvinner, svarer Albertsen.

– Hva er det mest kostnadseffektive tiltaket for å bevare artsmangfoldet i åpent lavland? Er det beiting eller er det noe annet?

– Det er umulig å gi et generelt svar på dette. Det kan variere fra område til område og artsmangfold til artsmangfold. Det vil også kunne variere i forhold til om man ser myndighetenes virkemiddelapparat innenfor landbruk og miljø under ett, som også vil være preget av andre politiske målsetninger innen landbruk og miljø.

– I hvilken grad er det en motsetning når det gjelder økt ekstensiv skjøtsel av semi-naturlige landskap og moderne landbruksdrift av andre arealer?

– Det trenger ikke være en motsetning. Det er mange matprodusenter som driver med både ekstensiv skjøtsel og moderne landbruk. Men generelt har moderne landbruksdrift bidratt til at mindre areal har ekstensiv skjøtsel. Vi kan ikke forvente at jordbruket blir mindre moderne og går tilbake til en situasjon som vi hadde for 80 år siden hvor ekstensive metoder var svært utbredt; det er ikke realistisk. Målet er heller å finne gode måter å kombinere moderne landbruksdrift og skjøtsel av semi-naturlige naturtyper, svarer Albertsen. 

Bildet øverst i artikkelen viser storfe på utmarksbeite. Foto: Geir Harald Strand (NIBIO)