Forrige uke omtalte Rovdyr.org Miljødirektoratets vedtak om lisensfelling av ulv i de delene av Akershus og gamle Hedmark fylke som ligger utenfor ulvesona.
Direktoratet vil åpne for at det kan felles inntil ti ulver i de nevnte områdene. Samtidig unntas en del områder fra lisensfelling, og perioden for lisensfelling kortes inn.
Ingvald Landet, styreleder i Naturbruksalliansen og dessuten styremedlem i Innlandet Bondelag, misliker flere av vilkårene som direktoratet har satt. Han varsler at Naturbruksalliansen vil klage direktoratets vedtak inn for Klima- og miljødepartementet.
– Vi skal sette oss ned og jobbe grundig gjennom en klage, for det er mange krumspring i direktoratets vedtak, sier Landet til Rovdyr.org.
Rovdyrmøte på Rudshøgda
- Ingvald Landet er én av flere innledere når Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk arrangerer åpent møte på Rudshøgda i Ringsaker onsdag 25. november.
- Også Helge Nordlien i Oppland Sau og Geit innleder under møtet om ulvesommeren i Gausdal.
- Det blir også innlegg fra Aud Hove (leder i rovviltnemnda i Oppland) og Mari Gjestvang (nestleder i rovviltnemnda i Hedmark).
- Det er Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk som står bak nyhetstjenesten Rovdyr.org.
- Les mer om møtet i invitasjonen, som du finner her.
Vanligvis har det vært rovviltnemndene i regionene 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og 5 (Hedmark) som har vedtatt kvota for lisensfelling i de områdene like utenfor ulvesona. Men siden bestandsmålet for ulv ikke er innfridd i år, er det Miljødirektoratet som har myndigheten til å fastsette slik kvote.
Mener grensa blir uklar
Miljødirektoratet har gjort flere grep som Landet reagerer på:
- Å utsette starten på lisensfellingsperioden fra 1. desember til 15. januar.
- Ikke tillate lisensfelling i deler av Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal kommuner.
- Dersom det blir påvist pardannelser av ulv, skal lisensfelling avsluttes etter 15. februar i det aktuelle området for å skjerme ulveparet.
- Områder hvor det eventuelt blir påvist ulver som regnes som genetisk verdifulle, skal unntas fra lisensfelling.
Landet mener det er konfliktdrivende at grensa mellom det som er innenfor og utenfor ulvesona blir uklar som følge av direktoratets betingelser. Stortinget har vedtatt at ulvesona skal være forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge.
– Stortinget har vedtatt at sonegrensa skal være forutsigbar og ikke endre seg fra én dag til den neste. Det er en mening med denne grensa, og den bør etterleves. Det er vanskelig å kunne finne seg i at staten forvalter ulv der det er bestemt at det ikke skal være noen ulv. Det svekker tilliten til hele forvaltningssystemet, sier Landet.
Tidligere eksempler
Han viser til flere eksempler de seinere årene som har bidratt til å gjøre grensa mellom innenfor og utenfor forvaltningsområdet uklar.
Tidligere i år ble lisensfelling stanset i deler av Rendalen og Stor-Elvdal.
I 2023 og 2024 ble lisensfelling avbrutt i flere områder utenfor sona av hensyn til genetikk-ulven V1157. I 2020 og starten av 2021 var et område i Rendalen og Stor-Elvdal unntatt fra lisensfelling for å verne genetikk-ulven som til slutt ble flyttet og skulle bli kjent som Setten-hannen.
Kontroverser knyttet til verneområdet som ble opprettet rundt Setten-hannen, fikk Stortinget til å vedta følgende i desember 2020: «Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling.»
Lokal frustrasjon
Landet er sjøl sauebonde i Stor-Elvdal og forteller at han har fått mange henvendelser fra folk i nærområdet som er frustrert over direktoratets lisensfellingsvedtak fra forrige uke.
– Mange her omkring føler at uansett hvordan vi går fram, så blir vi hindret. Det er forstemmende. Det blir mye på et lite område. Hvis vi skal klare å holde områdene utenfor ulvesona fri for ulveskader, må vi få felt ulven der den er så raskt som mulig – og det er våre nærområder, sier Landet.
Han er urolig for at klager på direktoratets vedtak ikke vil bli tatt til følge.
– Hvis det nå skulle vise seg at vi ikke når fram med en klage, må vi gå enda en runde i Stortinget. Jeg oppfatter det de folkevalgte har vedtatt i rovviltforlikene som klart og tydelig: Rovdyr og beitedyr må skilles i tid og rom. Hvis dette prinsippet ikke blir håndhevet, så må kanskje Stortinget instruere byråkratiet én gang til om hva som egentlig er ment, sier Landet.
Anses som genetisk viktig
I sommer fikk en genetikk-ulv uhindret ta dyr på beite i Innlandet gjennom nesten fire uker før departementet til slutt bestemte at den skulle felles. Den endte sine dager 20. juli etter å ha revet sau i Gausdal i flere uker.

Når direktoratet vil korte inn på lisensfellingsperioden i vinter, er begrunnelsen blant annet at en ny genetikk-ulv er påvist ved DNA få kilometer fra riksgrensa på svensk side i september. Ingen vet hvor ulven, som har fått den svenske individkoden G116-26, har gjort av seg etter den etterlot seg en møkkprøve i Idre, den svenske nabokommunen til Engerdal.
– Håndteringen av ulven i Gausdal har bidratt til en tynnslitt tillit til forvaltningen. Denne nye genetikk-ulven bør GPS-merkes så snart den setter sine bein i Norge. Den kan i hvert fall ikke hindre helt nødvendige fellinger utenfor sona, sier Landet.
Naturbruksalliansen
- Formålet er å samle og representere aktører innen naturbaserte næringer i Norge, særlig skogbruk, jordbruk, beitenæring og jakt, for å styrke deres interesser i forvaltningen.
- Grunnlagt i 2018.
- Består av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Glommen-Mjøsen Skog, NJFF sine fylkeslag i Akershus og Østfold, Norsk Allmenningsforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog.