– Vi har gått gjennom ulike måter å forvalte rovdyrene på i de to landene. Det er ganske stor forskjell på norsk og svensk forvaltning. Vi har også gått gjennom timeplanen for når de ulike vedtakene fattes i de to landene. I tillegg har rovviltnemndene en rolle i det norske systemet som ikke finnes i den svenske forvaltningen. Målet er å finne en måte å koordinere eventuelle vedtak om lisensfelling i grenserevirer, sier Stein Tronsmoen, leder i Rovviltnemnda i Hedmark (region 5) til Rovdyr.org.
I midten av mai hadde Tronsmoen og leder av Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold, Lise Hagen Rebbestad, digitalt møte med svenske forvaltningsmyndigheter om mulighetene for å gjennomføre lisensfelling av grenseflokker. Med på møtet var også statsforvalterne i Innlandet og i Oslo og Viken, samt det svenske Naturvårdsverket og länsstyrelsene i Dalarna og Jämtland.
I fjor vedtok nemndene i region 4 og 5 at fem ulveflokker skulle felles under lisensjakta innenfor ulvesonen: Hernes, Kynna, Aurskog, Hornmoen og Rømskog.
Etter klagebehanding hos Klima- og miljødepartementet endte det med at to flokker kunne skytes, nemlig Kynna og Aurskog.
Norsk-svenske flokker
Av de fem revirene som opprinnelig ble vedtatt skutt, var ett av dem klassifisert som et grenserevir, nemlig Rømskog. Ulvene i dette reviret bruker hovedsakelig arealer i Aurskog-Høland kommune på norsk side av grensa, men også i Sverige.
Også i 2019 vedtok nemndene at Rømskog-flokken skulle kunne felles, men også da fjernet departementet flokken fra kvota.
– Vi på norsk side har fått pålegg fra departementet å snakke med svenske forvaltningsmyndigheter før vi eventuelt vedtar at et grenserevir skal kunne tas ut. Hverken Norge eller Sverige har vetorett mot at ett av landene kan skyte alle ulvene i et grenserevir, sier Tronsmoen.
– Rovviltnemndene plikter uansett å ha grundig og godt dokumentert kommunikasjon med myndigheter på svensk side før et fellingsvedtak om et grenserevir, sier han.
Utarbeider prinsippene
Statsforvalterene og den svenske administrasjonen skal framover utarbeide prinsipper for dialog om denne typen forvaltning i grenserevirer, som etter planen skal være klare før kvotene for lisensfelling av ulv skal settes 26. august.
– Vi har ikke snakket om verken geografi eller enkeltrevirer. Etter vinterens registreringssesong her i Norge har vi sett at det har vært flere grenserevirer enn helnorske revirer av ulv. At det er variasjoner i fordelingen mellom helnorske revirer og grenserevirer fra år til år, er noe vi må regne med, sier Tronsmoen.
Før nemndene i fjor fattet sitt vedtak om felling av Rømskog-ulvene, innhentet de som påkrevd en uttalelse fra svenske forvaltningsmyndigheter. Den gangen svarte svenske myndigheter at de ønsket at kommunikasjonen om forvaltning i grenserevirer bør settes i gang tidligere på året.
Det er i vinter påvist valper født i 2020 i de fem helnorske revirene Hornmoen, Kynna, Bograngen, Mangen og Aurskog. Valper av 2020-årgang er også påvist i de sju grenserevirene Varåa, Ulvåa, Juvberget, Kockohonka, Kymmen, Rømskog og Boksjø, kunne Rovdata melde forrige uke.
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige regnes som et halvt kull.
Ulven på bildet øverst i artikkelen viser en ulv i grensereviret Ulvåa, som på norsk side holder til i Innlandet. Bildet er tatt av Trond Burud og benyttes med tillatelse fra fotografen.
En kommentar
Kommentarer er stengt.