Miljødirektoratet publiserte onsdag to rapporter som besvarer et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å gjennomføre en faglig vurdering av bestandsmålene for ulv og bjørn.
Det var i mars i år at Miljødirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre en faglig utredning av en mulig reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og brunbjørn, noe regjeringen varslet i Hurdalsplattformen høsten 2021, som en del av Støre-regjeringens mål om at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk».
I rapportene framgår det at direktoratet ikke anbefaler reduksjon av bestandsmålene for verken ulv eller brunbjørn.
- Les rapporten om brunbjørn her. (PDF, 1,50 MB)
- Les rapporten om ulv her. (PDF, 1,35 MB)
Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er i dag på 13 årlige ungekull, mens det nasjonale bestandsmålet for ulv er et intervallmål på 4–6 valpekull, hvorav 3 ungekull skal være i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger i grenserevirer regnes som et halvt valpekull.
Bestandsmålet for bjørn er ikke noe år blitt oppfylt siden det nåværende måltallet ble fastsatt av Stortinget i 2011, mens bestandsmålet for ulv er oppfylt hvert eneste år siden det gjeldene målet ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i 2016.
Regjerningen har ønsket at bestandsmålet for bjørn skal reduseres og at målet for ulv skal være et heltall, og ikke et intervall, og dessuten lavere enn dagens øvre grense på seks ynglinger.
I rapporten hvor direktoratet har utredet et mulig lavere bestandsmål for bjørn står det blant annet at:
- Uavhengig av faktisk bestandsmål vil det fortsatt kunne oppstå uforutsigbare skadesituasjoner på grunn av streifende bjørn. Denne utfordringen er aktuell med dagens bestandsmål og med en reduksjon av bestandsmålet.
- Regional måloppnåelse for bjørn kan bedres ved å utforme mer biologiske funksjonelle forvaltningsområder, og det må derfor settes tydeligere krav til utforming og plassering. Dette gjelder både måloppnåelsen knyttet til bestandsmål og måloppnåelsen knyttet til å redusere tap av beitedyr.
- Bestanden av brunbjørn i Sverige er redusert, og handlingsrommet for Norge er mindre. Det er viktig å sikre sammenhengende rovviltbestander på tvers av regiongrenser og landegrenser, ettersom dette gir en større robusthet for overlevelse både på kort og lang sikt. Det å finne felles forvaltningsløsninger på tvers av landegrensen kan være verdifullt for begge land, og bør prioriteres.
- Å redusere bestandsmålet for bjørn ytterligere kan medføre at hensynet til brunbjørnbestanden kommer under det som vil være en nedre grense for å ivareta brunbjørn i Norge og deres genetiske mangfold på lang sikt. Dette vil kunne føre til at Norge ikke klarer å opprettholde sine internasjonale forpliktelser.
I rapporten hvor Miljødirektoratet ikke anbefaler å redusere eller endre gjeldende bestandsmål for ulv, kan blant annet følgende leses:
- Norge har en åpen sak hos Bernkonvensjonen som gjelder vår forvaltning av ulv. Det vil etter Miljødirektoratets vurdering være uheldig å redusere de norske ambisjonene for ivaretagelse av ulv, all den tid denne saken ikke er lukket. Gitt et utfall der konvensjonen gir klagerne medhold og kommer til at Norges forvaltning av ulv ikke oppfyller våre forpliktelser, vil det bli behov for å se på de nasjonale føringene for forvaltning av ulv på nytt. Det å stadig endre de gjeldende føringene for konfliktfylte forvaltningsområder (som ulveforvalting), anbefales ikke.
- En stor del av det offentlige ordskiftet om ulv de senere årene har vært knyttet til om forvaltningen følger Stortingsvedtak, naturmangfoldloven og de internasjonale forpliktelsene som Norge er bundet av igjennom Bernkonvensjonen. Forvaltningen har i mai 2023 fått en nasjonal rettsavklaring på at vi med dagens bestandsmål for ulv, gitt at naturmangfoldlovens vilkår er oppfylt, kan forvalte ulvebestanden i tråd med de måltallene Stortinget har vedtatt. Slike uttak av ulv kan gjøres både utenfor og innenfor ulvesonen. Det å nå endre måltall, og på nytt skape en juridisk uavklart situasjon for forvaltningen av ulv, frarådes.
- Oppdragsteksten begrenser hvilke tiltak som skal utredes. Miljødirektoratet vil likevel vise til at de tilskuddsordningene som har vært og er tilgjengelige for de som opplever konflikter med ulv, må kunne anses å ha gitt positive bidrag til å redusere konflikten. Miljødirektoratet anser videreføring av tilskuddsordningen med forebyggende og konfliktdempende tiltak og erstatningsordningene som viktig for å fortsatt kunne forvalte ulven i Norge med begrenset belastning for beitenæringene og lokalsamfunn.
- Rapporten fra et ekspertpanel som hadde workshop i mars 2020, har gitt en god beskrivelse på forskjellen på det biologiske og det juridiske perspektivet av forvaltningen av ulv i Norge. Ekspertgruppen anbefalte at Norge og Sverige etablerer et mer forpliktende forvaltningssamarbeid om ulv, og påpekte at et slikt samarbeid potensielt kan gi større fleksibilitet til å oppfylle forpliktelsene under Bernkonvensjonen. Miljødirektoratet tilrår at regjeringen følger denne anbefalingen.
Rovdyr.org har kontaktet Knut Morten Vangen, som er leder i Miljødirektoratets viltseksjon for kommentarer, men han har ikke vært tilgjengelig for intervju torsdag. Vi kommer tilbake med mer de nærmeste dagene.