Antallet mennesker som er drept av bjørn i Russland, har hatt en stor økning i år. Per 11. november var det registrert 35 mennesker drept av bjørn i Russland i år, ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti. En Reuters-artikkel som refererer tallet, er gjengitt i mange medier i flere land, blant annet hos avisa The Moscow Times og Bondebladet her hjemme.
De ulike nyhetsbyråenes tall på antall drepte er ikke helt i samsvar med hverandre. TASS, et annet statlig nyhetsbyrå, meldte 11. november at 34 personer i Russland har mistet livet til bjørn i 2026.
Atter et russisk nyhetsbyrå, Interfax, rapporterte 13. november at det russiske departementet for naturressurser og miljø melder om 87 bjørneangrep og 36 drepte siden årsskiftet. Departementet forteller også om mer enn 12 000 henvendelser om bjørner som har kommet nær mennesker.
Om denne artikkelen
Flere medier i Norge og andre steder har i det siste omtalt mange dødelige angrep fra bjørn på mennesker i Russland.
I denne artikkelen tar Rovdyr.org sikte på å forklare mer av hva som ligger bak. For å få til dette er KI-teknologi brukt til å finne russiskspråklige kilder og til å oversette teksten i disse kildene.
Et nylig dødelig møte mellom menneske og bjørn skal ha involvert en vakt ved et turistanlegg på Kamtsjatkahalvøya i det østlige Sibir ved Stillehavskysten, skriver TASS. Det oppgis at mannen sluttet å svare på henvendelser fra omverdenen den 7. november. Eierne av turistanlegget sendte et helikopter til stedet, og politiet ble varslet etter at blodspor ble oppdaget fra lufta. Myndighetene bekreftet senere at mannen var død, hvoretter bjørnen ble avlivet.
Lavere tall tidligere år
Dødstallet har steget fra 22 siden tidlig i oktober, ifølge RIA Novosti. I 2025 ble sju mennesker drept av bjørn, mens det tilsvarende tallet var åtte i 2024, ifølge nyhetsbyrået EAN.
Minst 132 personer til sammen ble registrert drept av bjørn i Russland i perioden mellom 2001 og 2018, oppsummerer en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Animal Conservation i 2021. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på drøyt sju personer i året. Oversikten i artikkelen er ikke en uttømmende offisiell dødsstatistikk, men en gjennomgang av hendelser omtalt i mediene. I tillegg er 178 personer skadet av bjørn i studieperioden, ifølge artikkelen.
Det russiske naturdepartementet har tidligere i høst oppgitt at 20 til 30 bjørneangrep i året er normalt, og at det i de seinere årene bare er 2014 som har vært et avvik. Da ble 166 tilfeller registrert, skrev det uavhengige russiske nettmediet The Insider i midten av september.
Ifølge The Insider fikk medienes oppmerksomhet rundt bjørneangrep et oppsving etter en dramatisk hendelse hvor en bjørn tok seg inn i et telt ved en leir for turister nær landsbyen Artybash i Altai sør i Sibir natt til 19. august. En 29 år gammel kvinne ble da dratt ut av teltet mens hennes forlovede var vitne til at hun ble trukket inn i skogen og seinere ble funnet drept. At kvinnen dagen i forveien hadde blitt fridd til av kjæresten og sa ja, har satt dødsfallet i et særskilt tragisk lys.
Situasjonene varierer
Bjørnekonfrontasjonene har skjedd både ute i skog og mark og nær bebyggelse. The Insider lister i en artikkel fra midten av september opp en del av de rapporterte hendelsene:
- 26. august, Novosibirsk-regionen: En bjørn angrep ei ku, og deretter en kvinne som hadde gått for å se til buskapen nær landsbyen Maltjikha i Kolyvan-distriktet. Kvinnen overlevde.
- 30. august, Novgorod-regionen: Ei binne angrep en jeger som hadde skutt i retning bjørnen. Mannen overlevde, men pådro seg skader i hode, armer og ben.
- 30. august, Kemerovo-regionen: En bjørn angrep en 68 år gammel kvinne i Novokuznetsk. En politibetjent som ankom stedet, skjøt bjørnen.
- 31. august–2. september, Krasnojarsk kraj: To kvinner på 67 og 73 år forsvant i skogen nær tettstedet Podtjosovo mens de plukket sopp. De ble senere funnet døde, og etterforskere fant tegn på et bjørneangrep.
- 6. september, Krasnojarsk kraj: En bjørn gikk til angrep på en 40 år gammel arbeider i en skog nær tettstedet Juzjno-Jenisejskij. Han døde på stedet.
- 7. september, Burjatia: En bjørn angrep en mann som fulgte kona til bussen og hadde stoppet for å se til husdyr i skogen nær Khurtaga. Til tross for at han ble sendt til sjukehus og operert, døde han.
- 16. september, Krasnojarsk kraj: En bjørn angrep en 66 år gammel kvinne utenfor hjemmet hennes i landsbyen Verkhnij Kebezj. Bjørnen stakk av, og kvinnen døde på stedet.
Nyhetsbyrået Reuters har besøkt tettstedet Podtjosovo. Her ble som nevnt to eldre kvinner drept i skogen i nærheten. I en Reuters-videoreportasje publisert 12. oktober forteller innbyggeren Julia Markova følgende:
– Situasjonen er selvsagt forferdelig. Vi har levd i frykt i nesten to måneder nå; vi kan ikke engang gå en tur om kvelden. Folk er redde for å la barna gå ut alene. De følger dem til skolen og henter dem når skoledagen er over. Dette er ikke et kosedyr, ikke en myk og harmløs teddybjørn. Det er et vilt dyr. Og hvem vet hva intensjonene dens er, eller hvilket humør den er i når den kommer hit? Kanskje er den bare nysgjerrig, eller kanskje er den på jakt etter sitt neste offer.
Ulike forklaringer
Det er mange ulike forklaringer til økningen i bjørnedødsfall. Myndigheter og fagfolk forklarer utviklingen med alt fra sviktende mattilgang og usikret søppel til en stor vekst i bestanden og jegere som har reist til krigen i Ukraina.
Her finnes en parallell til hjemlige forhold: Også i Finnmark har en økt forekomst av ulv blitt forklart med færre jegere lokalt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Hvilken forklaring som legges til grunn for at det blir flere dødsfall etter bjørneangrep, får også betydning for hvilke tiltak de ulike aktørene mener bør iverksettes.
Zoologen Mikhail Kretsjmar mener redusert jakt har bidratt til at bjørner har mistet frykten for mennesker, skriver TASS. Kretsjmar er også redaktør for et russisk jaktmagasin.
Kretsjmar viser til at jegernes interesse for bjørn har avtatt betraktelig de siste årene. Dette henger ifølge ham sammen med at kjøttet har en spesiell smak og kvalitet og at pelsen ikke lenger er like trendy som før.
– Hvis bjørner i en periode på 25 år ikke er av interesse for jegere – noe som faktisk har vært tilfelle – så fanger bjørnene opp dette, sier Kretsjmar til nyhetsbyrået.

Mindre jakt fører ifølge zoologen både til at bjørnene ikke lenger er like sky og beveger seg nærmere menneskelige bosetninger og en bestandsøkning.
Kretsjmar viser til en svært dårlig sesong for sibirfurufrø. Overfor TASS 10. november beskriver han hvordan næringstilgangen har sviktet over et flere tusen kilometer langt belte fra østlige deler av Kemerovo-regionen i Sibir til vestlige deler av Khabarovsk-regionen langt øst i Russland. Han trekker særlig fram Krasnojarsk-regionen i Sibir, hvor Kretsjmar uttaler at situasjonen er katastrofal i et intervju med TASS 9. november.
I ytterligere en TASS-artikkel, publisert 11. november, oppgir Kretsjmar at jegerne i gjennomsnitt utnytter omkring 27 prosent av fellingskvotene, men det framgår ikke av den korte teksten hva som er grunnlaget for gjennomsnittsberegningen.
Mat nær bebyggelse
En annen zoolog, Sergej Koltsjin, advarer på sin side mot å tro at omfattende avliving av bjørner vil løse problemene så lenge dyra fortsatt finner mat nært bebyggelsen.
Også han knytter bjørneangrepene til dårligere mattilgang og refererer i uttalelser overfor CNN til en uvanlig dårlig høst av pinjekjerner og bær. Koltsjin utpeker også på omfattende skogbranner, som har fratatt en del bjørner leveområdene deres, som en medvirkende faktor.
– I et forsøk på å kompensere for matmangelen beveger bjørner seg i økende grad inn i områder som benyttes av mennesker. Der blir møter uunngåelige, sier Koltsjin til CNN.
Koltsjin mener at å avlive aggressive bjørner i befolkede områder er et nødvendig nødtiltak. Men på lengre sikt vurderer han at en storstilt avliving av bjørner ikke vil redusere antall farlige hendelser. I stedet trekker han fram usikret matavfall som rotårsaken.
– Andre bjørner vil ta plassen til dem som blir drept i nærheten av søppelfyllinger. En omfattende og vilkårlig nedskyting av bjørner, midt i den nåværende hysteriske stemningen, vil etterlate seg skadde dyr som kan være livsfarlige, mener Koltsjin.
Bjørnegalle og labber
Leder for den russiske republikken Burjatia øst i Sibir og mot grensa til Mongolia, Aleksej Tsydenov, har trukket fram krigen i Ukraina som en del av forklaringen. Ifølge RBC 8. november sier han at færre jegere er tilgjengelige fordi en del av dem «har dratt for å forsvare fedrelandet».
Han henviser dessuten til redusert kinesisk etterspørsel etter bjørnegalle og labber, noe som har gjort det mindre lønnsomt å jakte bjørn. Også Tsydenov mener at dårlig mattilgang og skogbranner er blant de medvirkende årsakene.

Russiske myndigheter anslår brunbjørnbestanden til å bestå av rundt 308 000 dyr, noe som er mer enn dobbelt så mange som estimatet for 1990. Men en rekke eksperter karakteriserer datagrunnlaget som for svakt til å beregne antall bjørner på en pålitelig måte.
Blant dem er Darja Sjpiljonok, som leder et prosjekt om sameksistens med bjørn på Kamtsjatka. Hun sier til Forbes Russland at sviktende finansiering har hindret tellinger av bjørn på halvøya gjennom mange år.
Får penger for å avlive
Myndighetene har møtt bjørnesituasjonen med fellingslag i offentlig regi og økonomiske incentiver for private jegere.
Ifølge Babr24s oppdatering 11. november er 1192 brunbjørner avlivet i Krasnojarsk-regionen i år. I Burjatia var 509 bjørner felt per 8. november, opplyser den regionale statlige TV-kanalen GTRK Burjatia. Godtgjørelsen er økt til 15 000 rubler per bjørn, noe som i reine tall tilsvarer rundt 1700 norske kroner. Hva summen reelt sett er verdt gitt kjøpekraften i området, skal Rovdyr.org ikke begi seg ut på å mene noe om.
Den russiske jeger- og fiskerorganisasjonen Rosokhotrybolovsoyuz ønsker å gjøre bjørnejakt mer tilgjengelig for den gjengse jeger.
I et brev til naturminister Aleksandr Kozlov foreslår organisasjonen blant annet å forlenge jaktperioden til 28. februar og innføre kvotefri jakt på brunbjørn. Hensikten med lengre jakttid er at det skal bli mulig å gjennomføre hiuttak av bjørn. I dag kan bjørnejakt foregå fra 1. august til 31. desember i Russland, noe som er en føderal bestemmelse som kan begrenses av lokale og regionale myndigheter. Det er også tillatt med vårjakt fra 21. mars til 10. juni.
Rosokhotrybolovsoyuz ønsker også raskere behandling av fellingsløyver på farlige bjørner. Organisasjonen foreslår at bjørner som sannsynligvis utgjør en trussel mot menneskeliv, skal kunne avlives umiddelbart, og at fellingstillatelsen kan utstedes i etterkant.
Biologen Jekaterina Lobanova er kritisk til å bruke angrep på folk som en begrunnelse for hiuttak av bjørn. I en kommentar i The Moscow Times 2. november spør hun hvordan avliving av en bjørn på hiet langt unna bebyggelse skal forhindre at en annen bjørn angriper folk ved en søppelfylling.
Uro for at bjørner ikke går i hi
Antallet bjørneobservasjoner er ventet å synke etterhvert som bjørnene går i hi. Samtidig uttrykker kilder bekymring for dyr som ikke har opparbeidet nok kroppsfett før vinteren.
Semjon Dopler ved naturforvaltningen i Novosibirsk-regionen uttalte ifølge Gazeta.ru i oktober at en del bjørner kan ende opp med å unngå higang og fortsette å oppsøke mennesker. Han kunne likevel vise til tall som indikerer at omkring to tredeler av de skutte bjørnene hadde noenlunde tilstrekkelige fettreserver, uten at det framgår tydelig av artikkelen hva slags utvalg av felte bjørner det er snakk om.