SNÅSA. Årets beitesesong i Trøndelag har nok en gang vært preget av bjørneangrep i beiteprioriterte områder utenfor yngleområdet for bjørn i fylket.
Mattilsynet sendte forrige uke pålegg til ti sauebønder i Raubeinsætra saubeitelag og Skjækra sambeitelag om tidlig nedsanking. Mattilsynets vedtak innebærer at alle de om lag 1500 sauene som er sendt på beite i et område i Snåsa og Steinkjer kommuner i Trøndelag må være nede fra fjellet innen midnatt natt til 5. september.
Samtidig har Statsforvalteren i Trøndelag denne uka forlenget en skadefellingstillatelse på to bjørner i deler av Snåsa og Steinkjer kommuner. Det skjer at det første løyvet til å felle bjørn ble gitt i midten av juli.
Rovdyr.org har fått svar via e-post på et knippe spørsmål om saken fra Inge Erlend Næsset, som er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.
– Kort oppsummert: Hva er grunnen til at Mattilsynet har fattet vedtak om tidlig nedsanking?
– Mattilsynet fatter vedtak om tidlig nedsanking fordi vi mener det er nødvendig for å sikre at dyrevelferdsloven blir overholdt, svarer Næsset.
– I områdene der vi nå har fattet vedtak om tidlig nedsanking, er vi svært bekymret for velferden til beitedyra. Vi vurderer at lidelsene for sauene i beiteområdet er unødige, fortsetter han.
På det tidspunktet hvor Rovdyr.org var i kontakt med Mattilsynet, var det så langt i sommer funnet til sammen 44 sauer drept av bjørn som tilfører de to beitelagene.
– Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Statsforvalteren har gitt fellingstillatelse på de to bjørnene som herjer i området, og et kompetent fellingslag har forsøkt å felle bjørnene i over én måned uten å lykkes. Slik situasjonen er nå, er det ingen annen utvei enn å fjerne sauene fra området så raskt som mulig. Vi har avventet noe for å se om skadefellingen førte fram, men er kommet fram til at vi ikke kan vente lenger fordi situasjonen er akutt for beitedyra, skriver Nesset.
Den siste uka har det ikke blitt dokumentert bjørneskader på sau av noe særlig omfang i Snåsa. Onsdag 24. august er ett dyr tatt av bjørn, ifølge Rovbase.no.
Nesset understreker at det skal svært mye til før Mattilsynet fatter vedtak om nedsanking av sauene i et beiteprioritert område.
– Å ta dyra inn fra utmarksbeite er siste utvei. Det er både fordi det er et viktig velferdsgode for dyrene å få gå på utmarksbeite, og fordi dette skjer i et beiteprioritert område. Da er det i utgangspunktet bjørnen som skal fjernes for å beskytte sauene, skriver Nesset.
Søker om utsettelse
Tone Våg i Raubeinsætra saubeitelag i Snåsa forteller at de to dyreeierne i hennes beitelag kommer til å klage på vedtaket. De har ingen planer om å sanke ferdig innen den fristen som Mattilsynet har satt. I skrivende stund jobber beitelaget med en søknad om utsatt frist.
– Jeg reagerer med vantro og sinne. Dette er et maktovergrep. Vi har ikke kapasitet til å sanke sauene innen fristen, sier Våg til Rovdyr.org.
Vedtaket om tidlig nedsanking passer dårlig med tida for sommerens andre slått, hvor fôret som sauene skal spise gjennom vinteren skal høstes. Slåtten fortsetter fram mot helga.
– Jeg lurer på hva de ønsker å oppnå med et pålegg om å sanke alle sauene én helg før vi uansett skal starte sankinga. Vi kan ikke hente folk fra gata som ikke kjenner området eller dyra og bare be dem sette i gang, sier hun.
– Mattilsynet har satt en frist 5. september, og vi hadde uansett planlagt å sanke slik at alle dyra er i hus til 15. september, for da begynner fuglejakta i fjellet. Vi har også et veldig godt samarbeid med jegerne, som sier fra om de ser dyr vi ikke har fått sanket ennå. Etter en sommer som denne, hvor bjørnen har tatt en god del voksne sau, kan det fort bli slik at en del lam blir gående alene. De kan være vanskeligere å sanke, sier Våg.
Også i fjor var det bjørneskader på sau i Roktdalen, hvor Våg har sau og lam på utmarksbeite. Den gangen søkte Snåsa kommune om skadefellingstillatelse åtte ganger, og fikk like mange avslag, før det ble åpnet for å felle bjørnen 21. august i fjor.
For ett år siden var det Venstres Sveinung Rotevatn som var miljøstatsråd, og begrunnelsen for avslagene var at det er ei bjørnebinne som beveger seg inn og ut av yngleområdet for bjørn i Trøndelag. Forvaltningen ville skjerme binna mot uttak, blant annet fordi det nasjonale bestandsmålet for bjørn ikke er oppfylt. Binna er også i år dokumentert ved hjelp av DNA i Roktdalen. 27. august i fjor var det ikke binna som ble skutt, men en hannbjørn.
- Les også: Rovviltnemnda i Midt-Norge møtte Rotevatn om bjørnekonflikt: – Vi er enige om at vi er uenige
Siden da har en annen regjering tatt over, som har et uttalt mål om en mer restriktiv rovviltpolitikk. Ett uttrykk for den nye linja er at Klima- og miljødepartementet har gitt statsforvalterne beskjed om at terskelen for å gi skadefellingsløyve på bjørn «i områder med kjent forekomst av binne(r) skal senkes fra høy til midlere».
Våg viser til at Mattilsynet i vedtaket om tidlig nedsanking antar at tapene vil bli langt over fjorårets tap. Status 21. august i år er at 14 sauer er dokumentert tatt i Raubeinsætra beitelag. Samme dato i fjor var det dokumentert 33 kadavre, ifølge i beitelagets egen logg.
– I år har det vært skadefellingsmannskap ute lenge, som har fulgt i bjørnens spor dag ut og dag inn. Da er det veldig sannsynlig at de finner flere bjørnetatte dyr enn hva vi gjorde alene i fjor. Da er det flere dyr som blir dokumentert. Dette er ett av flere eksempler på sånt som vi skjønner, men som Mattilsynet ikke har noe begrep om, sier Våg.
– Hvis vi skal være mye folk ute for å sanke sauene, vil det gjøre det vanskeligere for skadefellingslaget å få felt bjørnen. Det blir fort til at vi kommer i veien for hverandre, sier hun.
Hvis alle skadevoldende bjørner i beiteområdene blir felt før 5. september, opphever Mattilsynet sitt vedtak om tidlig nedsanking.
Beitelagene har drevet utstrakt ekstra tilsyn med og uten kadaverhund og har en høy andel av dyr som går med radiobjeller. Skjækra sambeitelag har fått tilskudd til å vente med å slippe sauene på beite rundt to uker seinere enn normalt.
Utmattende byråkrati
Sauebøndene i Skjækra sambeitelag er ikke enig i Mattilsynets pålegg om tidlig sanking, men Peter Asle Mona kan fortelle at beitelaget han er medlem i er i gang med å sanke likevel. Når dyra vel er i hus, vil han klage på vedtaket.
– Vi er enige i den dyreetiske vurderingen, men er ikke på noen måte positive til at det er sauene som skal ut fra området. Mattilsynet kunne vært på bonden sin side og opplyst Statsforvalteren om at det er skadevoldende bjørner ute i et beiteprioritert område og be dem løse problemet – og å få bjørnen bort. Denne saken er ikke over den dagen sauene er nede fra fjellet. Det er Statsforvalteren som har forvaltningsansvaret for rovdyra, og når dette er et beiteprioritert område, skal det ikke være rovdyr her som utgjør et skadepotensial for sau, sier Mona.
I et intervju med Rovdyr.org tidligere i sommer oppfordret Mona politikere og forvaltning til å komme å hente bjørnene i beiteområdet selv.
– Bjørneangrepene er en enorm belastning for dyra og dessuten en stor psykisk påkjenning for beitebrukerne. Det er de forvaltende myndigheter som ikke gjør jobben sin, sier han.
Beiteområdene ligger langt unna bebyggelse og vei, og det tar opptil fire og en halv time å gå inn i de mest avsidesliggende delene av fjellbeitene. Mona har søkt om midler til å transportere mannskap med helikopter inn i beiteområdene. Det vil kunne effektivisere sankingen betraktelig. Uten helikopter blir det umulig å rekke fristen for sanking som Mattilsynet har satt, mener han.
– Nå har vi riktignok fått aksept for at det kan ta litt lengre tid, og vi har fått tillatelse til landing med helikopter i Skjækerfjella nasjonalpark, men jeg må sende søknader til eller varsle Statsforvalteren, grunneieren Statskog, Snåsa fjellstyre, kommunen, Politiet, og to reinbeitedistrikter. Det går helt vanvittig mye tid til hele prosjektet, og alt byråkratiet dreper gleden ved å produsere mat til det norske folk, sier Mona.
Han forteller at han har fått beskjed om at utgiftskompensasjonen han får til å dekke helikopterutgifter på rundt 30 000 kroner kan komme til å bli trukket fra den kompensasjonen han får for å ha dyra hjemme.
– Det kaller jeg ikke tilskudd, men et lån, og det kan jeg ikke godta. Satsen for å ha dyr hjemme er dessuten ikke justert for prisstigning på mer enn 20 år. Det blir helt feil om vi som blir utsatt for skaden skal dekke disse merkostnadene. De bør dekkes av dem som har ansvaret for at det er en skadevolder i beiteområdene. Det følger av vanlig norsk rettspraksis, sier Mona.
Mattilsynet frykter forverring
Avdelingsdirektør Næsset i Mattilsynet svarer på noen flere spørsmål.
– Også forrige sommer var det problemer knyttet til bjørn i samme områdene. Hvorfor ble ikke slikt vedtak fattet i fjor?
– Vedtakene vi nå har fattet, bygger blant annet nettopp på tidligere års erfaringer med tap og skader på sau forårsaket av bjørn, i tillegg til den akutte situasjonen vi nå står overfor. Vedtak om beiterestriksjoner i beiteprioriterte områder skal kun gis som en siste utvei. I dette området har mange sauer vært drept av bjørn over flere år. Tallene ligger nå allerede over fjorårets tall på samme tid. Erfaringsvis blir sauer drept så lenge bjørnen er i beiteområdet. Vi har også informasjon om at det nå sannsynligvis er flere bjørner i området. Vi frykter at situasjonen for sauene dermed ikke bare vil fortsette, men at den også vil forverres om og sauene ikke flyttes, svarer Næsset.
– Mattilsynet sendte varsel til beitebrukerne om mulig vedtak om tidlig nedsanking tidlig i august med varslet frist for sanking 15. august. Nå er det kommet et vedtak om tidlig nedsanking med frist ganske nært opp mot tida for ordinær sanking. Hvorfor har saksbehandlingen tatt såpass lang tid og hvordan vurderer Mattilsynet hensiktsmessigheten av tidlig nedsanking når det uansett ikke er så lenge til sauene normalt sett skulle vært sanket?
– Det skal svært mye til før Mattilsynet fatter vedtak om nedsanking av sauene i et beiteprioritert område. Å ta dyra inn fra utmarksbeite er siste utvei. Dette er en krevende sak, og alle parter er tjent med at grundige undersøkelser og vurderinger ligger til grunn når vi fatter et slikt vedtak. Vi har derfor gjort svært grundige vurderinger og hatt tett dialog med Statsforvalteren, svarer Næsset.
– Mattilsynet mener at situasjonen nå er alvorlig og akutt. Nedsanking av sauene er den siste utveien. Uten tidlig nedsanking eller en vellykket felling av bjørnene vil sannsynligvis mange flere sauer bli påført store lidelser, legger han til.
– Hvordan vurderer Mattilsynet risikoen for at skadefelling blir vanskeligere hvis sankinga må sette i gang nå?
– Skadefellinga har pågått i flere uker, og har vært og er krevende uavhengig av sanking. Sauene må tas ut av en akutt skadesituasjon.
– Beitebrukerne kan søke Statsforvalteren om økonomisk kompensasjon for tidlig sanking. I hvilken grad er kompensasjon som følge av tidlig nedsanking diskutert mellom statsforvalter og Mattilsynet i forkant av vedtaket?
– Vi har hatt kontakt med Statsforvalteren om kompensasjonsordningen for å sikre at vårt vedtak ivaretar retten til kompensasjon, forutsatt at vedtaket blir oppfylt. Ifølge Statsforvalteren har ingen av sauebøndene søkt om tilskudd for tidlig nedsanking, verken i fjor eller i år. De vil nå kunne søke om kompensasjon på grunn av Mattilsynets vedtak, svarer Næsset.