Mattilsynet ønsker flere forebyggende uttak av rovdyr i beiteprioriterte områder. Samtidig stiller tilsynet spørsmål om det er mulig å opprettholde utmarksbeite i dagens form i jerveprioriterte områder. Videre er Mattilsynet svært kritisk til at tamrein er en avgjørende del av livsgrunnlaget til jerv og gaupe i Nord-Norge.
Hvert år skriver Mattilsynet en rapport som oppsummerer fjorårets beitesesong og peker på risikoområder for dårlig dyrevelferd kommende sesong. Rapporten sendes til Landbruks- og matdepartementet.
Her følger et utdrag fra rapporten:
«I beiteprioriterte områder skal det, i samsvar med rovviltforliket, ikke være et skadepotensial grunnet rovvilt i området. Det skal heller ikke være nødvendig med vedtak om beiterestriksjoner. I rovviltprioriterte områder skal, i samsvar med rovviltforliket, produksjon basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak. Likevel ser vi uakseptabelt store tap til rovvilt i både beiteprioriterte og rovviltprioriterte områder hvert år. Dette gjelder både sau og tamrein.
Forskning viser at det eneste virkelig effektive forebyggende tiltaket er å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom.
Mattilsynet anser fortsatt tap av beitedyr til rovvilt som en viktig årsak til at et stort antall beitedyr blir drept, skadet, lider eller må avlives i løpet av eller etter beiteperioden. Noen regioner er mer utsatt enn andre, og lokalt kan rovvilt være den viktigste trusselen mot beitedyrene.
Mattilsynet mener med bakgrunn i dette at rovviltforliket ikke fungerer, og må evalueres av hensyn til dyrevelferden til beitedyra.»
- Hele rapporten kan leses her: BEITEDYRRAPPORT OPPSUMMERT 2022
I rapporten står det blant annet at samlet tap av sau og lam på landsbasis i utmarka var 70.078 dyr i 2022, noe som gir et tap på litt over fem prosent. Men Mattilsynet trekker særlig fram Nord-Østerdalen, Skjåk, Lesja, Mjøsområdet og Telemark som steder hvor en del beitelag rapporterer over 30 prosent totale tap og mer enn 45 prosent lammetap.
Tapene på landsbasis har gått jevnt ned de siste årene, men i fylkene nord for Trøndelag øker antall sau drept i utmarka, til tross for at antall dyr sluppet er blitt lavere.
For tamrein var det totale tapet 80.228 dyr, noe som utgjør 22 prosent. Tapet av reinkalv er på 41 prosent i driftsåret 2021/22. Tapene har variert betydelig fra år til år de siste ti årene. Andre faktorer, som beitekrise, spiller også stor rolle for overlevelsen til tamrein på beite.
Jerveprioriterte områder
Rovdyr.org har sendt en rekke spørsmål til Mattilsynet og fått svar fra Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for seksjon dyrevelferd på Mattilsynets hovedkontor.
– Mattilsynet skriver at «I forvaltningssonen for jerv er alle kjente forebyggende tiltak forsøkt med liten effekt, og beitedyra utsettes år etter år for svært høy risiko for uakseptabel dårlig dyrevelferd. Hvis den høye dødeligheten for dyr på beite likevel fortsetter, må kanskje beitebruken i den formen vi kjenner den i dag, opphøre i dette området». Forvaltningssonen(e) for jerv utgjør ganske store arealer i Norge og inneholder mange viktige beiteområder. Hvilke refleksjoner har Mattilsynet gjort seg om omfanget for husdyreiere og konsekvensene for samfunnet hvis beitebruken opphører i jerveprioriterte områder?
– Utmarksbeite gir dyrene gode muligheter til et fritt liv som dekker dyras naturlige behov for bevegelse og næringsinntak. Beitebruken legger også til rette for høsting av naturens ressurser og utøvelse av en tradisjonsrik måte å holde dyr på. Friheten har imidlertid sin pris for dyra, men fordelene oppveier et stykke på vei ulempene. Det er en viss grad av aksept for at beitedyra utsettes for naturen og den faren for belastning som det innebærer. Men det går en lovfestet grense mellom akseptabel og «unødig» belastning – også for beitedyr i naturen, svarer Laache.
– I rovdyrprioriterte områder er aksepten for belastning på grunn av rovdyrangrep lavere enn i beiteprioriterte områder, fordi nytteverdien av områdene som utmarksbeite er ansett som lavere. Det skal med andre ord mindre til før dyrevelferdsloven brytes. Dersom det viser seg at oppretthold av beitebruk i visse områder er over grensa for det lovlige, må det iverksettes tiltak som gjør at lovbrudd opphører. Mattilsynet har ikke tatt stilling til hvilke tiltak som kan være aktuelle og eventuelle konsekvenser. Hensikten med formuleringen i beitedyrrapporten er å være tydelig på de utfordringene vi ser, og at det er behov for tiltak, skriver seksjonssjefen.
Det gjeldende rovviltforliket ble vedtatt i Stortinget i juni 2011 og fikk tilslutning fra alle partier som da var representert i nasjonalforsamlingen.
– Mattilsynet etterlyser at rovviltforliket bør evalueres. Hvilke områder i Norge er det som særlig får Mattilsynet til å konkludere at forliket må evalueres?
– Rovviltforliket er politisk besluttet av Stortinget og det er opp til Stortinget å ta stilling til en eventuell evaluering av det. Mattilsynet har i sine interne retningslinjer lagt til grunn at totale tap på over 6 prosent for søyer, 15 prosent for lam og 10 prosent på besetningsnivå er uakseptabelt, og må vurderes i forhold til kravene i dyrevelferdsloven, svarer Laache..
– Flere medier har meldt at Mattilsynet ønsker en reforhandling (eller «skroting») av rovviltforliket til Stortinget, men når en leser beitedyrrapporten får man inntrykk av at rovviltforliket etter Mattilsynets oppfatning bør «evalueres». Er problemet, etter Mattilsynets syn, at politikken ikke etterleves etter intensjonen eller at den vedtatte politikken ikke gir god nok dyrevelferd?
– Rovviltforliket er vedtatt av Stortinget, og det er opp til Stortinget å ta stilling til om rovviltforliket skal evalueres eller endres. Mattilsynet har ikke ment noe annet enn at dagens praksis for å oppfylle dette rovviltforliket bør evalueres, fordi vi ser at det på enkelte områder ikke fungerer godt nok. Her er vi flere som har et ansvar for å følge opp, og dette ønsker vi en dialog om, svarer Laache.
– Vi er forpliktet til å drive en forvaltning i henhold til dyrevelferdslovens krav, selv om dette innebærer å fatte beslutninger som går på tvers av formål og forutsetninger i rovdyrforliket. Når en stor andel av beitedyra i et område jages, skades og drepes av rovdyr, blir løsningen i siste instans å fjerne beitedyra. Dersom dyreholderne ikke gjør det selv, må Mattilsynet fatte vedtak om nedsanking, fortsetter hun.
Tidligere statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen (Sp), uttalte overfor Rovdyr.org tidligere i juni at regjeringens mål er å gjennomføre det som står i rovviltforliket, og at diskusjoner om hvorvidt politikken fungerer godt nok bør komme i etterkant at rovviltforliket er blitt praktisert etter intensjonen over en viss tid.
Bjørn i Trøndelag
– Mattilsynet vedtok i fjor beiterestriksjoner overfor to beitelag i Snåsa og Steinkjer. Dette skjedde etter skader fra bjørn og til tross for at beiteområdene lå utenfor bjørneprioritert område i Trøndelag. Hvor relevant er det for Mattilsynet å i økende grad fatte vedtak om beiterestriksjoner?
– Vedtakene fra i fjor behandles fortsatt som klagesak i Landbruks- og matdepartementet. Avgjørelsen i denne saken blir viktig for å tydeliggjøre hvor grensa går for når Mattilsynet kan fatte vedtak. Men, generelt sett skal vi når det er nødvendig, bruke myndigheten i dyrevelferdsloven til å sikre at beitedyra får nødvendig beskyttelse mot rovdyr, skriver Laache.
Det var de to beitelagene Raubeinsætra saubeitelag og Skjækra sambeitelag som i fjor sommer ble pålagt tidlig nedsanking. Mattilsynets vedtak utløste kraftige protester fra sauebøndene lokalt og dessuten fra Norsk Sau og Geit, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Overfor Rovdyr.org kunne Mattilsynet i fjor høst forklare at de ønsket skadeforebyggende uttak av bjørn i området foran årets beitesesong.
– Mange reinbeitedistrikter rammes av store tap knyttet til rovvilt. I hvilken grad kan Mattilsynet fatte vedtak om beiterestriksjoner overfor reindrifta?
– I beiteprioriterte områder er utgangspunktet at alle andre mulige tiltak for å hindre rovdyrskade skal være utprøvd før beiterestriksjoner iverksettes. Både sauebønder og reineiere har plikt til å beskytte dyra sine mot rovdyr, dette gjelder både i beiteprioritert og i rovdyrprioritert område. Mattilsynet kan håndheve plikten overfor begge gruppene av dyreholdere. Det er noen andre hensyn som må vektlegges i saker om tamrein, men Mattilsynet kan fatte nødvendige vedtak også overfor reineiere, svarer Laache.
Beiteprioritert og kalvingsland
– Mattilsynet etterlyser flere forebyggende uttak for å forhindre dyrelidelser som følge av rovviltangrep. Hvilke deler av landet er det særlig at Mattilsynet ser for seg stor effekt av forebyggende uttak?
– I beiteprioriterte områder og kalvingsområder for rein er det særlig viktig å fjerne skadevoldende rovdyr og iverksette andre forebyggende tiltak. Dette er nødvendig for å gjennomføre rovviltforliket og unngå brudd på dyrevelferdsloven.
– I hvilken grad kan manglende forebyggende uttak i beiteområder påvirke vedtak om beiterestriksjoner?
– Rovviltforliket skal legge til rette for redusert tap av beitedyr til rovvilt og bedre dyrevelferd på beite. I dette ligger det en forutsetning om at rovdyr ikke skal utgjøre et skadepotensial i beiteprioriterte områder. Dersom rovvilt i slike områder tas ut, skal det heller ikke være nødvendig med vedtak om beiterestriksjoner, svarer Laache.
– Rovviltforlikets viktigste verktøy er å skille beitedyr og rovvilt i tid og rom gjennom geografisk differensiert forvaltning, noe som ikke har blitt gjennomført i samiske reinbeiteområder. Hva slags tiltak ser Mattilsynet for seg som kan motvirke lidelser for tamrein påført av rovvilt i et mulig nytt rovviltforlik?
– For tamrein virker det i praksis vanskelig å definere områder som beiteprioriterte, og vi ser at rovdyra eksisterer sammen med tamrein i områder der rovdyra ikke har særlig annet å jakte på enn tamrein. Mange i reindriftsnæringa tar beskyttelsesplikten på alvor. De er ute og passer på dyra og gjør tiltak, som for eksempel å gjerde inn dyra når de skal kalve. Men uten at rovdyr tas ut, kan disse tiltakene fort vise seg å være fånyttes. Ifølge dyrevelferdsloven må også reineierne da gå et skritt videre og holde tamreinen borte fra rovdyrområdene så mye som mulig, men dette kan i praksis være svært vanskelig å gjennomføre, skriver seksjonssjefen.
Andre årsaker
– I den offentlige debatten om høye stedvise tap av beitedyr til fredet rovvilt peker ulike aktører ofte på at mange beitedyr på landsbasis dør eller skades av andre årsaker enn fredet rovvilt. Hvilke tanker har Mattilsynet om dyrevelferdsbelastningen knyttet til fredet rovvilt versus belastningen som fanges opp av samlekategorien «andre årsaker»?
– Dyrevelferdsloven gjelder belastningen i forkant av at dyret eventuelt dør. Rovdyra skremmer, skader og dreper beitedyra på måter som påfører beitedyra store lidelser. Andre årsaker til at dyra skader seg og dør i naturen, påfører også lidelser. Etter dyrevelferdsloven teller lidelsen for hvert individ, og faren for lidelse må vurderes konkret i hvert beiteområde, svarer Laache.
Mattilsynet viser i sin rapport til en rapport fra Norsk institutt for naturforskning – «Gaupe og jerv i reinbeiteland» – som oppsummerer en studie som foregikk fra 2007 til 2014. Her framgår det at «Rein er klart den viktigste føden for både gaupe og jerv i Nord-Norge».
– I rapporten kommenterer Mattilsynet at det ikke er akseptabelt å fôre rovviltbestander med levende tamdyr. Kommentaren er knyttet til avviklingen av ordningen med omstillingstilskudd til annen landbruksvirksomhet for særlig utsatte småfebønder. Lengst i nord i landet kan ikke bestandsmålene for gaupe og jerv innfris uten at tamrein og bufe er en avgjørende del av livsgrunnlaget til rovdyra. Hva er Mattilsynets prinsipielle syn på at tamrein og bufe brukes som grunnlag til å opprettholde rovviltbestander i de nordligste fylkene?
– I henhold til dyrevelferdsloven § 14 er det forbudt å bruke levende dyr som fôr. Det er også i strid med dyrevelferdslovens § 3 som sier at dyr har egenverdi, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger, samt § 23 om dyrs levemiljø. Det er et prinsipielt skille mellom hold av eide dyr, og det livet ville dyr lever i naturen. Det er uansett ikke akseptabelt at eide dyr lider og dør som en del av «naturens gang». Rovviltbestanden må etter Mattilsynets syn være bærekraftig uavhengig om det finnes beitedyr eller ikke i området. Tamrein og sau kan og skal ikke være avgjørende for livsgrunnlaget til rovvilt. At rovdyra ikke har andre dyr å jakte på, er ikke et relevant hensyn i vurderingen av om belastningen for beitedyra er «unødig» etter dyrevelferdsloven § 3, skriver Laache.